Roskilde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Roskilde
Roskilde
Roskilde domkirke sett fra Roskilde Fjord.

Våpen

LandDanmark Danmark
RegionRegion Sjælland
KommuneRoskilde kommune
GrunnlagtUkjent, før 980
TidssoneCET
Befolkning48 186 (2013[1])
Høyde41 meter
Politikk
BorgermesterJoy Mogensen (S) 2014–2017 [2]
NettsideNettside

Roskilde ligger i Midtsjælland og er en av Danmarks eldste byer, med en beliggenhet ut mot den sydøstlige delen av Roskilde Fjord. Den er hovedby for Roskilde kommune midt mellom København, Ringsted, Holbæk og samtidig den 10. største byen i landet med 48 186 innbyggere (2013). Byen tilhører Region Sjælland.

Med sin infrastruktur er byen et regionalt knutepunkt og har vært det siden 1700-tallet med anleggelsen av Roskildevej i 1770–1776, innvielsen av Vestbanen i 1847 og senest anleggelsen av Holbækmotorvejen i 1960-årene og Roskilde lufthavn i 1970-årene.

Byen er særlig kjent for Roskilde domkirke, Vikingskipsmuseet og Roskilde-festivalen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før byen Roskilde ble anlagt fantes det et herredsting på samme sted. Det er ennå ikke funnet arkeologiske beviser på når byen ble grunnlagt, men ifølge Adam av Bremen og Saxo Grammaticus kom Harald Blåtann980-tallet reisende fra Jelling til Roskilde, hvor han bygget en kongsgård og en kirke (på stedet hvor Roskilde domkirke nå står). I denne kirken ble Blåtann senere begravet og Roskilde ble i første omgang bygget opp rundt denne trekirken. Saxo angir også en tidligere sagnkonge, Ro eller Roar, som byens grunnlegger. Dette kan da forklare opphavet til byens navn.

Byens beliggenhet, midt på Sjælland og helt ned til Roskilde fjord (dengang en del av Isefjorden), var svært sentral og førte til at mange flyttet hit. I år 1014 ble Svein Tjugeskjegg begravet i den samme kirken han selv hadde bygget.

I 1020 ble byen bispesete. Dette gjorde Roskilde til kirkens viktigste by i Danmark. Under Knut den store var det planer om at byen skulle være erkebispesete, men denne tittelen gikk i stedet til Lund i 1104. Absalon sto i spissen for byggingen av en teglstenskirke i 1170 som senere skulle bli til Roskilde Domkirke. De senere biskoper, alle av Absalons Hvide-slekt, fortsatte utviklingen av kirkebyggingen. Hele 12 kirker ble oppført de neste år, samt en del klostre:

  • Kirker: Alle Helgens, Sankt Budolfi, Sankt Dionysii, Sankt Hans, Sankt Laurentii, Sankt Mikkels, Sankt Mortens, Sankt Nicolai, Sankt Olai, Sankt Paul, Sankt Peder og Vor Frue.
  • Klostre: Gråbrødre, Sankt Agnes, Sankt Clara, Sortebrødre og Vor Frue.

Omkring 1150 oppførte Svein Grathe Sankt Jørgensbjerg kirke og Sankt Ibs kirke, utenfor byens voller.

Disse kirkene og klostrene preger den dag i dag fortsatt vei- og stednavnene i de gamle delene av Roskildes indre by.

I 1268 fikk byen kjøpstadsrettigheter. Byen var på dette tidspunkt fremdeles sannsynligvis den største og viktigste byen i Danmark.

Helt frem til 1443 forble byen Danmarks hovedstad og hjemsted for konger og biskoper. Etter hvert forvitret imidlertid byens dominans hurtig. Under reformasjonen, da den katolske kirke gikk under i Danmark, forsvant den siste rest av større betydning for den tidligere så store byen. Likevel fortsatte bruken av Roskilde Domkirke som begravelsessted for konger og dronninger.

