Babels tårn (Scott)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Babels tårn (i opprinnelig rettskrivning Babels Taarn) er en komedie i tre akter av Gabriel Scott, utgitt på Aschehoug forlag i 1910. Den ble satt opp på Nationaltheatret kort etter.

Komediens handling er knyttet til den norske språkstriden. Handlingen finner sted i en liten by på Østlandet i Norge, der landsmålsfolket griper makten og begynner å myrde alle som motsetter seg å gå over til landsmål. Skuespillet ender med at landsmålstilhengerne dreper hverandre i kampen om hva de skal kalle landet sitt: Noregr, Thule, Ultima, Ny-Norig eller Nyrig. Det hele munner ut i en replikk fra en østlandsbonde: «Det va' e' Guds løkke, at je itte var med her!»[1]

Stykket hadde premiere på Nationaltheatret den 2. februar 1911, og førte til et teaterslag mellom riksmåls- og landsmålsfraksjonen, som var blitt organisert av Studentmållaget:

SitatNationaltheatret var fyldt til sidste Plads fra første Bænk i Orkester til sidste Bænk i Amfiteater (...) En hel Del Storthingsmænd, specielt tilhørende den maalvennlige Kreds, saaes i Theatret.

(...)

Mishags- og Bifaldsytringerne antog rent Karakteren af en Explosion,
Sitat

skrev Aftenpostens referent, sannsynligvis Nils Kjær.[2][3][4]

Fra stykket[rediger | rediger kilde]

Vilhelm Krag var teatersjef på Nationaltheatret da, og det ergret Scott at hans venn var så treg med å sette opp stykket. Billettinntektene kom opp i 2.800 kroner, programmet inneholdt 93 reklameannonser. Scott hadde sørget for å sende Nils Kjær en kopi av manuset. Kjente skuespillere som August Oddvar og Harald Stormoen hadde hovedroller. Stormoen som privat var en fanatisk riksmålsmann, gikk her inn i rollen som målstrever-sjefen Brauskeland, mens Riksmålets forsvarer, professor Sprogstad, er en kamuflert Didrik Arup Seip. En annen skikkelse er forlegger Hartkorn som påpeker den økonomiske fordelen ved ett språk. Til og med Bjørnstjerne Bjørnson er rollefigur.

Brauskeland: Men kva heiter «nødvendige forandringer»?
Overlærer Rør: Det heiter «nøidvendiga endringar» - nei, «nødvenduge eindringi» - nei, «nudveindegi fyrandrungar» - nei, «fernudne repareringer» - nei, «fyrnudne -»
Brauskeland: Det heiter «naudsynlege brigde», og dei er du trengd um no, skynar eg.
(Overlæreren blir ført til galgen.)[5]

For første gang ble det snakket norsk dialekt på Nationaltheatret. Det ble dermed pipekonsert fra både landsmåls- og riksmålsfolk, og politi ble tilkalt da forestillingen ble avbrutt.[6] Politiet kom ikke, men formann i Bondeungdomslaget Klaus Sletten kritiserte medlemmene som hadde pepet ut stykket. Han syntes selv stykket var morsomt, og at Jens Wang som hadde rosemalt en hel by som kulisser, «heller burde rosemalt 5-6 pipere bak».[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Egil Børre Johnsen: Vårt eget språk (s. 99), forlaget Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6
  2. ^ sannsynligvis Nils Kjær (6. februar 1911). «Premierereferat». Aftenposten. 
  3. ^ Jan E. Hansen og André Savik (1980). Med ordet i sin makt, 13 essays om riksmålsforfatternes kamp for sproget. Dreyer. s. 66-76. ISBN 8209018132. 
  4. ^ Biografien: Gabriel Scott. Et levnedsløp (1998) på Nasjonalbiblioteket
  5. ^ Egil Børre Johnsen: Vårt eget språk (s. 98)
  6. ^ Mållaget i Kristiansand om Babels tårn
  7. ^ Studentar i målstrid: Studentmållaget i Oslo 1900-2000 (s. 91)