Surfemusikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Surfemusikk
Sjanger-opprinnelse:Rock 'n' roll, blues, country, og musikk fra Europa og Mexico
Kultur-opprinnelse:Midten av 1950-årene i USA
Vanlige instrumenter:Gitar, bass, trommer, tangentinstrumenter
Popularitet:Suksess tidlig i 1960-tallet, ny bølge sent på 1980- og 1990-tallet

Surfemusikk eller bare surf er en undersjanger av rockemusikk som er knyttet til surfekulturen som er særlig aktiv i Sør-California.[1] Surfemusikk var særlig populær i tidsrommet 1962 til 1964 i to betydelige former.[2] Den første var en instrumental surfemusikk som utmerket seg med elektriske gitarer med etterklang, spilt slik at de framkalte lyden av brusende bølger, i stor grad fremmet av Dick Dale og The Del-Tones. Den andre var vokalsurf, som tok det opprinnelige lydbildet til surfen og la til vokalharmonier med grunnleggende Chuck Berry-rytmer, fremmet særlig av The Beach Boys.[3][4]

Dick Dale utviklet surfens lydbilde fra instrumental rock ved å legge til innflytelse fra Midtøsten og Mexico, etterklang, og rask plukketeknikk på gitaren. Hans regionale hit «Let's Go Trippin'» (1961) lanserte en begeistring for surfemusikk og inspirerte mange andre til den samme tilnærmingen. Sjangeren nådde nasjonal utbredelse i USA da den ble representert av vokalgrupper som The Beach Boys, Jan and Dean, og Bruce & Terry.[5] Deres sangstil trakk inspirasjon fra afroamerikanske sjangere som doo-wop med dens scatsynging og tette koring. Dale er sitert på å si at «De var surfe-sound [med] surfe-tekster. Med andre ord, musikken var ikke surfemusikk. Sangtekstene gjorde dem til surfesanger. Det er forskjellen ... den virkelige surfemusikken er instrumental.»[6]

På høyden av surfemusikkens popularitet, var den rivaler til jentegrupper og Motown for å være den fremste amerikanske populærmusikken.[7][8] Surfemusikk er tidvis omtalt som California-sound.[9] I løpet av surfemusikkens senere tid var det mange nye grupper som begynte å skrive sanger om biler og jenter, og dette ble senere omtalt som en egen undersjanger, hot rod rock.[10] «Hot rod» henviste til en tøff bil, som i betydningen «hunk of metal».[11]

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge har surferockerne The Beat Tornados gjort seg bemerket, og gitt ut flere musikkalbum. De er signert til Wicked Cool Records, som eies av Little Steven (Steven Van Zandt)

Musikere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cooley, Timothy J. (2014): Surfing about Music, University of California Press, ISBN 9780520957213, s. 46
  2. ^ Blair 2015, s. 7, 49, 119.
  3. ^ «Surf», AllMusic.
  4. ^ Romanowski, Patricia (1995): The New Rolling Stone Encyclopedia of Rock & Roll: Completely Revised and Updated, Simon & Schuster, New York, 2. rev. utg., s. 973.
  5. ^ Blair 2015, s. 7, 49.
  6. ^ Blair 2015, s. 49.
  7. ^ DiMartino, Jay «History of Surf Music», ThoughtCo
  8. ^ Emami, Gazelle (23. mai 2013): «Surf Music Evolution: From The Beach Boys To Punk», Huffpost
  9. ^ Browne & Browne 1986, s. 194.
  10. ^ «Hot rod rock», Allmusic.
  11. ^ «hot-rod (n.)», Online Etymology Dictionary