Walter Scott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Walter Scott
Sir Walter Scott - Raeburn.jpg
Walter Scott malt av Henry Raeburn 1822
Født 14. august 1771
Skottland Edinburgh
Død 21. september 1832 (61 år)
Skottland Roxburgh
Gravlagt Dryburgh Abbey
Ektefelle Charlotte Genevieve Charpentier
Utdannet ved University of Edinburgh, Royal High School
Yrke Dramatiker, dikter
Nasjonalitet Storbritannia
Språk Engelsk
Medlem av Faculty of Advocates, frimureri, Royal Society of Edinburgh
Periode Romantikken
Sjanger Historisk roman, drama og lyrikk
Debut Translations and Imitations from German Ballads (1796).
Påvirket av Kong Jakobs Bibel, Dryden, Mackenzie
Påvirket Brontësøstrene, Balzac, Stevenson
Signatur
Walter Scotts signatur

Walter Scott (født 14. august 1771, død 21. september 1832) var en skotsk forfatter. Han regnes som grunnleggeren av den historiske roman, og hører i litteraturhistorien til romantikken. Bøkene hans ble svært populære. Den litterære stilen hans ble etterlignet av en rekke europeiske forfattere. Flere av Scotts romaner er filmatisert.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Walter Scott var opprinnelig utdannet jurist, og begynte å virke som advokat i 1792. Syv år senere ble han «sheriff-depute» (en skotsk dommer-tittel) i Selkirkshire. Etter å ha vært med på å stifte tidsskriftet Quarterly Review, giftet han seg og bosatte seg på godset Abbotsford House. Fra da av konsentrerte han seg om skrivingen, hvilket kom til å resultere i totalt 29 romaner. De første ble utgitt anonymt. Bøkene hans vakte snart internasjonal oppsikt, og ble beundret av så vel publikum som litterære kritikere.

Scott ble adlet i 1820. På tross av hans litterære suksess ble hans siste leveår preget av motgang. I 1826 ble han holdt ansvarlig for en enorm gjeld da et bokhandlerfirma han hadde vært involvert i, gikk konkurs. For å betale gjelden startet han en intens skrivevirksomhet. Arbeidspresset ødela helsen og Scott døde utslitt i 1832.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Helt fra ungdommen av næret Walter Scott en særlig interesse for sagn, sanger og myter som dreide seg om de gamle grensekampene mellom den engelske og den skotske adelen. Han var særlig opptatt av middelalderen. Sterkt inspirert av tysk romantikk og sin landsmann Thomas Percys balladesamling Reliques (1765), gav Scott mellom 1802 og 1803 ut sin egen samling skotske ballader; Minstrelsy of The Scottish Border. Han vakte for alvor oppsikt i 1805 med et epos skrevet etter mønster av franske ridderromanser; The Lay of the Last Minstrel. Typisk for Walter Scotts skrivestil er spenningshistorier spunnet rundt store tablåer, detaljerte beskrivelser, og forfatterens inngående kjennskap til historiske fakta og detaljer. Scotts skildringer kjennetegnes av god språklig flyt, mange lyriske partier, et sammensatt persongalleri og en god del humor. Mange av historiene tar utgangspunkt i skotsk historie. Walter Scott var på mange måter den første britiske forfatter som opplevde å få internasjonal berømmelse i sin livstid. Han hadde lesere i Storbritannia, Irland, Europa, Australia og Nord-Amerika.

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1814: Waverly, or 't is sixty years since[1]; historisk roman om Charles Edward Stuart (også kjent som «Bonnie Prince Charlie»); norsk tittel: Waverley eller Skotland for 60 Aar siden[1]
  • 1815: Guy Mannering or the astrologer[1]; norsk tittel: Guy Mannering eller Astrologen[1]
  • 1816: The Black Dwarf; norsk tittel: Den sorte dverg[1]
  • 1816: The Tale of Old Mortality
  • 1817: Rob Roy; bygget på historien om den skotske opprøreren Robert Roy MacGregor
  • 1818: The Heart of Midlothian; norsk tittel: Mid-Lothians Hjerte eller Fængselet i Edinburgh[1], senere utgitt under tittelen Klokkene ringer i St. Leonard
  • 1819: The Bride of Lammermoor, norsk tittel: Bruden fra Lammermoor[1]
  • 1819: Ivanhoe
  • 1820: The Monastery; norsk tittel: Klosteret[1]
  • 1820: The Abbot; norsk tittel: Abbeden[1]
  • 1821: Kenilworth
  • 1822: The Pirate
  • 1822: The Fortunes of Nigel; norsk tittel: Nigels Hændelser[1]
  • 1822: Peveril of the Peak; norsk tittel: Peveril fra Aasen[1]
  • 1823: Quentin Durward
  • 1824: St. Ronan's Well
  • 1824: Redgauntlet
  • 1825: The Betrothed;
  • 1825: The Talisman; norsk tittel: Talismanen eller Richard Løvehjerte i Palæstina[1]
  • 1826: Woodstock; norsk tittel: Woodstock eller Cavaleren[1]
  • 1828: The Fair Maid of Perth; norsk tittel: St. Valentins Dag eller Perths fagre Mø[1]
  • 1829: Anne of Geierstein
  • 1832: Count Robert of Paris
  • 1832: Castle Dangerous

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n «Det engelske Sprogs Literatur». Katalog over Læseselskabet Athenæums Böger. Kristiania. s. 93.