Niccolò Paganini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Niccolò Paganini
Niccolo Paganini.jpg
Født 27. oktober 1782
Genova
Død 27. mai 1840 (57 år)
Nice
Gravlagt Villetta Cemetery
Yrke Komponist, fiolinist, gitarist
Nasjonalitet Italia
Utmerkelser Den gylne spores orden
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Nicolò (Niccolò) Paganini (født 27. oktober 1782 i Genova, død 27. mai 1840 i Nice) var en italiensk fiolinist, gitarist og komponist.

Han er en av de mest berømte fiolinvirtuosene. Nicolo Paganini komponerte sine stykker selv, hvorav de fleste var så teknisk vanskelige at det bare var han selv som kunne fremføre dem. Dette gjaldt også hans gitarstykker. I hans senere liv ble han bl.a. betegnet som «fiolinens trollmann». Mange trodde også at han fikk hjelp av høyere makter for å spille så bra.

Paganini var ikke bare fiolinist, men spilte også gitar, bratsj og cello.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Seks år gammel begynte Paganini å spille fiolin med faren, som snart ble overbevist om at sønnen hadde store musikalske begavelser. Farens mål var å utnytta sønnens talent økonomisk så snart det var mulig, og han skydde ingen midler for å forsere sin sønn frem til virtuosstadiet. Resultatet var at Paganini gjorde forbløffende store fremskritt på kort tid.

Musiker[rediger | rediger kilde]

Da NiccolòPaganini var åtte år komponerte han sin første fiolinsonate, og ni år gammel spilte han offentlig for første gang. Fire år senere gav Paganini en egen konsert i Genova og gjorde stor suksess.

I 1797 foretok han en konsertreise til Milano, Bologna og Firenze og ble mottatt overalt med stor beundring, takket være sin fenomenale spilleteknikk. I 1801 var Paganini på turne sammen med sin far i byen Lucca for å spille på en julefestival. Han gikk imidlertid fort trett av farens inngripender og foretrakk turnéer på egen hånd. Men friheten innebar risikoer. Han hadde en svakhet for alkohol og gambling. Bare 16 år gammel var han allerede en lidenskapelig hasardspillre. Han spilte bort innkomstene fra sine konserter og måtte til slutt pantsette sin fiolin dor å betale spilleskylden. Det var dette som fikk Niccolò til å returnere til Lucca fire år senere. Der ble han kammermusiker for Elisa av Lucca, søsteren til Napoleon. Dette yrket hadde han til 1809.

På begynnelsen av [800-tallet viet Paganini mye tid til gitarspill, noe som senere skulle prege hans fiolinteknikk; vanskelige og helt nye typer av pizzicato-, akkord- ob flageolettspill. Fra 1828 til 1836 turnerte han internasjonalt, og hans repertoar var hovedsakelig egne komposisjoner. De mest kjende er hans 24 capricer for solofiolin.

I 1828 reiste han på turneer over mesteparten av Europa.

Noe av det Niccolò Paganini ble kjent for var at han stemte om fiolinen sin mens han spilte. Noen ganger spilte han bare på én streng som han stemte om hele tiden. Andre ting folk var glad i med Paganini var at han hadde sterke personlige toner og simpelthen at han var veldig rask. I hans tid var det mange som så på Paganini som en fyr utenom det vanlige, det var derfor han fikk kallenavnet "Djevelens Fiolininist". Mange mener at han er historiens største og beste fiolininist.

Mange av dagens Rock-gitarister har Paganini som idol. En verdt å nevne er den svenske Yngwie Malmsteen.

Kjente verk[rediger | rediger kilde]

  • Variasjoner over God Save The King
  • 24 Capricci
  • Fiolinkonsert nr 1
  • Fiolinkonsert nr 2
  • Fiolinkonsert nr 3
  • Le Streghe (Heksedans)
  • Carnaval de Venezia ("Min hatt den har tre kanter" – Over en gammel europeisk folkemelodi.)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Tysk Wikiquote: Niccolò Paganini – Sitater
musikerstubbDenne biografien om en musiker er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.