Gjøk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gjøk
Gjøk (hann, ungfugl, hunn)
Gjøk (hann, ungfugl, hunn)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cuculus canorus
Carl von Linné, 1758
Norsk(e) navn: gjøk
Hører til: gjøkfamilien,
gjøkefugler,
fugler
Habitat: skog
Utbredelse: Europa, Asia og nord i Afrika

Gjøk eller gauk (vitenskapelig navn Cuculus canorus) er en fugl i gjøkfamilien. Den er en slank, grå fugl, på størrelse med en ringdue.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Gjøken er en trekkfugl som finnes i hele Europa (bortsett fra Island), i Nord-Afrika og det meste av Asia, men ikke i India. Den finnes ikke i Amerika, Australia eller Oseania.

Europeisk gjøk overvintrer i deler av det tropiske Afrika (syd for Sahara).

I Norge[rediger | rediger kilde]

Gjøken finnes over hele landet; fra kysten og opp til høyfjellet. Den kommer tilbake fra vinteroppholdet i slutten av april og begynnelsen av mai. Hannene kommer ca. en uke før hunnene. Den trekker til Afrika i august og begynnelsen av september. Den trekker enkeltvis og bare om natten, og er derfor vanskelig å få øye på under trekket. Det er ikke noen sikker oppgave over bestandsutviklingen i Norge, men i Danmark har det i løpet av de siste 30 årene vært en svak nedgang i bestanden.

Karaktertrekk[rediger | rediger kilde]

Lengden er fra 32 til 36 cm (omtrent som en due), og vekten er mellom 105 og 130 gram (mindre enn 1/3 av en dues vekt). Halen er lang, slank, og med en tydelig avrunding i enden. Oversiden er jevnt grå med en mørk avslutning på halen. Undersiden er lys grå med tydelige mørke tverrstriper. Vingene er lange, smale og spisse. Vingespennet er fra 54 til 60 cm. Hunnen er litt mindre enn hannen, og er mere brungul på undersiden. Hunnen kan også opptre i en sjelden brunrød variant. Enkelte ornitologer anser denne varianten som en egen underart, med betegnelse C. c. rufina. Ungfuglene har en mere brunlig overside. Gjøken har et kort og spinkelt nebb. Den ytre tåen kan vendes både forover og bakover.

Den flyr som regel lavt og hurtig over bakken. I flukten kan den minne om en tårnfalk eller en spurvehauk. Når den sitter, ofte helt åpent på en stolpe eller en telefon- eller el-tråd, holder den vingene lavt under kroppen mens den løfter halen.

Rørsanger mater gjøkunge. Foto: Per H. Olsen

Føde[rediger | rediger kilde]

Gjøken lever først og fremst av insekter (biller, øyenstikkere, gresshopper m.v.) og larver (særlig sommerfugllarver og andre hårete larver).

Hekking[rediger | rediger kilde]

Gjøken er karakteristisk også ved at den ikke bygger eget rede, men legger egg i andre fuglers reder, og lar de andre fuglene bli «fosterforeldre» til gjøkungen. Som regel velger gjøken ut reder til fugler som er langt mindre enn den selv (for eksempel lerker og ulike sangere). Egget er svært lite i forhold til fuglestørrelsen, og avviker gjerne ikke mye fra fosterforeldrenes egg, men er normalt merkbart større. En hunngjøk legger 10-20 egg i løpet av en hekkesesong. Den legger et egg i hvert rede. Egget blir gjerne lagt om ettermiddagen, når vertsfuglen har forlatt redet. Hunnen fjerner et av vertsfuglens egg før den forlater redet. Dette egget blir enten kastet eller spist av hunnen. Gjøkegget klekkes litt før de andre eggene i redet (etter ca. 12 dager), og gjøkungen skyver ut de andre eggene fra redet like etter at den er klekket. Gjøkungen blir så matet opp av «fosterforeldrene». Den forlater redet etter ca. 19 dager, men er fremdeles avhengig av fosterforeldrene i 1-2 uker. Gjøken er kjønnsmoden etter et år.

Lyder[rediger | rediger kilde]

Gjøken kjennes først og fremst på hannens karakteristiske lokketone og revirvarsling om våren. Lyden er en to-stavelse KO-Ko med vekt på den første stavelsen. Man sier ikke at gjøken synger, men at den galer. Eksempel fra «Vogelwarte», Sveits. I Norge kan man høre gjøken gale fra slutten av april til midten av juli. Fra hunnen kan høres en lavmælt trille.

Folketro[rediger | rediger kilde]

Gjøken ble tillagt flere egenskaper i gammel folketro. Blant annet ble det sagt at den kunne spå om fremtiden. Et par eksempler:

  • Lykkebringer. Dersom en oppholder seg under et tre mens gjøken galer fra treet, kan en få tre ønsker oppfylt.
  • Fremtiden. Dersom man hører gjøken 1. mai (Gaukmesse på primstaven), vil utsiktene fremover bli bestemt av fra hvilken retning man hører den.
    • Fra sør – (Sågjøk) – Da vil kornet bli sådd i godt vær.
    • Fra nord – (Någjøk) – Sykdom eller død vil inntreffe (et gjøkur må derfor ikke plasseres på noen nordvegg i huset).
    • Fra vest – (Viljegjøk) – Alle ting vil forløpe etter ens eget ønske.
    • Fra øst – (Liljegjøk) – Man vil få lykke i ekteskapet eller med et frieri.

Taxonomi[rediger | rediger kilde]

Gjøken deles normalt inn i fire underarter:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Gjøk – bilder, video eller lyd