Arsenikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arsenikk er et annet og mer velkjent navn på arsenoksid.

Gift[rediger | rediger kilde]

Stoffet har nettoformel As4O6. Ett gram er nok giftmengde til å drepe fem mennesker. Arsen er grunnstoff nr. 33 (As). Formen er ofte hvitt pulver med en svak, søtlig metallisk smak, som er lett å skjule i mat eller drikke. Virkningen blokkerer cellens stoffskifteprosesser slik at de ikke klarer å produsere energi av næringen. Symptomene på arsenikkforgiftning er oppkast, diaré, magesmerter og svettetokter. Etter få timer blir huden blå av mangel på oksygen, og det oppstår kramper. Offeret pleier å dø i sjokk etter 12-18 timer. Giften kan ved kronisk forgiftning eller gjentatte forgiftningsforsøk påvises i den dødes hår og negler.

Stoffet er meget giftig. Det er tidligere brukt i grønn maling, i små doser som behandling ved blodsykdommer, som impregneringsstoff mot sopp i treverk og kjemiske forbindelser som inngår i naturlige mineraler i jorden. Arsenikk er også et biprodukt fra røsting. Arsenikk kan påvises ved Marsh' test, hvor prøven tilsettes svovelsyre og arsen-fri sink. Man kan også føre hydrogensulfitt (et salt fra svovelsyrling) gjennom det mistenkte stoffet. Hvis arsenikk er til stede, vil det felles ut arsenikksulfitt.[1]

Arsenikk kan produseres ved å forbrenne grunnstoffet arsen.

Det er spekulert i om det var arsenikkholdig tapet som tok livet av Napoléon BonaparteSt. Helena, men dette er i dag langt på vei tilbakevist.

Arsenikk og andre tungmetaller er brukt i små mengder som tilsetningsstoff i medisin helt fram til i dag. Spesielt gjelder dette urtemedisin, men det gjelder antageligvis ikke medisiner som selges i Norge.[2] Medisin med arsenikk som virkestoff brukes til behandling av akutt promyelocytisk leukemi (en type blodkreft).[3]

Kjemi[rediger | rediger kilde]

Arsenikk

Arsenikk er et oksid av arsen. Det har formelen (As2O3). Arsen har oksidasjonstrinn +3 i sambindinga. Andre navn på stoffet er arsen(III)oksid og arsentrioksid. Arsenikk er, som andre oksider en uorganisk sambinding.

Arsenikk er et hvitt, fast stoff.

I grunnvann[rediger | rediger kilde]

Arsenikk finnes naturlig i bergarter og sedimenter som mineralet arsenolitt (kubisk As2O3) og claudetitt (monoklin). Denne særs giftige sammensetningen kan derfor finnes løst i grunnvannet. Jevn eksponering for arsenikk kan bl.a .føre til økt forekomst av hud- og blærekreft. Det finnes derfor grenseverdier for hvor mye arsenikk grunnvann kan inneholde. Mange land har høye arsenikk-konsentrasjonar i grunnvatnet, og særlig i Bangladesh og Vest-Bengal i India er arsenikk et stort helseproblem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 129), forlaget Tiden, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7
  2. ^ Forskning.no: Arsenikk, kvikksølv og bly i urtemedisin publisert 15. desember 2004) Besøkt 18. april 2015
  3. ^ Forskning.no: Celler spiser kreften (publisert 7. september 2010) Besøkt 18. april 2015

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Robert B. Saper; Stefanos N. Kales; Janet Paquin; Michael J. Burns; David M. Eisenberg; Roger B. Davis; Russell S. Phillips; Heavy Metal Content of Ayurvedic Herbal Medicine Products. Journal of the American Medical Association; vol 292, nr 23, s. 2868-2873; 15. desember 2004.
  • Centers for Disease Control and Prevention: Lead Poisoning Associated with Ayurvedic Medications. Five States, 2000—2003.