Musikkinstrument

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et musikkinstrument er et objekt konstruert eller modifisert i det formålet å produsere musikk. Prinsipielt kan alt som produserer lyd og som til en viss grad kan kontrolleres av en musiker tjene som et musikkinstrument, og det finnes eksempler på at alt fra damplokomotiv og Hurtigruten er blitt brukt som musikkinstrumenter og i musikalske fremføringer. Dog oppfatter man normalt et musikkinstrument for noe som er skapt spesifikt for det formål å produsere musikk. Det akademiske studiet av musikkinstrumenter kalles organologi.

Musikkinstrumenttyper[rediger | rediger kilde]

Instrumenter er ofte delt inn etter måten de genererer lyd på:

  • Blåseinstrumenter genererer lyd når en bolk luft brukes til å vibrere deri. Frekvensen på den genererte bølgen er relatert til bolken med luft og formen på instrumentet, mens den genererte tonekvaliteten påvirkes av hvordan instrumentet er konstruert og dets kvalitet samt måten toneproduksjonen utføres. Gruppen deles inn i messing- og treblåseinstrumenter.
  • Perkusjon genererer lyd med eller uten pitch (tonefrekvens) når de slås på. Formen og materialet på den delen av instrumentet som slås på og formen på ressonansrommet, om deri, bestemmer instrumentets lyd.
  • Strengeinstrumenter genererer lyd når strengen blir plukket, strøket eller liknende. Frekvensen på den genererte bølgen (tonen) avhenger vanligvis av lengden på den vibrerende delen av strengen, massen, tensiteten av hver streng og festepunktene. Tonekvaliteten varierer med konstruksjonen av instrumentets ressonansrom.
  • Stemme, den menneskelige stemmen er et eget instrument. Stemmefunksjonen produserer motsatt av sangfunksjonen en lyd som det menneskelige øre ikke oppfatter som en spesifikk tonehøyde. En sanger genererer lyder når luftstrømmer fra lungene møter stemmebåndene i oscillasjon. Den grunnleggende frekvensen kontrolleres av stemmebåndenes tensitet og tonekvaliteten av formen på vokaltrakten. På denne måten kan en mengde forskjellige lyder skapes. Dog finnes det forskjellige anvendelser av tale i en musikalsk kontekst. Felles for de er at man anvender rytmiske fraseringer og metoder mer intensivt enn normalt i sang. Et eksempel på dette er rap.
  • Elektroniske instrumenter genererer lyd gjennom elektroniske midler. De etterlikner ofte andre instrumenter i deres utforming, spesielt tangentbrett.
  • Tangentinstrumenter er ethvert instrument som spilles med et klaviatur. Hver tangent genererer en eller flere lyder, da de fleste tangentinstrumenter har tilbehør; pedaler på piano, registertrekk på pipeorgel etc., for å manipulere disse lydene. De kan produsere lyd med luft (orgel), vibrerende strenger enten slått på (piano) eller plukket (harpsichord), av elektroniske midler (synthesizer) eller på annen måte. Til tider blir instrumenter som vanligvis ikke har tangentbrett, tilpasset med et, som for eksempel cembalo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Alle instrumenttypene foruten de elektroniske skriver seg tilbake til før den kjente historiske tiden, og er nevnt i gamle kilder som egyptiske inskripsjoner og i Bibelen. Siden den menneskelige kroppen kan generere både vokale og perkussive lyder, kan det ha vært det første instrumentet, eller kanskje ble de første perkusjonsinstrumentene funnet i stener og hule stokker. For eksempel er 9 000 år gamle benfløyter eller blokkfløyter funnet i kinesiske arkeologiske utgravninger. Det eldste kjente menneskeskapte instrumentet er en benfløyte fra «Divje babe I»-hulene i Slovenia, laget av neandertalerne rundt 45 000-50 000 år siden av ben fra hulebjørn.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

DigitaltMuseum: Søk: 'musikkinstrument'. DigitaltMuseum. Besøkt 13. juli 2012.