Fjøs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ku eter surfôr ( ensilert og nedsyret gress) låst til båsen i et fjøs i Allgäu sør i Tyskland. Fjøset har røranlegg for å føre melk fra kyrne til en større tank.

Et fjøs (fra «norrønt» fjós, «fe-hus») er en bygning som er oppført for å gi natte- og vinterly for husdyr eller rom i en driftsbygning som er innredet for dyra. Vanligvis er det storfe (kuer) i et fjøs og småfe (sauer og geiter) i saue- eller geitefjøs, mens hester plasseres i en stall. På de fleste andre språk har husrom for hester og andre husdyr samme betegnelse.

Kufjøs finnes i dag som to hovedtyper: det tradisjonelle båsfjøset og nyere lausdriftfjøs (løsdrift- eller bingefjøs). Etter 2024 vil det ikke lenger være lov å bruke båsfjøs, og om man bygger nytt i dag, må man bygge for lausdrift. Forskjellen på disse er at i et båsfjøs står kyrne stedbundet i en bås, mens i et lausdriftfjøs går kyrne forholdsvis fritt.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Fjøsstell i Värmland i Sverige 1911: budeiemelkekrakk melker kyrne mens ei jente måker kumøkk.
Bønder arbeider med melkemaskin og melkedunker i fjøs i Øst-Tyskland 1960
Bondegård med gammel båsfjøs med tårnsilo for silofôrEngeløya i Steigen i Nordland.
Fjøsstell ved Mære landbruksskole i Steinkjer
Moderne lausdriftfjøs i Selje i Sogn og Fjordane. Bygningen brukes til melkekyr. Utenfor ligger rundballer med surfôr.
Fra liggebåsavdelingen i norsk lausdriftfjøs med plass til rundt 120 melkekyr

Fjøset kunne enten være en selvstendig bygning eller det kunne være et rom for husdyr i en størredriftsbygning på en gård. I langhuset fra jernalderen var det slik at folk og husdyr på gården holdt til i samme hus, men i hver sin ende. Da skikken med å lafte tømmerhus kom til landet i middelalderen fikk gårdene mange hus, ett hus til hvert formål. Det kunne være et fjøs for storfe, et for sauer og et tredje for geiter. Møkka ble kastet ut gjennom en møkkaglugge utenfor fjøset. I dagens fjøs havner møkka enten i møkkakjelleren eller i en kum utenfor fjøset.

Fra opplysningstiden på slutten av 1700-tallet begynte den store landbruksreformasjonen med omlegging av norsk jordbruk fra sjølberging til salgsjordbruk. Det kom etter hvert en ny type bygninger på norske gårdstun, nemlig større sammenbygde driftsbygninger. Dette var en omlegging som foregikk gjennom hele 1800-tallet. Fjøset endret seg nå fra å være en selvstendig bygning til å bli et rom i en større driftsbygning. I slike bygninger er låve og fjøs under samme tak. Dette lettet transporten av dagsrasjoner med høy. I dag bygges det sjelden fjøs med låve.

I det moderne fjøset på 1800-tallet ble møkka sopt ned i ei renne som gikk til møkkakjelleren. Møkka ble tatt ut om våren og spredt på åkrene som gjødsel (hevd, hebd). I dag tynnes møkka ut og sprøytes ut som gylle (flytende blanding av naturgjødsel og vann).

Selve møkkarenna, gulvet bak dyrene, ble tidligere også kalt flor. I denne betydningen har ordet sammenheng med det engelske floor. Samme betegnelse ble også brukt om hele fjøsbygninger, for eksempel i sammenstillinger som sommerflor og saueflor.

Da det etter hvert også ble vanlig med utedo, ble gjerne dette også et lite rom ved siden av fjøsgangen, med nedløp til møkkakjelleren.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]