Operasjon Company
| Operasjon Company | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Dato | 12. november 1943 | ||
| Sted |  Norge, Eydehavn |
||
| Resultat | |||
| Suksess, ødelagte generatorer, ingen tap | |||
| Parter | |||
| Kompani Linge | Vaktstyrker ved smelteverket | ||
| Styrker | |||
| 3 mann | ? | ||
| Tap | |||
| 0 | 0 | ||
| Koordinater | 58°29,856′N 8°52,406′Ø | ||
 Operasjon Company 58°29′51″N 8°52′24″Ø | |||
Operasjon Company var kodenavnet på sabotasjeaksjonen mot Arendal Smelteverk på Eydehavn under andre verdenskrig.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Det var opplyst til de allierte av smelteverkets tidligere konsulent at Arendal Smelteverk var viktig for tyskernes rustningsindustri, og de allierte besluttet å sette en stopper for produksjonen på fabrikkanlegget på Eydehavn.
Aksjonen[rediger | rediger kilde]
Den 12. november 1943 fløy Kompani Linge-medlemmene Birger Rasmussen, Edvard Tallaksen og Armand Trønnes fra England mot Norge. De hoppet ut i fallskjerm over Aust-Agder, hvor målet var å sprenge transformatorene ved Arendal Smelteverk.[1] De landet ved Flatenfoss kraftstasjon og tok seg derfra til fots mot Eydehavn. De lå flere dager i skogen ved smelteverket og rekognoserte på anlegget.
Lørdag 20. november 1943 klippet de seg gjennom nettinggjerdene, sagde seg igjennom en dør og kom seg inn i transformatorstasjonen. De overfalt vakten og satte plastisk sprengstoff og brannbomber på alle 5 generatorene. De brukte 10 minutters tennblyanter, og de kom seg til Neskil bro før eksplosivene gikk av. Eksplosivene startet brann med nesten 100 meter høye flammer, og generatorene ble totalskadet.[2] Det tok brannvesenet 6 timer å få kontroll over brannen. Sabotørene returnerte til dropplassen, og ble der i to uker før de gikk til fots til Drangedal og tok toget videre til Oslo. Aksjonen var ytterst vellykket og ingen ble drept i aksjonen.
Smelteverket hadde et transformatoranlegg i reserve, som var lagret i Oslo. Det ble hentet, men det tok såpass lang tid at det ble ikke prøvet ut før i april 1944. Under prøving kortsluttet anlegget, og det måtte sendes tilbake til Oslo for reparasjon. Det er ikke kjent om det ble utøvd sabotasje, men under normale forhold skulle ikke en slik kortslutning skje. Anlegget ble så ødelagt i en brann på Per Kures verksted, og nytt anlegg ble bestilt fra Sverige. Anlegget ble ikke levert før etter krigens slutt, høsten 1945. Fordi driften ved smelteverket lå nede valgte ledelsen å finne diverse arbeid for å holde arbeiderne i arbeid, for å hindre tvangsutskriving fra tyskerne. Dette tok hardt på økonomien til bedriften, og regnskapet for 1944 var på 700 000 NOK, og i 1945 hele 1 200 000 NOK.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Operasjon Company - Sabotasjeaksjonen mot Arendal Smelteverk, avtrykk.no, 20.11.1943
- ^ Da det smalt på Eydehavn, Avtrykk.no, 22.04.2016
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Birger Dannevig: Arendalsregionens krigshistorie. Arendalsregionen og dens handelsflåte 1939–1945, 1985, ISBN 8299131308
- Erling Jensen, Ragnar Ulstein: Kompani Linge, 1948, ISBN 9788205377578
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Arendal Smelteverk – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Eydehavnportalen
- Dokumentar om aksjonen
- Daria.no
