Post-britpop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Travis, et av de første bandene i post-britpop-tidsalderen som fikk internasjonal suksess, her fra en konsert i Los Angeles i 2007.

Post-britpop er en undersjanger av britisk alternativ rock og den epoken som fulgte britpop på slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet da media identifiserte en «ny generasjon» eller «en andre bølge» av gitarbaserte band som var inspirert av band som Pulp, Oasis og Blur, men med mindre åpent britisk opptatthet i sine sangtekster og gjorde mer bruk av amerikansk rock og innflytelse fra indie-rock, foruten også eksperimentell rock.[1][2][3] Grupper i denne epoken, som Radiohead og The Verve, var allerede etablerte, men de fikk større framtredenhet etter nedgangen til britpop, men også nye grupper som Travis, Stereophonics, Feeder og særskilt Coldplay, oppnådde langt større internasjonal suksess de fleste av de britpop-gruppene som var før dem.[4][5]

Karaktertrekk[rediger | rediger kilde]

Mange av bandene i tiden post-britpop unngikk betegnelsen «britpop» mens de fortsatt framstilte musikk avledet fra den.[2][6] Musikken til de fleste gruppene var gitarbasert,[7][8] ofte blandet de elementer fra tradisjonell, britisk rock,[9] særskilt The Beatles, The Rolling Stones og The Small Faces, sammen med inspirasjon fra amerikansk rock.[5] Band fra tidsepoken benyttet også en del elementer fra britisk rock og pop på 1970-tallet.[7] Disse gruppene kom fra hele Storbritannia, og temaene i deres musikk tenderte å være mindre fokusert på livet i London og Storbritannia enn forgjengerne, og mer introspektivt og innadvendt.[10][11] Dette, foruten en større villighet til fri til amerikansk presse og fans, kan ha bidratt til at en rekke av dem oppnådde internasjonal suksess.[3] De har blitt sett på som å representere en framstilling av rockestjernen som en vanlig person, selve «nabogutten»[8] og deres økende melodiske musikk ble også kritisert for å være kjedelig eller for lite original.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stratton, Jon (15. april 2016): Britpop and the English Music Tradition, Routledge. s. 164.
  2. ^ a b Harris, John (2004): Britpop!: Cool Britannia and the Spectacular Demise of English Rock, Da Capo Press, ISBN 0-306-81367-X, s. 369–370.
  3. ^ a b Dowling, Stephen (19. august 2005): «Are we in Britpop's second wave?» BBC News
  4. ^ Birke, Sarah (11. april 2008): «Label Profile: Independiente», Independent on Sunday
  5. ^ a b Petridis, Alexis (14. februar 2004): «Roll over Britpop ... it's the rebirth of art rock», The Guardian
  6. ^ Borthwick, Stuart; Moy, Ron (2004): Popular Music Genres: an Introduction, Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-7486-1745-0, s. 188.
  7. ^ a b Bennett, Andy; Stratton, Jon (2010): Britpop and the English Music Tradition, Ashgate Publishing, ISBN 0754668053, s. 164, 166, 173.
  8. ^ a b Erlewine, Stephen Thomas: «Travis: The Boy With No Name, Allmusic
  9. ^ «British Trad Rock», Allmusic
  10. ^ Cloonan, Martin (2007): Popular Music and the State in the UK: Culture, Trade or Industry? Aldershot: Ashgate, ISBN 0-7546-5373-0, s. 21.
  11. ^ Begrand, Adrien (16. mai 2007): «Travis: The boy with no name», Pop matters
  12. ^ Petridis, Alexis (26. februar 2004): «And the bland played on», The Guardian