Hopp til innhold

Enrico Caruso

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Enrico Caruso
FødtEnrico Caruso
24. feb. 1873Rediger på Wikidata
Provinsen Napoli (Kongedømmet Italia)[1]
Napoli[2]
Død2. aug. 1921[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (48 år)
Napoli (Kongedømmet Italia)[7][2]
BeskjeftigelseOperasanger Rediger på Wikidata
EktefelleDorothy Caruso[8]
FarMarcellino Caruso[9]
MorAnna Baldini[9]
BarnGloria Grazianna Victoria America Caruso
Enrico Caruso Jr.
NasjonalitetKongedømmet Italia
GravlagtItalia
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (1987)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Musikalsk karriere
PseudonymKaruzo, Enriko‏
SjangerOpera
InstrumentVokal
StemmetypeTenor
Aktive år18941921
PlateselskapVictor Talking Machine Company
IMDbIMDb

Enrico Caruso
Lucia di Lammermoor (1908).

Enrico Caruso (født 27. februar 1873 i Napoli i Italia, død 2. august 1921 samme sted) var en italiensk operatenor, og er en av de mest berømte operasangere i operaens historie.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Caruso stammet fra en fattig og barnerik familie. Han var tredje av seks barn. Moren gjorde det mulig for ham å få skolegang, og allerede som barn sang han i kirkekoret, der sognepresten straks la merke til hans sangstemme. Enrico fikk deretter privat sangundervisning lokalt. Han var fra 16-årsalderen elev til Guglielmo Vergine.

Han debuterte ubemerket i Napoli i 1894 og sang deretter på mindre italienske scener til han fikk sitt store gjennombrudd på Teatro Lirico i Milano, der han medvirket i uroppførelsen av Umberto Giordanoa Fedora. Det ble begynnelsen til en kometkarriere som i 1900 førte ham til La Scala i Milano der han debuterte som Rodolfo i Giacomo Puccinis La Bohème (hvor han også gjorde sine første 20 innspillinger.), og til Covent Garden i London der han sang hertugen i Giuseppe Verdis Rigoletto. Årene 1898–1902 sang han dessuten i blant annet i St. Petersburg i Russland, Buenos Aires i Argentina, Tyskland og i Paris i Frankrike.

I 1903 dro han til New York for å synge med New York Metropolitan Opera, og begynte samme år med fonografinnspillinger for det store selskapet The Victor Talking-Machine Company. Begge disse samarbeidene fortsatte fram til 1920.

I New York var han den mest populære sangeren og fremtrådte i mer enn 600 forestillinger til han trakk seg tilbake i 1920. I 1917 gjorde han en større turné i USA.

Caruso sang ved urpremierene til blant annet Francesco Cilèas Adriana Lecouvreur (1902) og Puccinis La fanciulla del West og ved mange amerikanke førstegangsoppstillinger.

Enrico Carusos repertoar omfattet rundt 60 operaer; for det meste italienske, men han sang også på fransk og engelsk (med overtydelig italiensk aksent). Han hadde rundt 500 sanger på repertoaret, fra store klassiske verker til tradisjonelle italienske folkesanger og den tids populærmusikk. Han var en av de første store vokalistene til å gjøre mange innspillinger. Caruso og grammofonen gjorde mye for å promotere hverandre de første tiårene i det 20. århundre. Hans populære innspillinger og ekstraordinære stemme gjorde Caruso til en av sin tids største stjerner. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Enrico Carusos liv var emnet i en fiktiv Hollywood-film, The Great Caruso, i 1951.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 56, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 11. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p41644.htm#i416434, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]