Sankt Petri kirke (København)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 55°40′47,820″N 12°34′16,252″Ø

Sankt Petri kirke (København)
Sankt Petri Kirke (Nørregade).jpg
Område Københavns kommune
Beliggenhet

Sankt Petri kirke
55°40′48″N 12°34′14″E
Sankt Petri kirke
Altertavlen er et maleri av J.L. Lund skjenket av Vestindisk Kompagni i 1819. Rammen er tegnet av J.A. Meyer
Døpefont i bronse utført i 1830.

Sankt Petri kirke er en tyskspråklig kirke midt i København. Kirken er den eldste bevarte i Københavns indre by. Tårnet, midtskipet og koret stammer fra det 15. århundre. Kirken ligger på hjørnet av Nørregade og Sankt Peders Stræde i Latinerkvarteret.

Kirken, som i starten var en av de fire katolske sognekirkene i byen, ble i 1585 overdratt til den tyskspråklige menigheten i hovedstaden av kong Frederik II. Menigheten ble sannsynligvis grunnlagt ti år tidligere.[1] Kirken var et samlingspunkt for Københavns politiske, økonomiske, kulturelle og militære elite, som først og fremst benyttet seg av det tyske språk, på samme måte som hoffet. I gravkapellene ligger det mange kjente personligheter, som f.eks. Ernst Henrich Berling og Johann Friedrich Struensee. Med 3-årskrigen 18481850 som et uttrykk for den tiltakende spenning mellom dansker og tyskere, som var oppstått i tiårene før, mistet kirken sin spesielle betydning og dermed medlemmer, anseelse og økonomisk styrke.

I 1805 ble det av hygieniske årsaker forbudt å begrave mennesker innendørs i kirkebygningene. I Sankt Petri er det en gravhvelving, hvor de døde ikke går i oppløsning, og som en kuriositet sto denne tidligere alltid åpen. Forfatterinnen Friederike Brun forteller i sine erindringer fra 1824, Morgendrømmenes Sandhed, at hun som barn lekte med et barnelik som hadde ligget i hvelvingen i flere hundre år. Brun var datter av kirkens prest, Balthasar Münter, men historien kjennes ikke fra andre kilder. Imidlertid er det korrekt, at det er en gravhvelving i Sankt Petri, hvor de døde oppbevares.[2]

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Interiør med stolestader, lysekroner og orgel

Sankt Petri kirke var i middelalderen viet til Sankt Peter og nevnes første gang i 1304, men ble antakelig grunnlagt på 1200-tallet. Den første kirken brant i 1380, men ble kort etter gjenreist. De eldste delene av den nåværende kirkebygningen daterer seg til midten av 1400-tallet. Langhuset med tresidet avslutning inneholder deler av denne kirken fra rundt 1450, mens tårnets nederste avsnitt er fra ca. 1500. Etter reformasjonen ble sognet nedlagt og bygningen benyttet som kanon- og klokkestøperi.

Sankt Petri ble deretter satt i stand av byggmester Hans van Steenwinckel den eldre, som fullførte det påbegynte tårnet med en overetasje med blendingsgavl, som imidlertid ble erstattet med et spir på 1600-tallet.

I løpet av samme århundre ble kirken utvidet i to omganger. Med tilføyelsen av et nordre sideskip (hvor orgelet er plassert i dag) i 1631 og et søndre sideskip (hvor hovedinngangen er i dag) i 1634, skapte Christian IV den korskirken som i dag danner rammen om gudstjenesten. Allerede 60 år senere var imidlertid denne bygningen ikke stor nok til menigheten og under Christian V ble enda et nordre sideskip bygget til.

Under Københavns brann i 1728 brant kirken og interiøret gikk til grunne. Men kirkens murer sto igjen og byggmester J.C. Krieger kunne derfor relativt enkelt gjenreise gudshuset. I 1731 ble det satt opp en rikt uthugget barokkportal laget av billedhuggeren Diderik Gercken rundt hovedinngangen i søndre korsarm. Samme år ble kirken gjeninnviet. Tårnet fikk et lavt lanternespir, som i 175657 ble erstattet med det nåværende rokokkospiret tegnet av tømrermester Johan Boye Junge. Spiret overlevde Københavns bombardement 1807, som kirken slapp relativt lite skadet fra. Istandsettelsen av Sankt Petri etter angrepet ble påbegynt i 1815 under ledelse av J.A. Meyer og ble avsluttet året etter.