I løpet av 1600-tallet ble byen plaget av den landsdekkende pesten, de dansk-svenske kriger og en rekke ødeleggende branner. I løpet av 1700- og 1800-tallet reiste byen seg likevel i en viss forstand. Byen ble i 1835 valgt som hovedsete for Den Sjællandske Stænderforsamling.

Roskilde stasjon – oppført 1847

I 1847 åpnet Danmarks første jernbanestasjon i Roskilde. Den 26. juni samme år foretok det første danske tog sin jomfrureise, fra København til Roskilde. Byen vokste deretter – som andre danske byer – kraftig under industrialiseringen, og er i dag Danmarks 10. største by.

I 1955 ble motorsportsbanen Roskilde Ring åpnet. På denne banen ble 85 motorsportsarrangement avholdt frem til den ble stengt i 1968 på grunn av støyplager. To ganger ble det avholdt konkurranser i kategorien Formel 1, og banen var et sentrum for banebasert motorsport på Sjælland.

Vikingskipsmuseet ble åpnet i 1969, og ble kraftig utvidet i 1997.

I begynnelsen av 1970-tallet ble byen kraftig utvidet som kulturby: I 1971 ble den første Roskilde-festivalen avholdt, og samme år ble Roskilde Amtgymnasium innviet. Roskilde Universitet (RUC) ble grunnlagt i 1972, i 1973 åpnet flyplassen og i 2000 åpnet storsenteret Ro's Torv .

Kultur[rediger | rediger kilde]

Roskilde domkirke[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Roskilde domkirke

Roskilde domkirke og Det gule Palæ (Bispegården).

Byens største attraksjon er Roskilde domkirke, som var den eneste domkirken på Sjælland frem til det 20. århundre. Domkirken er fra tidlig middelalder og i gotisk stil, og er gravplass for en lang rekke danske konger og dronninger. En del kongelige begravelseskapeller har blitt føyet til bygningen opp gjennom årene, noe som har endret bygningens fremtoning.

I 1995 ble domkirken tatt opp på UNESCOs Verdensarvliste på grunn av sin utsøkte arkitektur, kunstneriske utsmykking og sin historiske betydning.[3]

Domkirken er en vesentlig turistattraksjon sammen med Vikingskipmuseet og besøkes årlig av flere enn 115 000 turister.

Roskilde-festivalen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Roskilde-festivalen

I Roskilde har Roskilde-festivalen blitt avholdt årlig siden 1971. Festivalen har over 100 000 besøkende årlig, og er med dette Nord-Europas største musikkfestival.

I kraft av festivalens betydning innen dansk musikk er det besluttet å bygge Danmarks Rockmuseum i byen. Museet er planlagt åpnet i midten av 2015.[4]

Andre severdigheter[rediger | rediger kilde]

I tillegg til ovennevnte attraksjoner har Roskilde flere museer. Museet for Samtidskunst ligger i Det gule palé ved siden av domkirken og åpnet i 1991.[5] Museet viser skiftende utstillinger av både danske og utenlandske kunstnere. Det har holdt til i Det gule palé siden det åpnet. Bygningen er tegnet av Laurids de Thurah og er fra 1733.[6]

Kjente personer fra Roskilde[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Danmarks Statistik: Tabel BEF44. (Besøkt 9. februar 2014)
  2. ^ Kommunalvalg i 2013 Arkivert 25 november 2013 hos Wayback Machine. fra Berlingske (Besøkt 9. februar 2014)
  3. ^ Roskilde Cathedral fra UNESCO (Besøkt 9. februar 2014)
  4. ^ Om Rockmuseet Arkivert 23 september 2015 hos Wayback Machine. fra Danmarks Rockmuseum (Besøkt 9. februar 2014)
  5. ^ Museet for Samtidskunst
  6. ^ Laurids de ThurahKunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]