Håvard Rem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Håvard Rem
Hrem2020 Foto Anna-Julia Granberg.jpg
Foto: Anna-Julia Granberg
Født7. februar 1959[1]Rediger på Wikidata (62 år)
Barn Simen Rem[2][3]
Beskjeftigelse Poet, forfatter, journalist i Dag og Tid.
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Tekstforfatterfondets ærespris, 2016. Årets tekst, NOPAs tekstpris for «I noen rom», 2012. Spellemannprisen, Årets låt for «A Kind of Christmas Card» (s. m. Morten Harket), 1995. Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur, Billedbokprisen, for Tvillingbrødrene (s. m. Harald Nordberg), 1995. Aust-Agder fylkeskulturpris, 1991. Cappelenprisen for Karl Johans åpenbaring, 1987.[trenger referanse]

Håvard Rem (født 7. februar 1959 i Oslo) er en norsk lyriker og gjendikter, sangpoet og utøver, forfatter[2] og journalist.

Som lyriker har Rem utgitt tolv diktsamlinger, fra debutsamlingen Kall på heltene (1977) til Almanakk. 365 dikt (2020). Hans utvalgte dikt er publisert i bokform på norsk, arabisk, russisk, italiensk og japansk.

Som gjendikter har Rem oversatt Romeo og Julie og Hamlet av William Shakespeare for blant annet Nationalteateret, Rogaland Teater, Den Nationale Scene og Riksteatret. Hans gjendiktninger av sangtekster av bl. a. Leonard Cohen, Bob Dylan og Hank Williams har vært tolket av norske artister og utgitt på flere album.

Som sangpoet mottok han i 2016 Tekstforfatterfondets ærespris.[4] Sammen med Morten Harket skrev Rem sangen «A Kind of Christmas Card» som mottok Spellemannprisen for Årets låt.[5]

Som utøver har Rem turnert hele landet med fremføring av poesi og musikk, de senere årene sammen med musikeren og sønnen Simen Rem.

Som sakprosaforfatter har Rem utgitt rundt ti biografier, samt reiseskildringer fra ulike kontinenter. I 2017-18 hadde han Statens toårige arbeidsstipend for sakprosaforfattere.[6]

Som journalist har Rem hatt større reisereportasjer fra inn- og utland i Aftenposten, A-magasinet, VG og Dagbladet. De fire siste årene har han vært fast ansatt som reisejournalist i ukeavisen Dag og Tid.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rem bodde sine første to år på Notodden hvor faren var forstander i den lokale pinsemenigheten. Familien flyttet så for å være i menighetene i Flekkefjord og Larvik, før Rem som tiåring i 1969 kom med familien til Eydehavn utenfor Arendal,[7] hvor faren Tore Helge Rem var pastor i tre år før han døde.[8] Moren Åse Løyning Rem tok seg av sine fem barn, og bodde på Eydehavn til hun døde i 2011.[2] Rem begynte på Arendal Gymnas i 1975, og hadde jobb på siden i Agderpostens sportsavdeling som korrekturleser.[2]

Han sluttet på gymnaset på 18-årsdagen i 1977, og ble hjemme på Eydehavn i to måneder for å ferdigstille et diktmanus som senere ble hans litterære debut. 3. april, dagen etter at han postet manuset til Cappelen, reiste han mot Middelhavet, og bosatte seg i Frankrike. Han reiste til Oslo da boken skulle utgis i oktober. Han meldte seg ut av Pinsemenigheten som 19-åring,[2] og flyttet til flere steder, Vestre Sandøya utenfor Tvedestrand (1978-1979), var gårdsgutt i Nordfjord (1979-1980), men vendte tilbake til Sørlandet i 1988 etter å ha bodd i Frankrike, Italia og Oslo. Han giftet seg og fikk to barn, og i 1996 flyttet de først til Oslo, så til Notodden, hvor han levde sine første år. Rem har hatt et nært forhold til pinsemenigheten på Eydehavn, og holdt en konsert der i 2011 sammen med sin sønn Simen.[2] Sammen utgav de som duoen Rem & Rem CD-albumet Hustavler (Grappa) i mai 2015.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Rem debuterte med Kall på heltene i 1977. Hans Utvalgte dikt er kommet i bokform på norsk (1996), arabisk (2000), russisk (2002), italiensk (2011) og japansk (2015). Rems dikt sangtekster og gjendiktninger er tonesatt og tatt i bruk av artister og band som Gulli Briem (Mezzoforte), Gisle Kverndokk, a-ha, Morten Harket, Kaizers Orchestra, Vamp, Jørn Hoel, Silje Nergaard, Morten Abel, Ørkenkjøtt, Åge Aleksandersen, Kari Bremnes, Sidsel Endresen og Kirsten Bråten Berg.

Rem har skrevet biografiske bøker om Bob Dylan, Erik Mykland, Aril Edvardsen, Tor Erling Staff og Bjarte Baasland. Han har utgitt en rekke bøker fra sine reiser i Europa, Afrika, Asia og Midtøsten. Rem skrev i 2015 en biografi om Leonard Cohen.[9]

Rem har arbeidet som litteraturkritiker i Aftenposten, fra midten av 1980-tallet til tidlig 1990-tall, og i Dagbladet, fra sent på 1990-tallet til tidlig på 2000-tallet, og som skribent i Dag og Tid fra 2015.

Rem har gjendiktet tekster av Bob Dylan, Walt Whitman, Derek Walcott, Khalil Gibran og Leonard Cohen. Hans gjendiktninger av William Shakespeare er tatt i bruk av Nationaltheatret, Den Nationale Scene og Rogaland Teater.

I arbeidet med oversettelsen Bibel 2011 deltok han sammen med flere andre forfattere som stilist og språklig konsulent. Arbeidet tok ti år, og den nye utgaven ble utgitt i 2011. Rem ble i 2013 engasjert som medoversetter av De gammeltestamentlige apokryfer og Koranen, men trakk seg fra begge prosjektene for å få mer tid til egen virksomhet.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album
Singler/EP-er

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 690578
  2. ^ a b c d e f Agderposten 5. november 2011
  3. ^ «Veien tilbake til pappa». www.lofotposten.no (norsk). 31. desember 2012. Besøkt 12. august 2019. «Sammen med Håvard Rem promoterer han biografien «Hank». De signerer bøker og holder konserter. Rems sønn, Simen Rem, er også med.» 
  4. ^ «Tekstforfatterfondets ærespris til Håvard Rem». ballade.no. 27. april 2017. Besøkt 10. oktober 2017. 
  5. ^ «Spellemann-vinnerne». Dagbladet. 18. februar 1996. s. 3. 
  6. ^ «Arbeidsstipend - 2017 - Runde - kulturradet.no». www.kulturradet.no. Besøkt 10. oktober 2017. 
  7. ^ Agderposten - Rem og Bondevik hyllet Edvardsen
  8. ^ Agderposten - En av tre tror ikke på Gud
  9. ^ Rem, Håvard (2015). Leonard Cohen. Liv og karriere. Küenholdt forlag. ISBN 9788299977616. 
  10. ^ «Håvard Rem fikk Tekstforfatterfondets ærespris». musikkfondene.no. 26. april 2017. Besøkt 21. desember 2017. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]