Tyrod Taylor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tyrod Taylor
New York Jets
Posisjon: quarterback
Informasjon
Født: 3. august 1989 (34 år)
Fødested: Hampton
Høyde: 185 centimeter Vekt: 98 kg
Karriereinformasjon
High School: Hampton (Hampton, Virginia)
College: Virginia Tech
NFL Draft: 2011 / Runde: 6 / Pick 180
Laghistorie
Karrierestatistikk per uke 18, 2023
Pasningsforsøk     1 730
Fullførte pasninger     1 068
TD–INT     65–29
Pasningsprosent     61,7 %
Pasningsyards     12 135
Passer rating     88,3
Yards på løp     2 268
Touchdowns på løp     19
Spillerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com

Tyrod Di'allo Taylor[1] (født 3. august 1989 i Hampton i Virginia) er en amerikansk fotball quarterback i National Football League (NFL) som spiller for New York Jets. Han spilte college football for Virginia Tech, og ledet Hokies til Orange Bowl i 2009 som sophomore og i 2011 som senior. Han ble draftet av Baltimore Ravens i sjette runde av NFL Draft i 2011 og var reserve for startende quarterback Joe Flacco, inkludert da Ravens slo San Francisco 49ers i Super Bowl XLVII.

Taylor ble signert av Buffalo Bills som en free agent i 2015 og tok over som startende quarterback i den sesongen, hvor han endte opp med å bli utvalgt til Pro Bowl. I 2017 hjalp han Bills til sitt første sluttspill på 17 år. Han ble byttet til Cleveland Browns i mars 2018 etter at Bills draftet Josh Allen for å erstatte ham. Taylor ble senere starter for Cleveland, Los Angeles Chargers, Houston Texas og New York Giants, men endte opp på sidelinjen på alle lagene etter skader og ble erstattet av henholdsvis Baker Mayfield, Justin Herbert, David Mills og Tommy DeVito.

High school[rediger | rediger kilde]

Ved Hampton High School, i Hampton i Virginia deltok Taylor i amerikansk fotball, basketball og friidrett.[2] I amerikansk fotball ledet han laget som quarterback, og spilte også som kick returner og safety. I sine fire år som kampstarter ledet han laget til et sammenlagtresultat på 34–4. Han hadde totalt 7 690 yards på angrep og 100 touchdowns. Han hadde 5 144 pasningsyards for 44 touchdowns, og hadde 2 546 yards og 56 touchdowns på løp.[3]

Da Taylor ble uteksaminert fra Hampton var han rangert som #1 blant dual-threat quarterbacks på Rivals.com. ESPN.com rangerte han som #3 blant alle quarterbacks, og Scout.com rangerte han som den syvende beste pasningsspilleren i landet.[4] Taylor, som er 6 fot 1 tomme (1,85 m) og 200 pund (91 kg) løp 40-yard dash på 4,55 sekunder.

Taylors valg for universitet stod mellom Virginia Tech og University of Florida, og han endte opp med å velge Virginia Tech.[5]

College[rediger | rediger kilde]

Freshman[rediger | rediger kilde]

Som freshman delte Taylor spilletied i den første sesongen med quarterback Sean Glennon.[6]

Taylors første kamp i college kom mot LSU Tigers den 8. september 2007. Taylor fullførte 7 av 18 pasninger for 62 yards og løp for 44 yards og sin første touchdown på ni forsøk.[7] Etter kampen ble Tyrod utpekt til kampstarter av hovedtrener Frank Beamer. I hans første kampstart i college, mot Ohio, kastet Tyrod for 287 yards og hadde en touchdown på løp.[8]

Med 92 yards og en touchdown på løp samt 204 yards og to touchdowns fra pasninger ledet Taylor Virginia Tech til sin første seier mot Florida State på to tiår.[9] Det var også Frank Beamers første seier over Florida States hovedtrener Bobby Bowden.

I andre kvarter av en kamp mot Duke Blue Devils 13. oktober pådro Taylor seg en ankelskade som førte til at han måtte tilbringe to kamper på benken. Han returnerte i en kamp mot Georgia Tech, men stilte ikke til start ut sesongen og byttet på spilletid med kampstarter Sean Glennon.

