Luciano Berio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Luciano Berio
Luciano Berio.jpg
Født24. oktober 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Imperia, Oneglia[5]Rediger på Wikidata
Død27. mai 2003[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Roma[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Cathy BerberianRediger på Wikidata
Utdannet ved Conservatorio Giuseppe VerdiRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Klassisk komponist, dirigent, pedagog, musikkpedagog, universitetslærer, pianist, musiker[4], komponist[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia (19462003), Kongedømmet Italia (19251946)Rediger på Wikidata
Medlem av Det europeiske akademi for vitenskap og kunst, American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Guggenheim-stipendet (1968)[6], Praemium Imperiale (1996), Ernst von Siemens' musikkpris (1989)[7], storkors av Republikken Italias fortjenstorden, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, Republikken Italias fortjenstorden, Premio FeltrinelliRediger på Wikidata

Luciano Berio (født 24. oktober 1925 i Oneglia, død 27. mai 2003 i Roma) var en italiensk komponist.

Berio var en pionér på elektronisk musikk og kjent for sine eksperimentelle verk.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Thema (Omaggio a Joyce), 1958
  • Sequenza I, 1958
  • Circles, 1960
  • Visage, 1961
  • Passaggio (messa in scena), 1961-1962
  • Folk Songs, 1964
  • Laborintus II; med dette verket vant han Prix Italia i 1966
  • Gesti, 1966 (Verk for altblokkfløyte solo)
  • Chemins II, 1967
  • O King, 1968
  • Sinfonia, 1968
  • Recital I (for Cathy), 1972
  • A-Ronne, 1975
  • Cries of London, 1976. Verk med 7 satser for SSAATTBB.
  • Corale, 1981
  • Un Re in ascolto, 1983
  • Ofanìm, 1988 (rev. 2000)
  • Outis, 1996
  • Cronaca del Luogo, 1999
  • Sequenza XIV, 2002
  • Stanze, 2003

Litteratur[rediger | rediger kilde]

om Luciano Berio
  • Seither, Charlotte: Dissoziation als Prozeß. Sincronie for string quartet von Luciano Berio, Kassel, Bärenreiter 2000, ISBN 3-7618-1466-6
  • Metzger, Heinz-Klaus, Riehn, Rainer und Tadday, Ulrich (red.): Musik-Konzepte. Luciano Berio, München, edition text + kritik 2005, 124 S., ISBN 3-88377-784-6
  • Gartmann, Thomas: ... dass nichts an sich jemals vollendet ist. Untersuchungen zum Instrumentalschaffen von Luciano Berio, 2. Aufl., Bern, Haupt 1997, 177 S., ISBN 3-258-05646-3 (Dissertation)
  • Dressen, Norbert: Sprache und Musik bei Luciano Berio. Untersuchungen zu seinen Vokalkompositionen, Regensburg 1982, ISBN 3-7649-2258-3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Luciano-Berio, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b c d The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 109701, besøkt 1. april 2021
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 3006, besøkt 3. desember 2020
  6. ^ Guggenheim fellows ID luciano-berio
  7. ^ www.evs-musikstiftung.ch

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]