Luciano Berio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Luciano Berio
Luciano Berio.jpg
Født24. okt. 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Imperia, Oneglia[5]Rediger på Wikidata
Død27. mai 2003[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Roma[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Klassisk komponist, dirigent, pedagog, musikkpedagog, universitetslærer, pianist, musiker[6], komponist[6]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Conservatorio Giuseppe VerdiRediger på Wikidata
Ektefelle Cathy BerberianRediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia (19462003), Kongedømmet Italia (19251946)Rediger på Wikidata
Medlem av Det europeiske akademi for vitenskap og kunst, American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1968)[7], Praemium Imperiale (1996), Ernst von Siemens' musikkpris (1989)[8], storkors av Republikken Italias fortjenstorden, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, Republikken Italias fortjenstorden, Premio FeltrinelliRediger på Wikidata

Luciano Berio (født 24. oktober 1925 i Oneglia, død 27. mai 2003 i Roma) var en italiensk komponist.

Berio var en pionér på elektronisk musikk og kjent for sine eksperimentelle verk.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Thema (Omaggio a Joyce), 1958
  • Sequenza I, 1958
  • Circles, 1960
  • Visage, 1961
  • Passaggio (messa in scena), 1961-1962
  • Folk Songs, 1964
  • Laborintus II; med dette verket vant han Prix Italia i 1966
  • Gesti, 1966 (Verk for altblokkfløyte solo)
  • Chemins II, 1967
  • O King, 1968
  • Sinfonia, 1968
  • Recital I (for Cathy), 1972
  • A-Ronne, 1975
  • Cries of London, 1976. Verk med 7 satser for SSAATTBB.
  • Corale, 1981
  • Un Re in ascolto, 1983
  • Ofanìm, 1988 (rev. 2000)
  • Outis, 1996
  • Cronaca del Luogo, 1999
  • Sequenza XIV, 2002
  • Stanze, 2003

Litteratur[rediger | rediger kilde]

om Luciano Berio
  • Seither, Charlotte: Dissoziation als Prozeß. Sincronie for string quartet von Luciano Berio, Kassel, Bärenreiter 2000, ISBN 3-7618-1466-6
  • Metzger, Heinz-Klaus, Riehn, Rainer und Tadday, Ulrich (red.): Musik-Konzepte. Luciano Berio, München, edition text + kritik 2005, 124 S., ISBN 3-88377-784-6
  • Gartmann, Thomas: ... dass nichts an sich jemals vollendet ist. Untersuchungen zum Instrumentalschaffen von Luciano Berio, 2. Aufl., Bern, Haupt 1997, 177 S., ISBN 3-258-05646-3 (Dissertation)
  • Dressen, Norbert: Sprache und Musik bei Luciano Berio. Untersuchungen zu seinen Vokalkompositionen, Regensburg 1982, ISBN 3-7649-2258-3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Luciano-Berio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019219, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 3006, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 109701, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Guggenheim fellows ID luciano-berio[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.evs-musikstiftung.ch[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]