I løpet av sesongen hadde Taylor totalt 1 356 yards, med 927 fra pasninger og 429 fra løp. Han fullførte 72 av 134 pasningsforsøk for en prosentandel på 53,7 %. Han scoret 11 touchdowns, fem fra pasninger og fem på løp.[10]

Sophomore[rediger | rediger kilde]

Taylor med Hokies i 2008

Før 2008-sesongen var planen originalt at Taylor skulle bli redshirted. Etter at Virginia Tech tapte mot East Carolina ble han derimot tatt inn som aktiv spiller da Tech slet på angrepssiden. Taylors kom på banen i sesongens andre kamp mot Furman, hvor han løp for 112 yards og en touchdown.[11] Hans første kampstart i sesongen kom uken etter mot Georgia Tech.[12]

Etter å ha tatt over som kampstarter pådro Taylor seg nok en ankelskade på første play av en kamp mot Florida State den 25. oktober, og ble erstattet med Sean Glennon. Glennon stilte til start mot Miami, hvor han og Taylor endte opp med å dele spilletid. I fjerde kvarter utlignet Taylor til 14–16, før han ble sacked på en 4th-and-3 med under to minutter igjen av kampen.[13] Etter nederlaget stilte Taylor til start mot Duke. Etter fem turnovers i første halvdel ble han erstattet med Sean Glennon.[14] Han stilte igjen til start uken etter mot Virginia, hvor han fullførte 12 av 18 pasningsforsøk for 137 yards og en touchdown, og løp ballen 16 ganger for 137 yards.[15] Han stilte så til start i ACC Championship Game da Virginia Tech slo Boston College, og Taylor ble utpekt til ACC Championship Game MVP.[16] Den 1. januar 2009 ledet han Hokies til en 20–7 seier over Cincinnati Bearcats i Orange Bowl.[17][18] Han avsluttet sesongen med 1 036 pasningsyards for to touchdowns og syv interceptions.[19]

Junior[rediger | rediger kilde]

Som junior ledet Taylor Hokies til et sesongresultat på 9–3 i seriespillet og en andreplass i Coastal Division i ACC.[20][21] Hokies møtte Tennessee Volunteers i Chick-fil-A Bowl og vant 37–14, for et endelig sesongresultat på 10–3[22] Etter å ha klatret til #4 på rangeringene tapte Tech to kamper på rad mot Georgia Tech og North Carolina Tar Heels, og avsluttet sesongen på tiende plass på både AP og USA Todays topplister.[20][23] Han avsluttet sesongen med 2 311 pasningsyards for 13 touchdowns og fem interceptions.[24] Etter sesongen hadde han et sammenlagtresultat på 23–5 ved Virginia Tech, som var nest flest seiere for en startende quarterback ved universitetet.

Senior[rediger | rediger kilde]

Taylor mot Boise State

Seniorsesongen begynte med to tunge nederlag mot Boise State i FedExField og hjemme mot Divisian I-FCS-universitetet James Madison.[25] Taylor fullførte 15 av 22 pasninger for 186 yards og to touchdowns med 73 yards på løp mot Boise State, men klarte ikke å svare etter at Broncos scoret med 1:03 igjen av kampen.[26] Taylor skulle allikevel ende opp med å lede Hokies til en solid sesong, med 11 seiere på rad etter å ha tapt sesongens to første kamper.[27][28] De ble det første laget i ACC til å avslutte en sesong ubeseiret mot andre ACC-lag på ti år,[28] og sikret sin fjerde ACC-tittel på syv sesonge etter en 44–33 seier over Florida State i ACC Championship Game i Charlotte.[29] I sin siste sesong i college hadde Taylor 2 743 pasningsyards for 24 touchdowns og fem interceptions.[30] Han ble utpekt til ACC Player of the Year og ACC Championship Game Most Valuable Player.

Taylor deltok i East-West Shrine Game i 2011, hvor han fullførte fire av fem pasninger for 59 yards.[31]

Statistikker i college[rediger | rediger kilde]

Sesong K KS Pasningsspill Løp
Ful For Yds TD Int Pst Rtg For Yds Gj TD
2007 11 5 72 134 927 5 3 53,7 119,7 102 429 4,2 6
2008 12 10 99 173 1 036 2 7 57,2 103,2 147 738 5,0 7
2009 13 13 136 243 2 311 13 5 56,0 149,4 106 370 3,5 5
2010 14 14 188 315 2 743 24 5 59,7 154,8 146 659 4,5 5
Karriere[3] 50 42 495 865 7 017 44 20 57,2 137,5 501 2 196 4,4 23

