Kilden (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en ham av støv - - - Så dør det og går i glemme og blander sitt støv stille med jorden. Markus står det kanskje på brettet, hvad for en Markus var det?

åpningssetningen

Kilden, eller Brevet om fiskeren Markus er en roman av den norske forfatteren Gabriel Scott (1874 – 1958), først utgitt i 1918.

Boken er sammen med Det gyldne evangelium Scotts mest populære bøker.[1] Begge bøkene kan sees som fabler i livskunst, og skiller seg derved fra forfatterens øvrige, realistiske, forfatterskap.

Fiskeren Markus kommer flyttende til havna «det året som "Fiskeren" støtte på Tronderøiholmen». Han beskrives som «den kloke enfoldighet»,[2] og kan sitt om å livberge seg i skjærgården et sted i Blindleia, nesten et døgns rotur med fullastet vedpram fra Isefjær. Han kjenner fugl og blomster og gleder seg over skjønnheten rundt seg. Både fisk og hummer kan han få, ofte når ingen andre får noe. Boken forteller om Markus sine siste leveår. Han gjør seg ferdig med å bære stein og jord til en vakker hage øverst i bergskora han har satt opp huset sitt i. Så tenker han at det for ergerlig med all silda som kommer og går sin vei hver sommer, og begynner å knytte ei landnot. Den blir han ikke ferdig med.

Når dens tid her nede er omme, legger den atter støvet av og vender tilbake i det eviges favn.

Boka bidro sterkt til å befeste forfatterens ry som en av de beste skildrerne av Sørlandet på den tid.

Referanser[rediger | rediger kilde]