Enrico Caruso

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Enrico Caruso
Lucia di Lammermoor (1908).

Enrico Caruso (født 27. februar 1873 i Napoli i Italia, død 2. august 1921 samme sted) var en italiensk operatenor. Caruso er en av de mest berømte operasangere i operaens historie.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Caruso stammet fra en fattig og barnerik damilie. Han var tredje av seks barn. (At det var 18 barn, er en skrøne. Moren fjorde det mulig for ham å få skolegang. Allerede som barn sang han i kirkekoret, der sognepresten straks la merke til hans sangstemme. Enrico fikk deretter privat sangundervisning lokalt. Han var fra 16-årsalderen elev til Guglielmo Vergine.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han debuterte ubemerket i Napoli i 1894 og sang deretter på mindre italienske scener til han fikk sitt store gjennombrudd på Teatro Lirico i Milano, der han medvirket i uroppførelsen av Umberto Giordanoa Fedora. Det ble begynnelsen til en kometkarriere som år 1900 førte ham til La Scala i Milano der han debuterte som Rodolfo i Giacomo Puccinis La Bohème (hvor han også gjorde sine første 20 innspillinger.), og til Covent Garden i London dar han sang hertugen i Giuseppe Verdis Rigoletto. Årene 18981902 sang han dessuten i blant annet i Sankt Petersburg i Russland, Buenos Aires i Argentina, Tyskland og i Paris i Frankrike.

Til USA[rediger | rediger kilde]

I 1903 dro han til New York for å synge med New York Metropolitan Opera, og begynte samme år med fonografinnspillinger for det store selskapet The Victor Talking-Machine Company. Begge disse samarbeidene fortsatte fram til 1920.

I New York var han den mest populære sangeren og fremtrådte i mer enn 600 forestillinger til han trakk seg tilbake i 1920. I 1917 gjorde han en større turné i USA.

Caruso sang ved urpremierene til blant annet Francesco Cilèas Adriana Lecouvreur (1902) og Puccinis La fanciulla del West og ved mange amerikanke førstegangsoppstillinger.

Enrico Carusos repertoar omfattet rundt 60 operaer; for det meste italienske, men han sang også på fransk og engelsk (med overtydelig italiensk aksent). Han hadde rundt 500 sanger på repertoaret, fra store klassiske verker til tradisjonelle italienske folkesanger og den tids populærmusikk. Han var en av de første store vokalistene til å gjøre mange innspillinger. Caruso og grammofonen gjorde mye for å promotere hverandre de første tiårene i det 20. århundre. Hans populære innspillinger og ekstraordinære stemme gjorde Caruso til en av sin tids største stjerner. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Annet[rediger | rediger kilde]

Enrico Carusos liv var emnet i en høyst fiktiv Hollywood-film, The Great Caruso, i 1951.

Media[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Enrico Caruso – bilder, video eller lyd