Profesjonell karriere[rediger | rediger kilde]

Målinger før draft
Høyde Vekt Armlengde Håndstørrelse 40-yard dash 10-yd split 20-yd split 20-ss 3-cone Vertikalt hopp Stille lengde Wonderlic
1,85 m 98 kg 81,9 cm 25 cm 4,51 s 1,56 s 2,61 s 4,09 s 6,78 s 0,95 m 3,20 m 15
Alle verdier er fra NFL Combine.[32]


Taylor ble draftet i sjette runde som #180 av Baltimore Ravens i NFL Draft i 2011. Han var den 11. quarterbacken som ble valgt det året.[33] Ravens hadde fått det picket fra St. Louis Rams i bytte mot Mark Clayton. Ravens brukte ham som quarterback til tross for at mange av de andre lagene mente han passet bedre som wide receiver.

Baltimore Ravens[rediger | rediger kilde]

2011-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Baltimore Ravens i NFL-sesongen 2011

I hans første kampstart i sesongoppkjøringen mot Atlanta Falcons ble Taylor tatt av banen med en skulderskade.[34] Han ledet et kampvinnende drive i uke 3 av sesongoppkjøringen da han traff Brandon Jones med en 9-yard touchdownpasning med 37 sekunder igjen av kampen.[35] Etter å ha blitt inkludert i den endelige spillerstallen holdt Taylor stillingen som reservequarterback bak starteren Joe Flacco.

Taylor spilte i sin første seriekamp den 4. desember 2011 i en seier over Cleveland Browns, hvor han løp for to yards.[36] Han kastet sin første kamp i seriespill den 18. desember, som var en 18-yard touchdownpasning.[37] Han stilte også opp som wide receiver for ett play mot Indianapolis Colts.[38]

2012-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Baltimore Ravens i NFL-sesongen 2012

Den 30. desember 2012 fikk Flacco hvile gjennom mesteparten av kampen i uke 17 mot Cincinnati Bengals, som gav Taylor en betydelig mengde spilletid. Han scoret sin første touchdown på 1-yard bootleg i fjerde kvarter, men kastet også en interception til defensive end Carlos Dunlap som ble returnert for en touchdown. Ravens tapte kampen 23–17.[39] Som reserve vant Taylor en Super Bowl-ring da Ravens vant Super Bowl XLVII mot San Francisco 49ers.[40]

2013-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Baltimore Ravens i NFL-sesongen 2013

Taylor hadde en solid sesongoppkjøring i 2013 hvor han fullførte 21 av 36 pasninger for 263 yards og fire touchdowns med to interceptions. Han viste også at han var god på løp, hvor han sanket 66 yards på 15 forsøk. Dette førte til at han fikk beholde stillingen som Raven's reservequarterback for tredje sesong på rad.

Taylor fikk ikke spilletid før i uke 10 under en seier mot Cincinnati Bengals, hvor han løp en end-around handoff fra Flacco for 18 yards, det lengste løpet for Ravens i kampen.[41] Mot New York Jets to uker senere spilte Taylor 12 snaps, hvorav fem var som quarterback. Han hadde syv yards på fire løp, men sikret en første down med et løp på 17 yards i første kvarter før han mistet 13 yards på to løp i andre halvdel. Han tok også imot en pasning for seks yards.[42] Den 22. desember 2013 erstattet Taylor Flacco i et stort nederlag mot New England Patriots. På hans første play sendte snapper Gino Gradkowski ballen langt til høyre, og New England sikret ballen og en touchdown. Han avsluttet kampen, som endte 41–7 for New England, med en fullført pasning av fire forsøk for to yards samt en interception som Patriots' forsvar returnerte for en touchdown.[43]

2014-sesongen[rediger | rediger kilde]

Taylor i 2014
Se også: Baltimore Ravens i NFL-sesongen 2014

Taylors eneste spilletid i 2014-sesongen kom i uke 6 da han kom på banen i fjerde kvarter i en 48–17 seier over Tampa Bay Buccaneers.[44]

Buffalo Bills[rediger | rediger kilde]

2015-sesongen[rediger | rediger kilde]

Taylor i 2015
Se også: Buffalo Bills i NFL-sesongen 2015

Den 12. mars 2015 signerte Taylor en 3-årig kontrakt verdt $3,35 millioner med Buffalo Bills.[45] Den 31. august 2015 ble utpekte hovedtrener Rex Ryan Taylor til Bills' startende quarterback over Bills' tidligere draft pick i første runde, EJ Manuel, og veteranen Matt Cassel etter å ha konkurrert med de to i sesongoppkjøringen.[46]

