Giuseppe Verdi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Guiseppe Verdi)
Hopp til: navigasjon, søk
Giuseppe Fortunino Francesco Verdi
Giuseppe Fortunino Francesco Verdi
Giuseppe Verdi by Giovanni Boldini.jpg
Giuseppe Verdi (1886), malt av Giovanni Boldini (Nasjonalgalleriet for moderne kunst i Roma)
FødtGiuseppe Fortunino Francesco Verdi
10. oktober 1813
Italia Roncole, Italia
Død27. januar 1901 (87 år)
Italia Milano, Italia
GravlagtCasa di Riposo per Musicisti
Ektefelle Margherita Barezzi (1836 - 1840)
Giuseppina Strepponi (1859 - 1897)
Yrke Komponist, dirigent, musiker
NasjonalitetDet første franske keiserdømme, Hertugdømmet Parma, Keiserdømmet Østerrike, Kongedømmet Italia
Medlem avKungliga Musikaliska Akademien
Utmerkelser
9 oppføringer
Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Sankt Stanislaus-ordenen, ridder av Æreslegionen, storkors av Æreslegionen, Civil Order of Savoy, Mecidi-ordenen, Q14865244, kommandørkors av Frans Josef-ordenen
PeriodeRomantikken
Sjangre/
former
Opera
Signatur
Giuseppe Fortunino Francesco Verdis signatur

Giuseppe Fortunino Francesco Verdi (født 10. oktober 1813, død 27. januar 1901) var en av de største italienske operakomponister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Roncole i hertugdømmet Parma, som da var okkupert av Napoléon Bonaparte, og flyttet i 1824 til Busseto, hvor han påbegynte sine musikalske studier med Ferdinando Provesi. Han komponerte en ouverture til Gioacchino Rossinis Il Barbiere di Siviglia, og flyttet til Milano, men fikk ikke plass på konservatoriet. Han hadde derfor private studier med Vincenzo Lavigna.

Komponist[rediger | rediger kilde]

Han fikk sitt gjennombrudd med librettoen til operaen Nabucco i 1842. I de neste fem år ble Verdi stadig mer berømt, først i Italia og Europa, og senere også i USA.

I perioden 1844–1850 skrev Verdi flere operaer, heriblant Ernani, Macbeth og Luisa Miller. Operaene ble gradvis mer og mer fyldige og orkestret fikk en større og kraftigere rolle. Hans inspirasjon kom først og fremst fra store operakomponister som Rossini, Mercadante og Donizetti. Verdi gjennomarbeidet sine librettoer meget omhyggelig. På slutten av denne perioden ble de største og mest populære Verdi-operaene uroppført, først og fremst Rigoletto, som ble oppført i Venezia. Senere, og med like stor popularitet, ble Il trovatore satt opp i Roma i 1853. Seks uker senere ble La traviata satt opp; den ble umiddelbart ikke vel mottatt, men etter en nyoppsetning året etter var også den en suksess.

I 1870 begynte Verdi å arbeide med verket Aïda, som fikk sin uroppføring i Kairo i slutten av 1871. Etter dette trakk Verdi seg tilbake fra operaskrivningen, og hans verker fra 1873 omfatter blant annet en strykekvartett og et rekviem over dikteren Alessandro Manzoni.

I 1879 ble Verdi oppfordret til å skrive nok en opera, Othello. Verdi brukte da mye tid på å revidere sine tidligere operaer, og Othello ble først ferdig i 1886. Verket ble uroppført i Milano i 1887. Verdis siste opera skulle bli nok en Shakespeare-historie; Falstaff, fra 1893.

Verdi mistet sin kone tidlig, og hans to barn døde i tidlig alder. Senere flyttet han sammen med en sangerinne, den ugifte tobarnsmoren Giuseppina, og følte seg fordrevet fra Busseto fordi hun ble så dårlig behandlet av lokalbefolkningen.[1]

Sine siste år tilbrakte Verdi som en rik og respektert mann i Milano. Ved hans død i 1901 ble han hyllet i Milanos gater av mer enn 28 000 mennesker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ranveig Eckhoff: Italienske hemmeligheter (s. 45-6)

Media[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]