Frøya (gudinne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Frøya (mytologi))
Gå til: navigasjon, søk
For andre betydninger av navnet, se Frøya.
Frøya
Frøya
"Freya", tegning av Johannes Gehrts, 1901
Trossystem Norrøn mytologi
Religionssenter Skandinavia
Originalt navn Freyja
Foreldre Njord (far)
Søsken Frøy
Make Od (Odin)
Barn Hnoss
Gersemi
Aspekt Fruktbarhet, kjærlighet, krigs- og dødsgudinne
Bosted Folkvang
Tekster Den yngre edda, Gylvaginning

Frøya (fra norrønt: Freyja, avledet betydning frue) er fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen i norrøn mytologi og moderne åsatro. Hun ble påkalt i kjærlighetsspørsmål, ved graviditet og under fødsler. Hun hadde også makt over vekst i naturen. Hun var likevel også en krigs- og dødsgudinne. Frøya var den vakreste av åsynjene.

Navnet hennes har ifølge Snorre Sturlasons Gylvaginning gitt opphav til hedersnavnet «Frue» som brukes om gjeve hustruer. Navnet kan bety frue eller eller i overført betydning herskerinne.

Frøya er av vaneslekt og er sammen med broren Frøy barn av Njord (Njörðr) fra Nòatun. Hun ble opptatt blant æsene som en del av fredspakten etter den store vanekrigen (krigen mellom æser og vaner).

Od[rediger | rediger kilde]

Frøya var gift med Od (Óðr), tilsvarende figur eller et annet navn for Odin, og med ham fikk hun døtrene Hnoss/Noss («klenodium») og Gjerseme/Gersemi («dyrbarhet»). De var svært vakre. Derfor ble alt det som er vakkert og dyrebart kalt Hnossir (nosser). Od forlot Frøya for å reise til fremmede land, og kom ikke tilbake. Frøya gråter over dette med tårer av rødt gull. Gull ble av den grunn en kjenning som «Frøyas gråt».

Folkvang[rediger | rediger kilde]

Frøyas bolig i Åsgard het Folkvang. Hit kom halvparten av de som falt i strid. Den andre halvparten kommer til Odins Valhall for å bli einherjer.

Eiendeler[rediger | rediger kilde]

I en kilde er Frøya beskrevet med en vogn som blir trukket av to hannkatter. Når hun kjører rundt, er det helt lydløst. Hun har også en fjærdrakt som hun kan fly rundt i verden med. Hun eier det flotte brystsmykket Brisingamen (Brisingasmykket). Smykket er smidd av fire dvergbrødre (brisinger).

Hun har i likhet med Frøy en magisk gris, som heter Hildisvina. En kilde, som Skaldskaparmål, antyder at Hildisvin er en Adils' hjelm. Hildisvin kalles her Hildigalt. Hildi betyr strid.

Som mange guder i norrøn mytologi har Frøya mange navn. Det generelle navnet Vanadis har hun fordi hun er av vaneslekt. En gang hun reiste ut i verden for å finne Od, brukte hun flere navn; Mardoll, Hørn, Gjevn og Syr. Disse navnene gjenspeiler ulike sider av Frøya, men også at skaldediktningen krevde variasjon i påkallelsen av gudene.

  • Mardoll – «den som lyser over havet».
  • Hørn – fra horr = lin, siden hun også var gudinne over planten lin som hadde en sakral betydning
  • Gjevn – «giversken», gjenspeiler hennes rolle som fruktbarhetsgudinne.
  • Syr – «suggen», galten.
  • Vanadis – «Vane + gudinne».

Frøya i tidlig kristen tid[rediger | rediger kilde]

Hun hadde en sterk posisjon i åsatroen og var sterkt mislikt av de kristne da kristningen av Norge begynte. Den islandske høvdingen Hjalte Skjeggson ble lyst fredløs og måtte rømme landet i år 999 etter at han hånet Frøya i et dikt.

Frøya i Trymskvadet[rediger | rediger kilde]

I Trymskvadet (Trymskvida) i Snorres Edda fortelles det om Tor som mister hammeren sin (Trym hadde stjålet den), og at Loke låner fjærhammen til Frøya for å fly rundt og se etter hammeren.

Frøya og Frigg[rediger | rediger kilde]

Frøya og Frigg tolkes i noen sammenhenger for å ha vært samme gudinne, eller å ha samme opphav. Foruten den opplagte likheten i navnene hadde de begge en del til felles:

  • De var gift med henholdsvis Od og Odin.
  • Begge reiser av og til bort.
  • Begge er fruktbarhetsgudinner.
  • Begge ble påkalt i forbindelse med fødsler.

Det var også forskjeller som at Frøya er av vane-ætt, mens Frigg er åsynje.