I uke 1 fullførte Taylor 14 av 19 pasningsforsøk for 195 yards og en touchdown og hadde 41 yards på løp i en 27–14 seier over Indianapolis Colts.[a][48] Uken etter mot New England Patriots kastet Taylor 30 pasninger, hvor 23 fant målet og tre endte med touchdowns, og tre interceptions i et 40–32 tap. Taylor hadde også 43 yards og en touchdown på løp.[49] Taylor hadde sin beste kamp så langt i karrieren i en 41–14 seier over Miami Dolphins. Han fullførte 21 av 29 pasningsforsøk for tre touchdowns og ingen interceptions, og hadde 12 yards på løp.[50]

Under en comebackseier i uke fem mot Tennessee Titans ble Taylor den femte quarterbacken i NFLs historie til å kaste for minst 100 yards, løpe for minst 70 og ta imot en pasning i én og samme kamp. Etter kampen ble trøyen hans sendt til Pro Football Hall of Fame i Canton i Ohio.[51] Uken etter ble det rapportert at Taylor hadde pådratt seg en MCL-skade i kampen, og det var forventet at han måtte stå over kampen mot da ubeseirede Cincinnati Bengals i uke 6 og bli undersøkt på ny uken etter.[52]

Taylor var tilbake i uke 9 og ledet Bills til en 33–17 seier over Miami Dolphins. Han avsluttet kampen med 11 fullførte pasninger fra 12 forsøk for 181 yards og en touchdown og satte en personlig rekord med en passer rating på 146,5.[53] Taylor satte også en lagrekord for prosentandel fullførte pasninger i en kamp med 91,7 %.

Taylor satte en lagrekord for pasninger på rad uten en interception i tredje kvarter av seieren mot Houston Texans i uke 13. Den gamle rekorden fra 2002 hadde tilhørt Drew Bledsoe.[54] Rekken ble avsluttet med den siste pasningen av nederlaget mot Philadelphia Eagles i uke 14, etter 222 pasninger. Uken etter forsvant Bills' sjanser for å nå sluttspillet etter et 35–25 tap mot Washington Redskins. I uke 16 satte Taylor nok en lagrekord, for flest yards på løp i en sesong av en quarterback, da han ble den første quarterbacken i Bills' historie til å nå 500 yards på løp i en sesong. Bills' avsluttet seriespillet 8–8, og var kun den tredje gangen at laget hadde avsluttet to sesonger på rad med en seierprosent på ,500 siden slutten av 1990-årene[55][56]

Taylor avsluttet sesongen med 63,7 % fullførte pasninger, over 3 000 pasningsyards, 20 touchdowns og kun seks interceptions. Han hadde også 568 yards på løp.[57]

Den 25. januar 2016 ble Taylor og offensive lineman Eric Wood utvalgt til Pro Bowl. De erstattet Panthers' quarterback Cam Newton og center Ryan Kalil som begge spilte i Super Bowl 50. I Pro Bowl fullførte Taylor 8 av 14 pasninger for 120 yards og en touchdown, men kastet også tre interceptions.[58]

2016-sesongen[rediger | rediger kilde]

Taylor i 2016
Se også: Buffalo Bills i NFL-sesongen 2016

Etter å ha spilt på mer enn 50 % av Bills' snaps i 2015-sesongen ble det tredje året av hans originale kontrakt med Bills annullert, og Taylor gikk dermed inn i Bills' treningsleir som startende quarterback i det siste året av kontrakt.[59] Den 12. august signerte han en 6-årig kontraktforlengelse verdt $92 millioner, men med en mulighet for å avslutte kontrakten etter ett år.[60] Mot Miami Dolphins på julaften satte han en personlig rekord med 329 pasningsyards samt tre touchdowns, men Bills tapte 34–31 på overtid.[61] Taylor fullførte 269 av 436 pasningsforsøk for 3 023 yards og 18 touchdowns med seks interceptions i 2016-sesongen. Han hadde også 580 yards og seks touchdowns på løp.[62] Han var inaktiv i sesongavslutningen på grunn av en klausul i kontrakten som ville garantert ham lønningen i 2017 dersom han pådro seg en seriøs skade, og han hadde allerede en lyskeskade som kanskje trengte å opereres før kampen.[63] Den 5. januar 2017 ble Taylor operert for å reparere skader på kjernemuskulaturen.[64] Taylor ble utpekt til alternate for Pro Bowl 2017, men avslo invitasjonen på grunn av skade.[65]

