Modest Musorgskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Modest Musorgskij
Musorgskiy.jpg
Født 21. mars 1839
Q4214859
Død 28. mars 1881 (42 år)
St. Petersburg
Utdannet ved Kvaleriskolen Nikolajevskoje
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Medlem av De Fem

Modest Petrovitsj Musorgskij (russisk Модест Петрович Мусоргский, født 9. marsjul./ 21. mars 1839greg. i Karevo ved Pskov, død 16. marsjul./ 28. mars 1881greg. i St. Petersburg) var en russisk komponist som med sine verk fikk stor innflytelse på den videre utviklingen av russisk musikk.

Som de andre medlemmene av komponistgruppa «De Fem» arbeidet Musorgskij for å gi den russiske musikken et nasjonalt preg uavhengig av vestlige musikkformer. Mange av Musorgskijs hovedverk er inspirert av russisk historie, folklore og andre nasjonale temaer, som operaen Boris Godunov, det orkestrale tonediktet En natt på Bloksberg og klaversyklusen Bilder på en utstilling.

Musorgskij døde sterkt alkoholisert i en alder av 42 år. Han etterlot seg mange ufullendte verk.

Liv[rediger | rediger kilde]

Musorgskij ved kadettskolen (1856)

Musorskij ble født inn i en rik, adelig landeierfamilie som mente å kunne føre sin anehistorie tilbake til 800-tallskongen Rurik, grunnleggeren av det russiske riket. Da Musorskij var seks år fikk han pianoundervisning av moren, som var pianist. Han viste gode evner og kunne allerede tre år etter holde konsert for venner og familie med klaverkonsert av John Field og stykker av Franz Liszt. Da han var ti år gammel, ble han sammen med broren sendt til St. Petersburg for å gå på eliteskolen St. Peters skole. Mens han gikk på denne skolen, fikk han fortsatt pianoundervisning og kunne allerede som tolvåring publisere sitt første pianostykke.

I 1852 ble han tatt opp på kadettskolen i St. Petersburg og skulle slik videreføre familiens militære tradisjoner. Det var harde krav på denne skolen, og allerede nå begynte Musorgskij å utvikle noe som senere skulle bli et stort alkoholproblem. Han fortsatte å ta pianotimer, og en interesse for historie og tyske filosofer ble vekket. Han ble eksaminert i 1856, og ble tatt opp ved det mest prestisjefylte regimentet i den keiserlige hær. På denne tiden var Musorgskij en elegant, høflig og dannet offiser med utpreget kvinnetekke, som ikke gikk av veien for å briljere ved pianoet.

Aleksandr Borodin tjenestegjorde i det samme regimentet som Musorgskij, og de fikk umiddelbar kontakt. Musorgskij ble dessuten kjent med Aleksandr Dargomyzjskij, som sammen med Mikhail Glinka var en av de betydeligste komponistene i Russland som arbeidet for en musikk basert på folkelige russiske musikktradisjoner. Dargomyzjskij ble imponert over Musorgskijs talent, og gjorde det mulig for ham å nå ut til et større publikum. Dargomyzjskij presenterte også Musorgskij for en rekke russiske komponister, som Vladimir Stasov, César Cui og Milij Balakirev. Spesielt Balakirev fikk stor innflytelse på Musorgskij. Etter å ha fått noen måneders undervisning av Balakirev, trådte Musorgskij i 1858 ut av offiserstanden, og konsentrerte seg om musikken.

Virke[rediger | rediger kilde]

I 1859 fikk den 20 år gamle Musorgskij verdifull teatererfaring ved å delta i arbeidet med oppsetningen av Glinkas opera Et liv for en tsar. Her ble han kjent med Anatolij Ljadov, som han også besøkte i Moskva etter å ha uttrykt en kjærlighet til «alt russisk». Likevel var musikken han skrev på denne tiden sterkt preget av utenlandske forbilder.

Da livegenskapet ble opphevet i Russland 1861 mistet familien grunnlaget for sin velstand, noe som satte Musorgskij under et større press. Han frigjorde seg fra Balakirev og konsentrerte seg om selvstudier. I 1863 begynte han på den ufullførte operaen Salammbô, basert på en roman fra 1862 av Gustave Flaubert, men gav opp dette prosjektet i 1866. Han var nå bosatt i St. Petersburg der han livnærte seg som offentlig tjenestemann. Han bodde i et kollektiv hvor også den politiske diskusjonen var sentral. Han ble kjent med skriftene til den revolusjonære Nikolai Černyševskij. Musorgskij ble mer og mer tiltrukket av idealet om «artistisk realisme» og fikk et større fokus på de svakere gruppene i samfunnet.

