Carl Maria von Weber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Maria von Weber

Carl Maria Friedrich Ernst, Freiherr von Weber (født 18. november 1786 i Eutin, Holstein, Tyskland, død 5. juni 1826 i London, England) var en tysk komponist, dirigent, pianist og kritiker, en av de første betydningsfulle komponistene fra romantikken.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Familien til moren, opersasangerinnen og skuespillerinnen Genovefa Weber, stammet fra Marktoberdorf i bayersk Schwaben; forfedrene på farssiden kom fra Stetten. Carl Maria von Weber Webers far Franz Anton von Weber, som antagelig på egen hånd hadde innført adelspredikatet von,[1] var offiser, embedsmann og kapellmeister. Han grunnla en skuespillertrupp og ble omreisende teaterdirektør.

Den unge Weber, fetter til Mozarts hustru Constanze, fikk sin første og grunnleggende musikkundervisning i klaverspill, harmonilære og tonesats av kammermusiker Johann Peter Heuschkel, som var ansatt i kapellet til Hildburghäuser-hertugen Friedrich som organist, pianist og oboist. Blant Webers øvrige lærere var i München Johann Evangelist Wallishauser (kunstlernavn: Valesi; sang) og Johann Nepomuk Kalcher (komposisjon). Johann Michael Haydn, bror til Joseph Haydn, og den bereiste abbé Georg Joseph Vogler var hans viktigste mentorer under hans utdannelse til komponist og musiker.

Komponist[rediger | rediger kilde]

Webers verker, især hans operaer Der Freischütz, Euryanthe og Oberon, påvirket i stor grad utviklingen av den romantiske operaen i Tyskland. Han var også en innovativ komponist av instrumentalmusikk. Hans komposisjoner for klarinett, som innbefatter to konserter, en concertino, en kvintett og en duo concertante, blir fremført hyppig, mens hans pianomusikk – innbefattet fire sonater, to konserter og Konzertstück (Konsertstykke) i F-moll – påvirket komponister så som Frédéric Chopin, Franz Liszt og Felix Mendelssohn. Konzertstück førte til en ny konsertform med én sats i flere kontrasterende seksjoner. Liszt spilte ofte verket. Igor Stravinskij ble inspirert av verket i hans Capriccio for piano og orkester.

Webers bidrag til vokal- og kormusikk er også betydningsfull. Hans katolske, religiøse musikk, var svært populær på 1800-tallet i Tyskland, og han komponerte en av de tidligste sangsyklusene, Die Temperamente beim Verluste der Geliebten.

Webers orkestrering har også vært prissatt og etterlignet av senere generasjoner av komponister – Hector Berlioz refererte til ham flere ganger i hans Avhandling om Orkestrering, mens Claude Debussy sa at lyden av Webers orkester ble oppnådd gjennom granskningen av hvert instruments sjel.

Hans operaer påvirket verkene til senere operakomponister, spesielt i Tyskland, så som Heinrich Marschner, Giacomo Meyerbeer og Richard Wagner, så vel som flere nasjonalistiske 1800-tallskomponister, så som Glinka. Han har blitt hyllet av 1900-tallskomponister som Debussy, Stravinskij, Gustav Mahler, som fullførte Webers uferdige komiske opera Die drei Pintos og lagde revisjoner av Euryanthe og Oberon, og Paul Hindemith, komponisten av den populære Symfoniske Metamorfoser over Tema av Weber.

Weber var også musikkjournalist, og var interessert i folkemusikk, og lærte litografi for å gravere sine egne verker.

Liv[rediger | rediger kilde]

Weber var fetter av Mozarts kone Constanze. Han studerte i Salzburg med Michael Haydn, i München og i Wien med Joseph Haydn og Abbé Vogler.

I 1804 ble han kapellmester i Breslau. Mellom 1813 og 1816 var han operadirektør i Praha, fra 1816 kongelig kapellmester ved operaen i Dresden. Han ble 1817 gift med sangerinnen Caroline Brandt.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Klarinettkonserter
    • Konzert für Klarinette und Orchester Nr. 1 f-moll op. 73
    • Konzert für Klarinette und Orchester Nr. 2 Es-dur op. 74
    • Quintett B-dur für Klarinette und Streichquartett op. 34
    • Konzertino in C-moll op. 26
    • Gran Duo Concertante op. 48

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Friedrich Hefele 1926

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]