2017-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Buffalo Bills i NFL-sesongen 2017

Etter at Rex Ryan fikk sparken ble det spekulert i om Bills kom til å bytte Taylor eller avslutte kontrakten. Bills og Taylor endte opp med å omstrukturere kontrakten, som ledet til at Taylor forble signert med laget ut 2018-sesongen.[66] Taylor pådro seg en hjernerystelse tidlig i den tredje sesongoppkjøringskampen mot Baltimore Ravens,[67] men var klar til start i sesongåpningen mot New York Jets.[68]

Under kampen mot Tampa Bay Buccaneers i uke 7 ledet Taylor Bills på et comeback i fjerde kvarter da han utlignet til uavgjort etter et 75-yard drive med en touchdown og under tre minutter igjen av ordinær spilletid. Buccaneers hadde en fumble på neste possession, som gjorde det mulig for Bills å vinne kampen med et field goal av Steven Hauschka. Taylor avsluttet kampen med 268 pasningsyards og en touchdownpasning samt 53 yards på løp.[69] Den 2. november satte han en personlig rekord med 29 fullførte pasninger fra 40 forsøk for 285 yards med to touchdownpasninger, og 35 yards og en touchdown på løp, i et 31–24 tap mot New York Jets.[70]

Etter et stort tap mot New Orleans Saints hvor Taylor kun hadde 56 pasningsyards annonserte Bills den 15. november at Taylor kom til å bli erstattet av nykommeren Nathan Peterman.[71][72] Peterman kastet fem interceptions i sin første kampstart mot Los Angeles Chargers og ble erstattet av Taylor til halftime.[73] I uke 12 var Taylor igjen Bills' startende quarterback.[74] Mot New England Patriots i uke 13 hadde Taylor kun 65 pasningsyards før han ble hjulpet av banen etter å ha forverret en kneskade han pådro seg i første kvarter. Peterman spilte ut kampen for Bills, som tapte 23–3.[75] På grunn av kneskaden var Taylor inaktiv i uke 14,[76] men stilte igjen til start i uke 15. Bills avsluttet seriespillet 9–7, og nådde sitt første sluttspill siden 1999.[77][78]

Taylor hadde 134 pasningsyards og en interception i kampen mot Jacksonville Jaguars i wildcard-runden før han ble tatt av banen med en hjernerystelse. Bills tapte kampen 10–3.[79]

Cleveland Browns[rediger | rediger kilde]

Taylor under sesongoppkjøringen 2018
Se også: Cleveland Browns i NFL-sesongen 2018

Den 9. mars 2018 ble Bills enige om å bytte Taylor til Cleveland Browns mot et pick i tredje runde i 2018.[80] Da NFL-året startet den 14. mars var byttehandelen offisiell.[81]

Til tross for at de draftet quarterback Baker Mayfield som #1 i NFL Draft i 2018 valgte Browns å starte sesongen med Taylor som starter.[82] Hans første kampstart, mot Pittsburgh Steelers, hjalp Taylor Browns med å avslutte en 17 kamper lang tapsrekke som startet i 2016, da kampen endte uavgjort 21–21. Taylor fullførte 15 av 40 pasningsforsøk for 197 yards, en touchdown og en interception, og hadde 77 yards og en touchdown på løp.[83]

Under en Thursday Night Football-kamp mot New York Jets i uke 3 ble Taylor skadet, og Mayfield tok over som quarterback, og ledet Browns til sin første seier siden 2016.[84] Taylor tok banen kun en gang til i 2018-sesongen, da han fullførte en 11-yard pasning mot Kansas City Chiefs i uke 9.[85]

Los Angeles Chargers[rediger | rediger kilde]

2019-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: Los Angeles Chargers i NFL-sesongen 2019

Den 13. mars 2019 signerte Taylor en 2-årig kontrakt verdt $11 millioner med Los Angeles Chargers, og ble gjenforent med tidligere offensive coordinator og på et punkt midlertidig hovedtrener Anthony Lynn.[86][87] I uke en 45–10 seier over Jacksonville Jaguars kom Taylor på banen for Philip Rivers og kastet en 14-yard touchdownpasning til Virgil Green.[88]