I årene 186566 gjennomgikk kirken en indre ominnredning ved arkitekt H.C. Stilling, som ga interiøret en atmosfære av nygotisk stil. I 1898 fikk korets to vinduer dessuten satt inn ruter av glassmosaikk laget av C.N. Overgaard, og i 191820 ble det satt inn ytterligere glassmosaikkruter i fjorten vinduer av Otto Linnemann fra Frankfurt am Main. Rutene ga kirkerommet et dunkelt preg.

I perioden 19942000 ble kirken restaurert av professor Hans Munk Hansen for Slots- og Ejendomsstyrelsen, og Stillings interiør forsvant. For å gjøre rommet lysere ble glassmosaikkene tatt ut og de oppbevares nå i kirkens arkiv.

Til gjeninnvielsen i 1731 skjenket geheimeråd Carl Adolph von Plessen Hendrik Krocks maleri, Kristus på Oliebjerget, til kirken som altertavle. Rammen er skåret av Friedrich Ebbisch. I kirkerommet finnes også et maleri av Himmelfarten fra 1732.

Den nåværende altertavlen er et maleri av J.L. Lund skjenket av Vestindisk Kompagni i 1819. Rammen er tegnet av J.A. Meyer, som også er mester for den samtidige prekestolen. Døpefonten i bronse er utført i 1830.

Gravkapellene[rediger | rediger kilde]

Gravkapellene av Hans van Steenwinckel den yngste bygget i årene 1681-83

Kirkens gravkammer inneholder mange gravkapeller og epitafier over tyske slekter. Her er bl.a. begravet:

På kirkegården (urtegården) utenfor ligger bl.a.:

Kirken i dag[rediger | rediger kilde]

I dag eier Slots- og Ejendomsstyrelsen, en styrelse under Finansministeriet, kirken. Menigheten har >900 medlemmer. Sammen med Sankt Petri Skolen og Sankt Petri Kulturcentrum utgjør kirken et sentrum for tysk kultur i København.

Kirken er en del av Folkekirken. Bygningen med omgivelser er fredet.[3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • H. W. Boldt (udg.): Sammlung der Privilegien, Gesetze, Verordnungen, Verfügungen und Bestimmungen, welche die deutsche Kirche und Gemeinde St. Petri zu Kopenhagen und deren Stiftungen, sowie Legate betreffen, Kbh. 1883
  • H. W. Boldt: Gesammelte Nachrichten zur Geschichte der deutschen evangelisch-lutherischen Sct. Petri Kirche zu Copenhagen. Eine Gedenkschrift zur Erinnerung an die 300jährige Jubelfeier dieser Kirche den 20. Februar 1875, Kbh. 1875
  • Bilder von der deutschen St. Petri Kirche und ihren drei Schulen, Kbh. 1918
  • Louis Bobé: Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen. Ihre Kirche, Schulen und Stiftungen MDLXXV-MCMXXV. Im Auftrage des St. Petri Kirchenkollegiums, Kbh. 1925
  • Jan Steenberg: Sankt Petri Kirke, i: Danmarks Kirker, del 1: København, bd. 1, Kbh. 1945-58, s. 229-452
  • Hans W. Praetorius: Aus der Geschichte des St. Petri Gemeindevereins 1872-1972, Kbh. 1971
  • Johannes Dose og Niels Hasselmann: St. Petri 1575-1975. 400 Jahre deutsche evangelisch-lutherische St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen, Kbh. 1975
  • Johannes Lehmann, P. H. Frosell og Hans W. Praetorius: Die St. Petri Schulen in Kopenhagen. Ihre 400-jährige Geschichte, Kbh. 1975
  • Jürgen Beyer og Johannes Jensen (red.): Sankt Petri Kopenhagen 1575-2000. 425 Jahre Geschichte deutsch-dänischer Begegnung in Biographien mit einem Beitrag von Hans Munk Hansen zur Restaurierung, Kbh. 2000
  • Jürgen Beyer: Gravmindevandring i Sankt Petri Kirke i København, i: Kirkehistoriske Samlinger 2013, s. 79–99
  • 400 Jahre königlicher Patron von Sankt Petri / 400 år kongelig patron for Sankt Petri, [Kbh. 2016]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jürgen Beyer og Johannes Jensen (red.): Sankt Petri Kopenhagen 1575-2000, Kbh. 2000, s. 7.
  2. ^ Claus M.Smidt: Hen over torv og gade (s. 138), forlaget Gyldendal, København 1996, ISBN 87-00-25216-6
  3. ^ Fredningssag / Petri Kirke fra Kulturarvsstyrelsen (besøkt 20. juni 2014)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]