César Cui

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
César Cui
Cui 1880s CuiIP 109 600.jpg
Født 18. januar 1835
Vilnius
Død 13. mars 1918 (83 år)
St. Petersburg
Ektefelle ukjent verdi
Utdannet ved Nikolajev ingeniørskole
Yrke
6 oppføringer
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Medlem av De Fem
Utmerkelser
12 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, 1. klasse av Sankta Annas orden, 2. klasse av Sankta Annas orden, 3. klasse av Sankta Annas orden, Order of the White Eagle, 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 4. klasse av Sankt Vladimirs orden, 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, 3. klasse av Sankt Vladimirs orden, 2. klasse av Sankt Vladimirs orden, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Sjanger opera

César Cui (Cesarius-Benjaminus, russisk Цезарь Антонович Кюи - Tsezar Antonovitsj Kjui, født 6. januarjul./ 18. januar 1835greg. i Vilnius, død 13. mars 1918 i St. Petersburg) var en russisk militæringeniør, komponist og musikk-kritiker.

Cuis far var fransk, moren litauisk. Da Cui tidlig viste interesse for musikk, fikk han musikkundervisning fra tiårsalderen. En av lærerne var den polske komponisten Stanisław Moniuszko.

I 1856 ble Cui kjent med Milij Balakirev, og inspirert av ham ble han med i De Fem, ei gruppe komponister som arbeidet for å fremme en russisk nasjonal musikkstil. Til å begynne med var Cui en heftig forsvarer av De Fems musikkestetikk, men distanserte seg seinere fra dem, og skrev til og med enkelte totalslakt av medlemmenes verk, eksempelvis av Modest Mussorgskijs opera Boris Godunov.

Til tross for at Cui forsvarte den nasjonale musikkstilen som De Fem arbeidet for, fulgte han i liten grad de direktivene han selv var en av talsmennene for, og benyttet bare sjelden karakteristiske russiske folkemusikalske trekk. Musikken hans klinger mer «vestlig» enn Pjotr Tsjajkovskijs, en komponist De Fem brukte som skrekkeksempel på vestlig musikk.

Cui skrev 15 operaer, men foretrakk miniatyrformatet, eksempelvis sanger og klaverstykker. En beundring for Robert Schumann kan spores, men Cuis musikk ligger ellers faretruende tett opp mot overflatisk salongmusikk. Han var den langt svakeste av komponistene i De Fem og blir knapt spilt.

Den skriveføre Cui var langt mer betydelig som musikk-kritiker, selv om ettermælet skjemmes av en aggressiv anmelderstil og en erkekonservativ musikkoppfatning. Som et eksempel på kritikk-stilen hans kan nevnes omtalen av den Aleksandr Glazunov-ledede uroppføringa av Sergej Rakhmaninovs Symfoni nr. 1 i d-moll 15. mars 1897. Cui skrev at dersom det finnes en konsertsal i helvete, og en komponist fikk i oppdrag å skrive en symfoni med de egyptiske plagene som tema, ja da ville dette verket fullt ut oppfylle oppdraget.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sigrid Neef: Die Russischen Fünf: Balakirew – Borodin – Cui – Mussorgski – Rimski-Korsakow. Monographien – Dokumente – Briefe – Programme - Werke. Verlag Ernst Kuhn. Berlin 1992 ISBN 9783928864046

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:César Cui – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons