Frank Zappa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frank Zappa
Frank Vincent Zappa
Zappa 16011977 01 300.jpg
Født 21. desember 1940
Baltimore
Død 4. desember 1993 (52 år)
Los Angeles
Prostatakreft
Begravet Westwood Village Memorial Park Cemetery
Ektefelle Gail Zappa
Barn Moon Zappa, Dweezil Zappa, Ahmet Zappa
Yrke komponist, musiker, plate produsent
Statsborger i USA Baltimore, Maryland
Utmerkelse Grammy Lifetime Achievement Award
Sjanger Rock, jazz, eksperimentell musikk
Instrument vokalist, gitar, bass gitar, keyboard, vibraphone, synclavier, drums
Aktive år 1955–1993
Plateselskap Verve/MGM, Bizzare, DiscReet, Zappa, Barking Pumpkin, Rykodisc
Nettsted Zappa.com

Frank Vincent Zappa (født 21. desember 1940, død 4. desember 1993) var en amerikansk komponist, gitarist, sanger og plateprodusent. Han har også regissert filmer. Fra sitt debutalbum med gruppen The Mothers of Invention i 1966, og frem til sin død, gav han ut 60 album. Hans tekster er ofte kjennetegnet av en satirisk undertone, og musikken er en eklektisk blanding av så forskjellige genre som R&B og moderne klassisk musikk.

Zappa var også en samfunnskritiker og debattant med et sterkt politisk engasjement, og i 1991 møtte han blant andre Tsjekkoslovakias nyutnevnte president Vaclav Havel og ble mottatt som en folkehelt etter kommunismens fall. Zappa talte også i kongressen i 1985 mot PMRC (The Parents Music Resource Center), hvor han talte mot sensurering av musikktekster.

I Vilnius og Bad Doberan har lokale tilhengere reist en byste til hans ære.

Oppveksten[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Maryland i 1940, og var av siciliansk, gresk, arabisk, fransk, irsk og tysk avstamning. Han var den eldste i søskenflokken, som foruten ham bestod av to brødre og en søster. I januar 1951 flyttet familien til vestkysten av USA på grunn av Franks astmaproblemer, og slo seg ned i California. De flyttet senere blant annet til San Diego, men i 1955 flyttet de til Lancaster i Mojaveørkenen i California.

Zappa var meget interessert i lyd og var svært tiltrukket av mer moderne komponister. Særlig Igor Stravinski og Edgard Varèse fanget hans oppmerksomhet med sin dissonerende, rytmiske og «umelodiske» stil.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Zappa begynte sin karriere som musiker på trommer mens han gikk på «Mission Bay High School», der ble han også med i sitt første band, «The Ramblers». Selv om Zappa i hoveddelen av karrieren sin spilte gitar og sang på scenen, beholdt han alltid interessen for rytme og perkusjon som han fikk av klassiske rytmekomposisjoner i en ung alder.

I 1956 fikk Zappa sin første gitar. En av hans tidlige inspirasjoner var Johnny «Guitar» Watson med sangen «Three Hours Past Midnight». Watson spilte også med på noen av Zappas sanger senere i sin karriere.

60-tallet[rediger | rediger kilde]

På 1960-tallet jobbet han i «Studio Z», som han hadde kjøpt, og som hadde en 5-spors opptaker på et tidspunkt de fleste kommersielle studio kun hadde 2-spors.

Gjennom 60-tallet spilte Zappa med «The Mothers of Invention», som ga ut seks plater på 60-tallet under navnet.

  • Freak Out! (1966)
  • Absolutely Free (1967)
  • We're Only In It For The Money (1968)
  • Cruising With Ruben & the Jets (1968)
  • Mothermania (1969)
  • Burnt Weeny Sandwich (1969)

Zappa ga også ut flere soloplater, inkludert Hot Rats, Lumpy Gravy og Uncle Meat på 60-tallet.

