Bluesrock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bluesrock
Sjanger-opprinnelse: Electric blues, rock and roll, Britisk blues
Kultur-opprinnelse: Tidlig til midt på 1960 tallet, i England og USA
Vanlige instrumenter: Bassgitar - Trommesett - Elektrisk gitar - Hammond orgel - Piano - Munnspill - Sang
Popularitet: Mest populær på 1960 og 1970 tallet
Sjangerslektninger
Heavy metal - Hard rock - Boogie rock - Psykedelisk rock - Garage rock - Stoner rock

Bluesrock er en musikksjanger som kombinerer blues og rock 'n roll, med vekt på elektrisk gitar.

Stilen oppstod på midten av 1960 tallet i England og USA med engelske band slik som The Rolling Stones og The Animals, og amerikanske band som Butterfield Blues Band og Siegel-Schwall Band som eksperimenterte med musikk fra eldre amerikanske bluesartister som Albert King, Howlin' Wolf, Robert Johnson, Jimmy Reed, Muddy waters og B. B. King. Mens de tidlige blues rock gruppene "forsøkte å spille lange, involverte improvisasjoner som var vanlige i jazz", ble blues rocken tyngre og mer riff-basert like før 1970 tallet. Tidlig på 1970 tallet var grensen mellom blues rock og hard rock utydelig, da gruppene begynte å spille inn plater i rock stil. På 80- og 90-tallet vendte blues rocken tilbake til bluesrøttene sine, og noen av disse, slik som Fabulous Thunderbirds og Stevie Ray Vaughan var nært superstjerner i sjangeren.

Typiske instrumenter er elektrisk gitar, trommer, bassgitar, keyboard, munnspill og sang.

Karakteristikker[rediger | rediger kilde]

Bluesrock kan karakteriseres av blues-aktig improvisasjon, tolvtakters blues, utvidede boogie jams typisk fokusert på gitar, og ofte en tyngre, riff-orientert sound enn det som kan finnes i tradisjonell Chicago blues. Blues rock grupper "lånte ideen om en instrumental kombinasjon og forsterkede instrumenter fra rock & roll". Det blir også ofte spilt i et raskt tempo, noe som igjen skiller det fra bluesen.

Instrumentasjon[rediger | rediger kilde]

Kjernen av blues rock lyden blir skapt av kombinasjonen av elektrisk gitar, bassgitar og trommer. El-gitaren er vanligvis kjørt igjennom en rørforsterker, eller med bruk av overdrive. Ofte benyttes to gitarer i blues rock grupper, hvor en spiller akkompanement-riff og akkorder på rytmegitar, og den andre spiller melodiske linjer og soloer på sologitar. Mens blues band fra 1950 tallet ofte benyttet ståbass, brukte blues rock gruppene fra 60-tallet elektrisk bass, som var enklere å forsterke. Keyboard instrumenter som piano og Hammond orgel er også ofte brukt. Som med elektrisk gitar blir Hammond orgelet også ofte kjørt igjennom en rørforsterker, som gir en råere "overdrive" lyd til instrumentet. Sang spiller også ofte en nøkkelrolle, selv om vokalen kan være likestilt til sologitaren, eller til og med underliggende. Et antall blues rock stykker er også rene instrumentaler.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Blues rock stykker følger 12-takters blues strukturen, men ofte med endrede akkorder slik som i Stormy Monday:

G9 | C9 | G9 | G9 | C9 | C9 | G9 / Am7 | Bm7 / Bbm7 | Am7 | Cm7 | G9 / C9 | G9 / D (aug)

... istedet for den tradisjonelle G | C | G | G | C | C | G | G | D | C | G | G progresjonen. Progresjonen blir ofte gjentatt, og sangene har ofte bare en seksjon, men det fins unntak hvor noen stykker har en "B" seksjon. Sangene er tradisjonelt i dur, men kan også være i moll, hvor den mest velkjente teknikken er en pentatonisk skala i moll med blåtone, over en melodilinje i dur, slik som Albert King bruker i nesten alle sine stykker. Sologitaren benytter som oftest den pentatoniske skalaen, enten i dur eller moll, under soloer.

Et klassisk eksempel på blues rock er Eric Claptons "Crossroads", som først kom ut på Wheels of Fire albumet. Låten ble tilpasset fra Robert Johnsons "Cross Road Blues" og "raveling Riverside Blues". Den smelter noen av de lyriske og musikalske stilene fra blues med rock-stilens raskere tempo og gitarsoloer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mens rock og blues alltid har vært nært beslektet, ble ikke blues rock en særpreget sjanger før sent på 1960 tallet. I 1963 debuterte amerikanske Lonnie Mack en rask, idiosynkratisk elektrisk blues gitar stil som forbløffet hans likemenn, men som senere ble identifisert som blues rock. Hans instrumentaler fra den perioden var gjenkjennbare som blues eller R&B låter, men han trenger å vite hva som egentlig skal stå her

Typiske Blues Rock band[rediger | rediger kilde]

musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.