Det Norske Nitridaktieselskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Det Norske Nitridaktieselskap var et multinasjonalt industriselskap innen aluminiumsindustrien. Selskapet ble etablert i 1912 med fransk og norsk kapital. De viktigste initiativtakere var nordmannen Sam Eyde og franskmannen Adrien Badin. Selskapet hadde fabrikker på Eydehavn ved Arendal og i Tyssedal ved Odda. Fabrikkene ble nedlagt etter mer enn 60 års drift, først Eydehavn i 1975, deretter Tyssedal ca. 10 år seinere.

Nitriden på Eydehavn[rediger | rediger kilde]

Nitridens kontorbygg på Eydehavn

Selskapets fabrikk på Eydehavn gikk under navnet Nitriden, og dette var den andre store fabrikken som ble anlagt på stedet, noen år etter Arendal Smelteverk. Stedet Eydehavn var anlagt som industristed med tanke på å utnytte elektrisk kraft fra fossefallene i Nidelva. En god havn og tilstrekkelige arealer var de andre lokaliseringsfaktorene. Arendals Fossekompani var kraftleverandør til begge industriselskapene på Eydehavn. Både Nitriden og Smelteverket var resultat av Sam Eydes samarbeid med utenlandske interesser med kapital og teknisk kompetanse.

I 1912 startet anleggsarbeidene ved Nitridens fabrikk på Staksnes, og i mai 1914 sto 40 ovner klare til bruk, og stedet hadde nå fått navnet Eydehavn.

I 1916 var Nitriden den største aluminiumsbedriften i landet med årsproduksjon på 5500 tonn.

DNN Aluminium i Tyssedal[rediger | rediger kilde]

Selskapet ønsket å øke produksjonen av aluminium fordi det var stor etterspørsel. I Odda hadde man avsluttet et mislykket forsøk med jernverksdrift. Det var overskudd på elektrisk kraft; eieren av Tyssefaldene, Ragnvald Blakstad, sto uten kjøpere. Han tok opp forhandlinger med DNN og i 1916 startet planlegging av et aluminiumsverk i Tyssedal. Allerede i desember 1916 startet produksjonen. Tyssedal hadde som Eydehavn en god isfri havn.

Hovedkontor i Oslo[rediger | rediger kilde]

DNN hadde sitt hovedkontor med administrerende direktør plassert i Oslo.

Den franske aluminiumsgiganten Pechiney sikret seg snart 90 % av aksjene i selskapet. I 1923 inngikk de avtale med selskaper i USA og England der hver skulle ha 1/3 av aksjene i DNN. De inngikk også avtaler om innkjøp av råstoff og salg på markedet. DNN var nå blitt et ledende firma innen aluminium.

I 1926 ble det produsert 14 000 tonn.

Under 2. verdenskrig måtte også DNN produsere under okkupasjonsmaktens betingeleser.

I årene etter 2.verdenskrig ble det bygd nye store aluminiumsfarbikker i Norge, bl.a. i Årdal i Sogn og Fjordane. Denne ene nye fabrikken kunne produserte mer enn DNNs to fabrikker til sammen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bård Raustøl: Det Norske Nitridaktieselskap.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]