70-tallet[rediger | rediger kilde]

Han turnerte med flere forskjellige oppsett av musikere, blant annet Steve Vai (gitarist), Terry Bozzio (trommeslager), Patrick O’hearn (bassist), Tom Fowler (bassist), Ray White (vokalgitarist), Tommy Mars (keyboardist), Don Harris (fiolinist), Captain Beefheart (vokalist) og Napoleon Murphy Brock (vokalist/saxofonist).

Zappa ga ut flere album med en viss suksess, blant annet Sheik Yerbouti og Joe’s Garage. Sheik Yerbouti inneholdt sangen «Bobby Brown (Goes Down)», som ble poipulær i endel land der engelsk ikke var primærspråket.

Han ga også ut flere live-plater i løpet av syttitallet.

Zappa hadde innen 70-tallets slutt fått fire barn : Moon Unit Zappa, Dweezil Zappa, Ahmed Zappa, og Diva Muffin Zappa.

80-tallet[rediger | rediger kilde]

På åttitallet turnerte Zappa mye, ga ut flere plater, og engasjerte seg politisk. Den første platen han ga ut på åttitallet var You Are What You Is, som hovedsakelig inneholdt rock. Hovedtemaet på albumet var politikk og samfunnskritikk.

I (1981) utkom også albumet Tinseltown Rebellion, som besto av nesten bare livespor som var dubbet over, bortsett fra sangen «Fine Girl». Sangen «Valley Girl» ble populær og Zappas største hit i USA (32. plass på den amerikanske listen).

Zappa turnerte gjennom resten av åttitallet, og ble mer og mer politisk. I 1986 talte han i senatet mot sensurforslaget mot rocketekster. Han betalte for sin egen kampanje, og ga rundt 200 intervjuer om saken. Forlaget ble ikke vedtatt.

Samme år ga Zappa ut et helt instrumentalt album kalt Jazz From Hell (komponert på et «Synclavier»).

På slutten av åttitallet begynte Zappa å gjenutgi sin katalog, og mange samlealbum ble laget, som han tjente en del på.

90-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1990 ble Zappa spurt av den Tsjekkoslovakiske presidenten (som var fan) om å være handelsrådgiver for Tsjekkoslovakia. Zappa sa ja og jobbet i en periode som rådgiver for Tsjekkoslovakia.

I 1991 fikk Zappa diagnosen prostatakreft, og beskjed om at han mest sannsynlig ikke ville overleve. Fra det punktet og fram til sin død ble han stadig svakere, og i mindre stand til å jobbe. Han konsentrerte fra da av om sine klassiske verk og sine Synclavierstykker. Han ga ut en rekke album og samlealbum før sin død. Flere utkom posthumt, siden Zappa jobbet så mye han kunne etter at han fikk diagnosen. Et av verkene han ble ferdig med var «Civilization, Phase III», som var et massivt synclavierverk han hadde begynt på i løpet av åttitallet. Dette kom ut 11 måneder etter hans død, og var det siste han jobbet på.

Zappas musikk idag[rediger | rediger kilde]

Zappamusikken har fått en oppblomstring på 2000-tallet. Gitaristen Dweezil Zappas turnéprosjekt Zappa Plays Zappa og Gail Zappas arbeid med nye utgivelser fra Frank Zappas omfattende lydarkiv har gjenopplivet interessen for artisten. I Bad Doberan i Tyskland arrangeres den årlige Zappanale-festivalen, med Zappa-relatert musikk og musikere. I Norge har gitaristen Jon Larsen med sitt Strange News From Mars-prosjekt involvert en rekke av Zappas gamle medmusikanter, som Tommy Mars (keyboard), Bruce Fowler (trombone), Jimmy Carl Black (vokal/perkusjon), Arthur Barrow (bass/lydtekniker). De har også etablert labelen Zonic Entertainment, dedikert til Zappa-inspirert musikk.

Albumutgivelser[rediger | rediger kilde]

Konserter i Norge[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Wikiquote: Frank Zappa – sitater