I 1865 døde moren og Musorgskij fikk det første alvorlige sammenbruddet som følge av sitt alkoholmisbruk. Samtidig skrev han sine første «realistiske» sanger. I 1867 fullførte han tonediktet En natt på Bloksberg.

Dette ble innledningen på Musorgskijs beste og mest produktive år. I 1868 skrev han elleve scener på en opera basert på Nikolaj Gogol komedie Zhenitba («Giftemålet»). Ambisjonen var å bringe den folkelige dagligtalen inn i musikken, men han måtte gi opp dette prosjektet. I stedet ble han oppmuntret til å skrive en opera basert på Boris Godunov. Han fullførte verket året etter, mens han arbeidet som tjenestemann i Skogsdepartementet. Versjonen ble refusert i 1871, angivelig fordi den manglet en tydelig primadonna-rolle, og Musorgskij gikk i gang med å revidere operaen.

En periode bodde Musorgskij sammen med Nikolaj Rimskij-Korsakov, og samværet med ham kan ha gitt god inspirasjon, ihverfall gikk den nye versjonen langt utover de etterspurte endringene. Den nye versjonen ble akseptert, og tre utdrag oppført i Mariinskijteateret i 1873. Februar året etter ble operaen oppført i sin helhet, og ble en stor publikumssuksess.

Musorgskij var nå på høydepunktet av karrieren, men mistet snart flere av vennene han hadde støttet seg til: Gruppen «De Fem» gikk i oppløsning da medlemmene valgte ulike kunstneriske veier, vennen Arsenij Goleniskjev-Kutuzov, som skrev diktene til sangsyklusene Bez Solntsa («Uten sol») og Pesni i plyaski smerti («Dødens sanger og danser»), giftet seg, og hans gode venn, maleren og arkitekten Viktor Hartmann, døde i 1873.

Ilja Repins kjente portrett av Musorgskij, malt på sykehuset i dagene 2.–5. mars 1881, bare tre uker før Musorgskij døde
Musorgskijs grav i Tikhvin gravsted i St. Petersburg

På denne tiden ble ekstrem oppførsel ansett som en protest og opposisjon mot det etablerte, blant annet var et høyt alkoholkonsum idealisert som et folkelig russisk særtegn. Musorgskijs alkoholisme ble verre, men han klarte å holde det kreative arbeidet oppe noen år til. Som et minne om Hartmann skrev han klaversyklusen Kartínki s výstavki – Vospominániye o Víktore GártmaneBilder på en utstilling – til minne om Viktor Hartmann»). Verket ble senere orkestrert av flere, Maurice Ravels versjon fra 1922 er den mest kjente. I 1971 gjorde den britiske progrockgruppen Emerson, Lake & Palmer musikkstykket kjent for et nytt publikum med albumet Pictures at an Exhibition.

Musorgskij begynte på den komiske operaen Sorotsjinskaja jarmarka («Markedet i Sorotsjinetz»), basert på Gogols novelle med samme navn. Men til tross for at Musorgskij nå var kjent og etterspurt komponist, gikk det hurtig nedover med ham. Han var fortsatt avhengig av inntektene fra jobben som offentlig tjenestemann, og til tross for mye fravær holdt musikkelskende sjefer en beskyttende hånd over ham. Han fikk til og med lov til å dra på en tre måneders turné som akkompagnatør i 1879.

Men i 1880 måtte han slutte i offentlig tjeneste. En gruppe sørget for at han fikk et stipend for å fullføre Khovanstsjina, og en annen gruppe skaffet til veie finansiering til fullførelse av Markedet i Sorotsjinetz. Likevel maktet ikke Musorgskij å fullføre disse verkene. Rimskij-Korsakov fullførte Khovanstsjina og fikk det oppført i 1886 i St. Petersburg. Senere ble verket bearbeidet av Dmitrij Sjostakovitsj.

Tidlig i 1881 fikk Musorgskij fire illebefinnender etter hverandre og ble innlagt på sykehus. Få dager før han døde malte Ilja Repin et kjent portrett av ham. Virkningene av et langvarig alkoholmisbruk framgår tydelig på bildet.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Blant Musorgskijs mest kjente arbeider er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sigrid Neef: Die Russischen Fünf: Balakirew – Borodin – Cui – Mussorgski – Rimski-Korsakow. Monographien – Dokumente – Briefe – Programme – Werke. Verlag Ernst Kuhn, Berlin 1992, ISBN 3-928864-04-1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]