Eksperimentell rock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Moodswinger, 2006, Yuri Landman, Liars

Eksperimentell rock er en undersjanger av musikksjangeren rock, som går ut på å eksperimentere med de grunnleggende elementene ved sjangeren. Eksperimentalmusikere pleier også å individualisere musikken sin med ukonvensjonelle taktarter, elementer fra andre musikkstiler, improvisasjon, lyriske teknikker, med mer.

Historie[rediger | rediger kilde]

60-tallet[rediger | rediger kilde]

Midten og slutten av 1960-tallet var en æra av dramatisk utvikling og eksperimentering i rockemusikken. Musikkgrupper hentet inspirasjon fra jazz-artister som John Coltrane, Sun Ra, og avant-garde-komponister som John Cage og Karlheinz Stockhausen. Viktige eksperimentelle band i denne perioden inkluderer The Velvet Underground, Captain Beefheart and the Magic Band, The Mothers of Invention, og noe av The Beatles' verk.

70-tallet[rediger | rediger kilde]

En ny bølge av eksperimentelle rockeband kom tidlig på 70-tallet. Den såkalte Krautrock-scenen i Tyskland inkluderte psykedeliske band som Amon Düül II, lydcollage-artister som Faust, og det improvisasjonelle og nesten uklassifiserbare bandet Can. Brian Eno var også viktig i denne perioden, spesielt etter hans forlatelse av Roxy Music for å eksperimentere med hans egne idéer som til slutt førte til hans oppfinnelse av begrepet "ambient". Noen andre artister i denne perioden, som David Bowie og Scott Walker, beveget seg fra mer pop-orienterte stiler mot mer eksperimentelle sangskrivingsmetoder. Samtidig var det allerede noe som foregikk i progrock-scenen med band som King Crimson og Mahavishnu Orchestra, der en rekke band var inspirert av klassisk musikk; Magma, Henry Cow, Area, Univers Zero, og så videre.

På 70-tallet, utviklet post-punken seg som et bi-produkt til punkrocken. Denne sjangeren inkluderer alt fra kunstneriske punkerockere som Public Image Ltd. til avant gardistiske grupper som Pere Ubu og Suicide. Andre sjangre som oppsto på 70-tallet var Industri musikk med band som (Cabaret Voltaire, Einstürzende Neubauten og Throbbing Gristle) og No Wave (James Chance and the Contortions og DNA).

80-tallet[rediger | rediger kilde]

Den alternative rockescenen på slutten av 80-tallet inkluderte en rekke band inspirert av Velvet Underground, som Agitpop, Sonic Youth, Dinosaur Jr., Boredoms og Big Black.

90-tallet[rediger | rediger kilde]

90-tallet ble mange indierock-band eksperimentelle og utviklet seg til en ny stil kalt Post-rock; store innflytelser inkluderer Slint, som var inspirert av Hardcore punk, og Talk Talks senere verk, som var inspirert av Miles Davis og ambient. Band som ofte klassifiseres som post-rock er Godspeed You! Black Emperor, Explosions in the Sky, Cul de Sac, Mono, Mogwai, Tortoise, Sigur Rós og Stereolab og A Silver Mt. Zion.

2000-[rediger | rediger kilde]

Noen av de nyere eksperimentelle rockebandene inkluderer Kayo Dot, Mew, Time of Orchids, Deerhoof, Liars, Tera Melos, Xiu Xiu, Animal Collective, Neptune, Scarling., TV on the Radio, Wolf Parade, The Mars Volta, Hella, Battles, Boris, Circa Survive, samt den gigantiske eksperimentalrockbølgen i MySpace-miljøet.

Se også[rediger | rediger kilde]