Tigging

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En ung afghansk pike tigger på gaten i Kabul, 8. september 2008
Kvinnelig utenlandsk tigger i Kongens gate i Moss sommeren 2012
Tegning fra 1868 som viser fattige kvinner og barn som venter på matrester fra dagen før utenfor Operakällaren, en eksklusiv restaurant i Stockholm.
Tigger som spiller på lirnyk, ukrainsk lyre, på fortauet i Moskva tidlig på 1900-tallet. Mannen har lagt fram hatten for å samle opp pengene i.
Tysk krigsinvalid etter første verdenskrig tigger penger på gata i Berlin 1923 iført uniform og krigsmedaljer.
Hjemløs sigøynerkvinne fra Romania med plakat og hund på Piazza della Marranella i Roma 2004.
Ung tigger i San Francisco 2010.

Tigging, også kalt tiggeri eller betleri, er å be tilfeldige personer om ensidige gaver, donasjoner eller almisser i form av penger, mat eller andre bidrag som særlig går til livsopphold eller til gode formål.

Tigging foregår først og fremst i samfunn der det ikke er et offentlig fattigvesen eller gis tilstrekkelig offentlig sosialhjelp. Mens noen samfunn forsøker å løse fattigdomsproblemet ved å godta tigging og oppfordre til frivillige barmhjertighetsgaver, er tigging forbudt i en del land.

Tiggere[rediger | rediger kilde]

Tiggere er vanligvis fattige og nødlidende mennesker som trenger materiell hjelp til seg og familien. Ikke sjelden er de arbeidsløse, bostedsløse, rusavhengige, syke eller invalide som er ute av stand til å tjene nok penger på annen måte. Barn som tigger, kan være foreldreløse eller gatebarn. Tiggere kan også være arbeidsføre fattigfolk som er organisert i små eller store grupper innenfor visse områder. Det kan dessuten være tiggermunker (mendikanter) som bønnfaller om almisser, veldedige donasjoner og kollekter, eller innsamlere som ber om støtte til ideelle, samfunnsnyttige formål av humanitær, kulturell eller religiøs art.

Tiggere oppholder seg vanligvis på folksomme, offentlige steder, for eksempel i travle gater, på markeder, ved jernbanestasjoner eller utenfor helligdommer. De kan også være omstreifere som går fra hus til hus og tigger på dørene eller ta forefallende løsarbeid. Tigging foregår stilltiende eller uttrykkelig, ofte ved hjelp av et håndskrevet skilt der en ber om hjelp og en skål, kopp, innsamlingsbøsse eller tilsvarende til å samle pengene i. Tiggere kan i tillegg opptre som gatemusikanter eller selge verdiløse småting.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Bildene viser historiske eksempler på ulike tiggere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Betegnelser[rediger | rediger kilde]

Ordet «tigge» kommer fra norrønt þiggja som betyr 'få, ta imot'.[1] Betleri var den danske og norske betegnelsen for straffbar, sjenerende tigging.[2] Tigging kunne også kalles trygleri.[3][4] Tiggere kan dessuten kalles betlere, stavkar(l)er og stoddere i eldre norsk.

Tigging i Norge[rediger | rediger kilde]

I middelalderen var det akseptert at fattigfolk i Norge kunne opprettholde livet ved tigging i byene eller ved å streife om på landsbygda. Arbeidsføre tiggere var likevel ikke godtatt på linje med andre.[5] «Tiggerplagen» blant foreldreløse og fattige barn i norske byer kunne på 1600- og 1700-tallet dempes ved at tiggergang ble regulert og organisert av barnehjem som dermed skaffet seg inntekter.[6] Etter hvert som det offentlige fattigvesenet omfattet flere grupper på 1700- og 1800-tallet, ble adgangen til lovlig tigging gradvis begrenset. Ifølge løsgjengerloven av 31. mai 1900 ble tigging på offentlig sted forbudt i Norge.[7][8] Loven trådte i kraft fra 1. august 1907.[2]

Løsgjengerloven ble opphevet i 2006. Fra 1. juli dette året ble det tillatt med tigging som ikke er plagsom. Hovedbegrunnelsen for å oppheve forbudet mot betleri var at samfunnet bør bruke sosialpolitikk og ikke strafferett for å unngå at personer skal tigge.[8] Opphevinga har blitt kritisert av politikere og andre fordi flere større byer i tida etterpå har opplevd stor tilstrømning av pågående tiggere og uteliggere fra Øst-Europa, blant andre sigøynere fra Romania. Politiet har også ment at deler av tiggervirksomheten har båret preg av å være del av organisert kriminalitet [9] og omfatte tilfeller av menneskehandel. Andre har hevdet at tigging er uttrykk for arbeidsky lediggang.

Salg av gatemagasiner har vært en måte å gi hjemløse, narkomane og andre mennesker «på gata» mulighet til å skaffe penger uten å måtte ty til tigging, tyverier eller andre vinningsforbrytelser.

Religiøst betinget tigging[rediger | rediger kilde]

Tigging kan også være del av religiøs praksis. Det er for eksempel flere religioner som foreskriver de rettroende å gi almisser og tidender til tiggere som en måte å hjelpe fattige i samfunnet på. Fram til 1200-tallet ble det dessuten etablert tiggermunkeordener (mendikantordener) som skulle leve av almisser.[10] De finnes fortsatt i flere katolske land.[10] Religiøst motivert tigging, og plikt til å gi, er også utbredt i buddhismen, hinduismen og islam.[10] Bhikshu er i indisk religion en omvandrende asket som lever av almisser.

Tigging i kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

Romersk freskomaleri fra Pompeii av den hjemvendte Odyssevs utkledt som vandrende tigger før den trofaste Penelope avslører ham.

Tigging er kjent fra de fleste tider og samfunn og er kommentert og skildret i en rekke fortellinger, kunstverk og andre kulturuttrykk. Eksempler er den satiriske engelske Tiggeroperaen fra 1700-tallet, skillingsvisa Tiggerpiken og Dan Anderssons Tiggeren fra Luossa. Tigging forekommer også i folkelige tradisjoner som å gå julebukk, opptre som påskekjerring, bedrive raslen under fastelavn eller tigge om godteri når det er halloween.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]