2020-sesongen[rediger | rediger kilde]

Etter en kort treningsleir før 2020-sesongen, og fordi Rivers hadde signert kontrakt med Indianapolis Colts i free agency, utpekte Lynn Taylor til Chargers' startende quarterback før sesongstart, fremfor nykommeren Justin Herbert som laget plukket opp i første runde av draftet.[89]

I hans første start siden uke 3 i 2018-sesongen fullførte Taylor 16 av 30 pasningsforsøk for 208 yards da Chargers slo Cincinnati Bengals 16–13 i uke 1.[90][91] Taylor pådro seg en ribbeinsskade under oppvarming før kampen mot Kansas City Chiefs uken derpå og ble innlagt på sykehus, som førte til at Herbert ble utpekt til kampstarter.[92] Noen dager senere ble det avslørt at lagets lege hadde med uhell punktert Taylors lunge da han skulle sette en sprøyte med smertestillende midler i forkant av kampen.[93] Den 8. oktober annonserte Lynn at Herbert skulle være lagets kampstarter ut sesongen.[94]

I uke 9 mot Las Vegas Raiders fikk Taylor et snap, da han kom på banen for en two-point conversion etter at Herbert ble tatt til sidelinjen etter en hard takling. Forsøket var mislykket og Herbert var tilbake for neste drive; Chargers tapte kampen 31–26.[95]

Houston Texans[rediger | rediger kilde]

Den 16. mars 2021 signerte Taylor en 1-årig kontrakt verdt $12,5 millioner med Houston Texans.[96] Den 6. september 2021 annonserte hovedtrener David Culley at Taylor var lagets startende quarterback i uke 1.[97] I hans første kampstart for Texans fullførte Taylor 21 av 33 pasningsforsøk for 291 yards og to touchdowns og hadde 41 yards på løp da Texans vant 37–21 over Jacksonville Jaguars.[98] I kampen mot Cleveland Browns i uke 2 pådro Taylor seg en hamstringsskade som førte til at han ble erstattet av nykommeren Davis Mills i første halvdel av kampen.[99] Han ble plassert på injured reserve den 21. september.[100] Den 6. november ble han aktivert.[101] Under Houstons kamp mot Indianapolis Colts i uke 13 ble Taylor tatt av banen til fordel for Mills i tredje kvarter; Taylor fullførte 5 av 13 pasninger for 45 yards og kastet en interception før han ble benket.[102] Houston tapte kampen 31–0, den andre gangen i sesongen laget tapte en kamp uten å score poeng.[103] Den 10. desember annonserte Culley at Mills skulle være kampstarter ut sesongen.[104]

New York Giants[rediger | rediger kilde]

Den 17. mars 2022 signerte Taylor en 2-årig kontrakt verdt $11 millioner med New York Giants.[105] Taylor debuterte for laget i tredje kvarter i sesongens fjerde kamp, hvor han pådro seg en hjernerystelse, hans fjerde på fem år. Han hadde erstattet startende quarterback Daniel Jones etter at han pådro seg en ankelskade.[106][107]

I uke 5 av 2023-seosngen kom Taylor på banen etter at Jones pådro seg en nakkeskade i en kamp mot Miami Dolphins. Taylor spilte ut kampen og fullførte 9 av 12 pasninger for 86 yards, med 14 yards på løp. Med Jones på benken stilte Taylor til start uken derpå mot sitt gamle lag Buffalo Bills, hvor New York tapte 14–9 i en kamp som ble avgjort av kampens siste play.[108] Han ble den andre fargede quartbacken i Giants’ historie etter Geno Smith i 2017.[109] I uke 9 pådro han seg en brystskade, og den 4. november 2023 ble han plassert på injured reserve.[110]

New York Jets[rediger | rediger kilde]

Den 14. mars 2024 signerte Taylor en 2-årig avtale med New York Jets.[111]

Karrierestatistikker i NFL[rediger | rediger kilde]

Nøkkel
Vant Super Bowl
Ledet ligaen
Fet skrift Personlig rekord

Seriespill[rediger | rediger kilde]

