Aleksandr Borodin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Aleksandr Borodin
Borodin.jpg
Født 12. november 1833
St. Petersburg
Død 27. februar 1887 (53 år)
St. Petersburg
Ektefelle ukjent
Utdannet ved Statsuniversitetet i St. Petersburg, Q4287701 (1850–1856)
Yrke
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Språk russisk
Medlem av De Fem
Sjanger opera, symfoni, kunstmusikk

Aleksandr Porfirjevitsj Borodin (Александр Порфирьевич Бородин) (født 31. oktoberjul./ 12. november 1833greg., død 15. februarjul./ 27. februar 1887greg.) var en russisk komponist, lege og kjemiker. Borodin var først lektor og siden professor ved Universitetet i St. Petersburg, og komponerte på fritida. Produksjonen er sparsom, noen symfonier og andre orkesterverker, litt kammermusikk og klavermusikk og en ufullendt opera, Fyrst Igor. Særlig strykekvartett nr. 2 er kjent.

Aleksandr Borodin pleier å regnes som tilhørende den nyrussiske skole eller som den også kalles: De Fem.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Borodin var uekte sønn av en georgisk fyrste. Han fikk farsnavn og etternavn etter fyrstens kammertjenere, noe som ikke var uvanlig den gang. Faren så til at Borodin fikk en god utdannelse, blant annet undervisning i piano, men det var innom kjemien han spesialiserte seg.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Borodin skrev en avhandling om arsenikk- og fosforsyre, og ble etterhvert professor i kjemi ved Sankt Petersburgs medisinske høyskole.

Borodin fikk ikke særskilte komposisjonsleksjoner før i 1863, da Milij Balakirev antok ham som elev. I 1869 dirigerte Balakirev Borodins første symfoni og samme år begynte Borodin på sin andre. Denne første symfoni var ingen suksess ved premieren, men Franz Liszt arrangerte en fremførelse av symfonien i Tyskland i 1880, noe som gjorde at Borodin ble kjent utenfor Russland. Det fortelles at Borodin og kjemikerkollegaen Dmitrij Mendelejev under studiebesøk i Tyskland reiste rundt og prøvespilte Johann Sebastian Bachs orgeler.

Det krevende yrket som kjemiker og professor gjorde at komponeringen gikk langsomt. Han komponerte mest i friperioder og når han var syk i hjemmet. Derfor ønsket hans musikalske venner ofte ham dårlig helse. I 1869 begynte Borodin å arbeide på operaen Fyrst Igor, som kan ses som en av hans mest karakteristiske komposisjoner. Her var det romantiske melodier kombinert med orientalske rytmer, for eksempel i de ofte spilte polovtsiske danser. Borodin skrev selv librettoen og dette betraktes i dag som et mesterverk i seg selv. Borodin var ikke ferdig med operaen ved sin død i 1887 (han døde under en ball av brusten kroppspulsåre). Fyrst Igor ble ferdigstilt av Nikolaj Rimskij-Korsakov og Aleksandr Glazunov. Glazunov komponerte blant annet hele overtyren.

Borodins strykekvartett nr. 2 ble skrevet til hustruen ved deres 25-års forlovelsesjubileum. Satsen Nocturne er særdeles romantisk og vakker, og den spilles ofte separat.

Som kuriosum kan nevnes at den parisiske gruppen Les Apaches lånte hovedtemaet i første sats av Borodins andra symfoni som sin signatur.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ernst Kuhn (red.): Alexander Borodin. Sein Leben, seine Musik, seine Schriften. Verlag Ernst Kuhn, Berlin 1992, ISBN 3-928864-03-3.
  • Volker Klimpel: Alexander Borodin – Arzt, Chemiker und Komponist. Zum 125. Todestags des Multitalents. I Chirurgische Allgemeine]]. 13. årgang., 5. hefte (2012)
  • Willem G. Vijvers: Alexander Borodin; Composer, Scientist, Educator. The American Book Center, Amsterdam 2013, ISBN 978-90-812269-0-5.
  • A. J. B. Hutchings (1936). «A Study of Borodin: I. The Man». The Musical Times. 77 (1124): 881–883. JSTOR 920565. doi:10.2307/920565. 
  • George B. Kauffman, Kathryn Bumpass (1988). «An Apparent Conflict between Art and Science: The Case of Aleksandr Porfir'evich Borodin (1833–1887)». Leonardo. 21 (4): 429–436. JSTOR 1578707. doi:10.2307/1578707. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]