César Franck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
César Franck
César Auguste-Jean-Guillaume-Hubert Franck
César Franck by Pierre Petit.jpg
FødtCésar Auguste-Jean-Guillaume-Hubert Franck
10. desember 1822[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LiègeRediger på Wikidata
Død8. november 1890[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
ParisRediger på Wikidata
Gravlagt Cimetière du MontparnasseRediger på Wikidata
Søsken Joseph FranckRediger på Wikidata
Utdannet ved Conservatoire de Paris, Conservatoire royal de LiègeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, organist, musikkpedagog, pianistRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongeriket Nederlandene (18221870), Frankrike (18701890)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen (1885)Rediger på Wikidata
Sjangre/
former
Opera, symfoni, klassisk musikk
InstrumentPipeorgel
IMDBIMDb

César-Auguste-Jean-Guillaume-Hubert Franck (født 10. desember 1822, død 8. november 1890) var en belgisk pianist, organist og komponist.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Franck ble født i Liège. Hans far hadde store ambisjoner for ham, og ville at han skulle bli konsertpianist.[trenger referanse] Han studerte ved konservatoriet i Liège før han begynte ved Paris-konservatoriet i 1837. I 1842 dro han tilbake til Belgia for en periode, men dro tilbake til Paris i 1844 og ble der resten av sitt liv.

Franck var en god pianist, og gjorde snart mange konsertturnéer. Likevel var det ved orgelet han skulle ha sin arbeidsplass, og han ble ansatt som organist i St. Clotilde-kirken i 1858, noe han fortsatte med til sin død. Fra 1872 og livet ut var han også orgelprofessor ved Paris-konservatoriet. Blant hans elever var Vincent d'Indy, Ernest Chausson og Henri Duparc. Som organist var han særlig kjent for sin store improvisasjonskunst, og det er på grunnlag av kun 12 større orgelverker at Franck av mange regnes som historiens største orgelkomponist etter Bach.[trenger referanse]

Mange av Francks verker utnytter en «syklisk form» (bruk av samme tema i flere satser av et verk).[trenger referanse] Hans musikk er ofte kontrapunktisk kompleks, med et harmonisk språk som er lett romantisk, med noe innflytelse fra Richard Wagner.[trenger referanse]

Francks berømmelse hviler i stor grad på noen få verker skrevet i hans senere år, særlig hans symfoni (1886–88), de «symfoniske variasjoner» for piano og orkester (1885), Preludium, koral og fuge for solopiano (1884) og en sonate for fiolin og piano (1886).[trenger referanse]

Det siste verket han fullførte (og et av hans største), er koral nr. 3, i a-moll. Franck døde i 1890 og ble gravlagt på Cimetière du Montparnasse i Paris.

I parken Square Samuel Rousseau i Paris er det et monument over Franck fra 1891 av Alfred Lenoir.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13894116f
  3. ^ a b Roglo, p=cesar;n=franck, César Franck
  4. ^ a b GeneaStar, César Franck, franckc

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Klauspeter Bungert: César Franck – die Musik und das Denken Das Gesamtwerk, neubetrachtet für Hörer, Wissenschaftler und ausübende Musiker. Mit einer allgemeinen Erörterung zum Ineinandergreifen von Form und klingendem Satz. Frankfurt am Main 1996, ISBN 3-631-30354-8.
  • Joël-Marie Fauquet: César Franck. Fayard, Paris 1999, ISBN 2-213-60167-4.
  • Peter Jost (Hrsg.): César Franck – Werk und Rezeption. Stuttgart 2004, ISBN 3-515-08265-4.
  • Lebrun, Eric: «César Franck», collection horizons, Paris 2012, ISBN 978-2-35884-021-7.
  • R. J. Stove: César Franck: His Life and Times. Lanham, Maryland 2012, Scarecrow Press, ISBN 978-0-8108-8207-2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]