År Lag Kamper Pasningsspill Løp Sacks Fumbles
K KS Resultat Ful For Pst Yds Y/F Lng TD Int Rtg For Yds Gj Lng TD Sck Yds Fum Mistet
2011 BAL 3 0 — 1 1 100,0 18 18,0 18 0 0 118,7 1 2 2,0 2 0 2 3 0 0
2012 BAL 7 0 — 17 29 58,6 179 6,2 25 0 1 62,3 14 73 5,2 28 1 3 30 0 0
2013 BAL 3 0 — 1 5 20,0 2 0,4 2 0 1 0,0 8 64 8,0 25 0 0 0 0 0
2014 BAL 1 0 — 0 0 0,0 0 0,0 0 0 0 0,0 4 −3 −0,8 0 0 0 0 0 0
2015 BUF 14 14 8−6 242 380 63,7 3 035 8,0 63 20 6 99,4 104 568 5,5 31 4 36 212 9 1
2016 BUF 15 15 7−8 269 436 61,7 3 023 6,9 84 17 6 89,7 95 580 6,1 49 6 42 192 4 2
2017 BUF 15 14 8−6 263 420 62,6 2 799 6,7 47 14 4 89,2 84 427 5,1 32 4 46 256 4 2
2018 CLE 4 3 1−1−1 42 85 49,4 473 5,6 47 2 2 63,7 16 125 7,8 24 1 13 81 3 0
2019 LAC 8 0 — 4 6 66,7 33 5,5 14 1 0 120,1 10 7 0,7 9 0 0 0 0 0
2020 LAC 2 1 1−0 16 30 53,3 208 6,9 37 0 0 75,4 6 7 1,2 4 0 2 1 0 0
2021 HOU 6 6 2−4 91 150 60,7 966 6,4 52 5 5 76,7 19 151 7,9 30 3 13 119 3 0
2022 NYG 3 0 — 6 8 75,0 58 7,2 19 1 1 94,8 5 70 14,0 32 0 3 18 2 1
2023 NYG 11 5 2−3 116 180 64,4 1 341 7,5 80 5 3 89,1 38 197 5,2 31 0 17 94 4 0
Karriere 92 58 29−28−1 1 068 1 730 61,7 12 135 7,0 84 65 29 88,3 404 2 268 5,6 49 19 177 1 006 29 6
Kilde:[112]

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

År Lag Kamper Pasningsspill Løp Sacks Fumbles
K KS Resultat Ful For Pst Yds Y/F Lng TD Int Rtg For Yds Gj Lng TD Sck Yds Fum Mistet
2011 BAL 0 0 — Spilte ikke
2012 BAL 0 0 — Spilte ikke
2014 BAL 0 0 — Spilte ikke
2017 BUF 1 1 0−1 17 37 45.9 134 3.6 16 0 1 44.2 7 27 3.9 9 0 2 15 0 0
2022 NYG 0 0 — Spilte ikke
Totaler 1 1 0−1 17 37 45.9 134 3.6 16 0 1 44.2 7 27 3.9 9 0 2 15 0 0
Kilde:[112]

Lagrekorder med Bills[rediger | rediger kilde]

  • Høyest prosentandel fullførte pasninger i en kamp (91,7 %)[113]
  • Flest pasningsforsøk på rad uten en interception (222)[114]

Tidligere lagrekorder med Bills[rediger | rediger kilde]

  • Flest yards på løp av en quarterback i en kamp (79)[115]
  • Flest yards på løp av en quarterback i en sesong (580)[116]
  • Flest yards på løp av en quarterback (1 575)[117]
  • Høyest prosentandel fullførte pasninger i en karriere, 500+ pasningsforsøk (62,6 %)[118][119]
  • Høyest passer rating i en karriere, 500+ pasningsforsøk (92,5)[87][119]
  • Første quarterback til å ha flere sesonger på rad med 400+ yards på løp (2015–17)[117]
  • Første quarterback til å ha flere sesonger på rad med 500+ yards på løp (2015–16)[117]

Spillerprofil[rediger | rediger kilde]

Til tross for at han er mindre enn en gjennomsnittlig quarterback har Taylor fått skryt for sin arbeidsmoral, at han er flyktig i passer pocketen og på løp, og at han er atletisk.[120] Han er også kjent for å ha få turnovers (nest lavest blant quarterbacks med minst 1 000 forsøk per 2019),[121] men har også fått kritikk for å spille konservativ. Han har blitt beskrevet som en game manager og sammenlignet med spillere som Alex Smith.[122][123]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Taylor har nevnt Steve Young, Warren Moon, Michael Vick og Allen Iverson som noen av hans forbilder.[124][125] Han har blitt oppdratt til å bli en personlig kristen av foreldrene.[126][127] I 2020 donerte Taylor $25 000 gjennom sin egen stiftelse til Virginia Peninsula Foodbank under Koronaviruspandemien i 2019–2020.[128]

