De Fem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

De Fem (også Den mektige håndfull, Den mektige lille gruppen ((russisk) Могучая кучка, Mogutsjaja kutsjka, «Mektige gruppe») er tilnavn på en gruppe fem nasjonalromantiske russiske komponister, som foruten initiativtakeren Milij Balakirev, besto av Alexander Borodin, César Cui, Modest Mussorgskij og Nikolaj Rimskij-Korsakov.

Historikk og målsetning[rediger | rediger kilde]

Balakirev traff Mikhail Glinka i St. Petersburg 1855, og inspirert av ham begynte han arbeidet med å skape en nasjonal russisk musikk. Han samlet likesinnede komponister rundt seg, og fra 1856 til 1870 samarbeidet De Fem om sitt felles mål.

Mens flere av tidas store russiske komponister orienterte seg mer mot vestlige forbilder, eksempelvis Pjotr Tsjajkovskij og Sergej Rakhmaninov, ønsket De Fem å markerte avstand mot dem og mot all vestlig musikk, i særdeleshet den italienske. På et vis kan man si at De Fem var ei grein av den nasjonalromantiske bevegelsen i Russland, med Abramtsevokolonien og den russiske nasjonale arkitekturbevegelsen som paralleller innen billedkunst og arkitektur.

I mai 1867 skrev kritikeren Vladimir Stasov artikkelen Herr Balakirevs slaviske konsert om en konsert gitt for en delegasjon besøkende slavere til den «Pan-russiske etnografiske utstilling» i Moskva. Det ble spilt verk av fire russiske komponister: Glinka, Dargomyzjskij, Balakirev og Rimskij-Korsakov.[1] Artikkelen sluttet med følgende erklæring:

«Måtte Gud sørge for at våre slaviske gjester aldri glemmer dagens konsert; måtte Gud sørge for at de for alltid vil minnes hvor mye poesi, følelse, talent og intelligens som denne lille, men allerede mektige håndfull russiske musikere innehar.»[2][3]

Stasovs betegnelse, «den mektige håndfull», ble latterliggjort av bevegelsens fiender i musikkonservatoriets akademiske sirkler, det Russiske Musikalske Samfunn og deres støttespillere i pressen. Medlemmene svarte trossig ved å bruke navnet selv.[3] Uttrykket «De Fem» bruke de derimot ikke, og de ble heller aldri kalt det i Russland.[4] I sine memoarer kaller Rimskij-Korsakov gruppen vanligvis «Balakirevs sirkel» og iblant «den mektige håndfull», noen ganger i en nedsettende tone.

Det russiske ordet «kutsjka» gav opphav til begrepet «kutsjkisme» og «kutsjkist», som kan brukes om gruppens artistiske målsetninger eller verk i tråd med gruppas idealer.

Navnet Les Six, som ble brukt om en enda løsere sammensatt gruppe franske komponister, er inspirert av «De fem».

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Med et mulig unntak for Cui fikk medlemmene av gruppen stor innflytelse på, eller underviste mange av de store etterfølgende russiske komponistene, som Aleksandr Glazunov, Mikhail Ippolitov-Ivanov, Sergej Prokofjev, Igor Stravinskij, og Dmitrij Sjostakovitsj.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Abraham, Gerald, Essays on Russian and East European Music: Vladimir Stasov, Man and Critic, Oxford: Clarendon Press, 1985, s. 112
  2. ^ "God grant that our Slav guests may never forget today's concert; God grant that they may forever preserve the memory of how much poetry, feeling, talent, and intelligence are possessed by the small but already mighty handful of Russian musicians."
  3. ^ a b Calvocoressi, M.D., Abraham, G., Master Musicians Series: Mussorgsky, London: J.M.Dent & Sons, Ltd., 1946, s. 178
  4. ^ Abraham, Gerald, The New Grove: Russian Masters 1: Balakirev, New York: W. W. Norton & Co., 1986, s. 86

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Victor I. Seroff: Das mächtige Häuflein: der Ursprung der russischen Nationalmusik. Atlantis, Zürich 1963

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]