Veggedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Veggelus»)
Veggedyr
Veggedyr på menneskehud.
Nomenklatur
Cimex lectularius
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
veggedyr[1]
(veggdyr, veggelus)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenNebbmunner
FamilieCimicidae
Økologi
Habitat: i hus, soverom
Utbredelse: alle verdensdeler

Veggedyr (Cimex lectularius) tilhører gruppen Cimicidae og er en blodsugende tege. Det lever som parasitt og suger blod fra mennesker og har vært et kjent og plagsomt dyr for mennesker i alle tider.

Veggedyret var tidligere utbredt og en stor plage i mange områder av Norge. Det levde i sengehalm, på soverom i veggsprekker og lignende steder. Det meldes om øking av veggedyr i Norge og ting som reisevirksomheten til utlandet har bidratt til at veggedyret av og til blir med som blindpassasjerer.[1]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Veggedyr er ovalt og noe flattrykt. Det voksne veggedyret er omtrent 4-5 millimeter lang og 3 millimeter bred. Fargen er rødbrun, men når veggedyret nylig har sugd blod blir kroppen mørk av farge.

Veggedyr kan ikke fly, da det mangler vinger. Små vingeanlegg kan sees som to små «skjell».

Nymfene ligner de voksne dyrene, men er mindre.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Veggedyr er nattaktive og lever skjult om dagen. De gjemmer seg på baksiden av skap og bilder, i sprekker i panel og bak lister ved gulv, tak, dører og vinduer.

Veggedyret suger blod fra mennesker. Det finnes i varme strøk over hele jorden, i Norge og andre steder med en kald vinter er det avhengig av å leve innendørs. De voksne dyrene kan greie seg i flere måneder uten blod.

Omtrent slik som myggen, stikker veggedyret et tynt sugerør eller sugesnabel inn i menneskehuden for å suge blod. Oftest på steder som er udekket av klær, som på armer, bein og hals. Et voksent veggedyr bruker mellom 3-5 minutter på å suge et blodmåltid. Bakkroppen svulmer opp og blir mørk på farge, på grunn av blodet.

Veggedyr har en uvanlig form for indre befruktning, der hannen befrukter hunnen gjennom traumatisk inseminasjon. Hunnen er avhengig av et blodmåltid for å kunne legge egg. En hunn kan legge mellom 200-500 egg. Eggene festes til underlaget i dyrets gjemmested.

Veggedyr har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom fem hudskift (nymfestadier). Utviklingstiden fra egg til voksent insekt tar 2 til 12 måneder, avhengig av temperatur og tilgangen på blod. Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.

Parasitt[rediger | rediger kilde]

Veggedyr er blitt mer og mer vanlig i Norge idag. Skadedyrene var nesten utryddet på 1950-tallet, men fordi dyrene ble immune mot insektmiddel skjedde en stor økning av forekomsten som har fortsatt å øke de siste årene. Økt reisevirksomhet bidrar til at veggedyret kan bli med som blindpassasjer til Norge.

Veggedyret er en utvendig parasitt (ektoparasitt) på mennesket. Det er vanligvis i løpet av natten veggedyret oppsøker mennesket som sover. Noen får kraftig kløe og en rødlig flekk etter et veggedyrbitt. Andre merker knapt bittet i det hele tatt. Bittene kan ofte sees som flere små bitt i en rett linje på huden. Det er ikke bevist at veggedyret har noen betydning som sykdomsoverfører hos mennesker og dyr.

Forebygging[rediger | rediger kilde]

Har du vært et sted der det er, eller er mistanke om veggedyr, så ikke ta med bagasje inn der du bor. Vask alle klær, også de du har på deg, på 60 °C og legg resterende effekter i fryseboksen i minst et par dager til de er gjennomfrosne. Gjennomfør dette umiddelbart når du kommer hjem. Hvis dette ikke er mulig, unngå å ta ut klær før de skal til vask eller frys for å unngå spredning.

Bekjempelse[rediger | rediger kilde]

I motsetning til hva folk flest tror, har husrengjøring og hygiene lite eller ingen effekt på veggedyr da de utelukkende lever av å suge blod, og ellers lever svært beskyttet og bortgjemt. Men de er selvsagt lettere å finne om det er rent, da man lettere ser ting som ekskrementer og skall.

Veggedyr er nattaktive og lever skjult om dagen. Dersom det er veggedyr i soveværelset er det viktig å sjekke mulige gjemmesteder. Å lete etter veggedyr kan være tidkrevende. Ved å bruke insektgift på sprayboks (pyrethrum), kan veggedyret bli så plaget at det kommer ut fra sitt gjemmested. Insektmidlet kan også ta livet av veggedyret.

Veggedyrets aktivitet stopper etter hvert opp under 13-15 °C og under 10 °C legges ingen egg. Utsettes de for -18 °C i en time vil alle stadier dø. Veggedyret tåler heller ikke høye temperaturer, og alt ved 36-37 °C i fuktig luft vil mange dø. Den øvre temperaturgrensen de kan tåle er 44-45 °C. Alle stadier drepes ved å utsettes for 50 °C i et par timer.

Sterk oppvarming eller sterk nedkjøling av rom kan derfor brukes til bekjempelse av veggedyr. Merk at det gjerne må pågå over minst noen dager til en ukes tid for at temperaturen skal bli jevn. Gjøres det kun i ett rom, vil det også være fare for at veggedyrene sprer seg til nye rom og du dermed øker problemet. Tilstøtende rom bør derfor også behandles, selv om de ikke er infisert.

Pyretrum, permetrin og andre pyretroider kan også brukes til å utrydde veggedyrene. Behandling med pyretrum må ofte gjentas med en ukes mellomrom. 2-4 timer etter sprøyting kan rommene luftes ut og døde og forgiftede veggedyr kan støvsuges sammen. Reduser innånding av midlene ved bruk av munnbind (tørt). Kulde (fryserom, fryseboks) og varme (badstu) kan brukes til å drepe veggedyr i møbler og tøy. Vanlig isspray som kjøpes hos sportsbutikker kan også brukes til å fryse ned og drepe veggedyrene lokalt, når de finnes i mindre omfang. Husk å ventilere godt. Lokal bruk av dampdyser kan også brukes, men pass på at panel eller møbler tåler varmen.

Ved et omfattende og større angrep bør et skadedyrfirma kontaktes.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. august 2020. Besøkt 1. august 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]