Etter at han signerte for Browns og var med i serien Hard Knocks oppstod det en mindre kontrovers rundt uttalen av Taylors etternavn. Hvor de fleste, inkludert TV-kommentatorer, Taylors far og trener, hadde uttalt det «TIE-rod» i flere år, uttalte Browns' guard Joel Bitonio og fjerde quarterback Brogan Roback navnet hans «tuh-ROD», som ble bekreftet av moren og Bronws' senior vice president of operations. Da han selv ble spurt om det spøkte Taylor med at selv om han hadde hørt «TIE-rod» gjennom det meste av sitt liv og bare akseptert det, hadde moren hans gitt ham navnet «tuh-ROD», men at hun «doesn't call [him] by [his] first name».[129][130]

Notater[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Cassel ble beskrevet som kampstarter for Bills i uke 1 da han tok lagets første snap på angrep i wildcatformasjonen med Taylor som wide receiver.[47]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tyrod Taylor». Rostermon.com (engelsk). Arkivert fra originalen 15. september 2018. Besøkt 21. juli 2020. 
  2. ^ Smith, Brian (2. april 2016). «Hampton native, Tyrod Taylor teaching more than football». WVEC (engelsk). Arkivert fra originalen 7. mai 2016. Besøkt 21. juli 2020. 
  3. ^ a b «Tyrod Taylor». HokieSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 11. desember 2009. Besøkt 21. juli 2020. 
  4. ^ Farrell, Mike (18. juli 2007). «Past or Present Best Tidewater QB» (engelsk). MSNBC. Arkivert fra originalen 8. oktober 2008. Besøkt 21. juli 2020. 
  5. ^ Stewart, Will (21. juli 2006). «Tyrod Taylor Commits to the Hokies». Tech Sideline (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  6. ^ «2007 Virginia Tech Hokies Stats». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  7. ^ «Tyrod Taylor 2007 Stats». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  8. ^ «Beamer announces quarterback change». HokieSports.com (engelsk). 10. september 2007. Arkivert fra originalen 3. januar 2013. Besøkt 21. juli 2020. 
  9. ^ «Florida State at Virginia Tech Box Score, November 10, 2007». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  10. ^ «Tyrod Taylor 2007 Game Log». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  11. ^ «Furman at Virginia Tech Box Score, September 6, 2008». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  12. ^ «Georgia Tech at Virginia Tech Box Score, September 13, 2008». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  13. ^ «Virginia Tech at Miami (FL) Box Score, November 13, 2008». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  14. ^ «Duke at Virginia Tech Box Score, November 22, 2008». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  15. ^ «Virginia at Virginia Tech Box Score, November 29, 2008». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  16. ^ «Virginia Tech vs Boston College Box Score, December 6, 2008». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  17. ^ «2008 Virginia Tech Hokies Stats». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  18. ^ «Orange Bowl – Virginia Tech vs Cincinnati Box Score, January 1, 2009». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  19. ^ «Tyrod Taylor 2008 Game Log». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  20. ^ a b «2009 Virginia Tech Hokies Schedule and Results». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  21. ^ «2009 Atlantic Coast Conference Year Summary». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  22. ^ «Chick-fil-A Bowl – Virginia Tech vs Tennessee Box Score, December 31, 2009». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  23. ^ «2009 Virginia Tech Hokies Stats». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  24. ^ «Tyrod Taylor 2009 Game Log». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  25. ^ «James Madison at Virginia Tech Box Score, September 11, 2010». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  26. ^ «Boise State Broncos vs. Virginia Tech Hokies Box Score». ESPN.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  27. ^ «2010 Virginia Tech Hokies Stats». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  28. ^ a b «2010 Virginia Tech Hokies Schedule and Results». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  29. ^ «Virginia Tech vs Florida State Box Score, December 4, 2010». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  30. ^ «Tyrod Taylor 2010 Game Log». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  31. ^ Sonnone, Brendan (22. januar 2011). «Taylor leads East in passing during Shrine Game». Daily Press (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  32. ^ «Tyrod Taylor, Virginia Tech, QB, 2011». DraftScout.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  33. ^ «2011 NFL Draft Listing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  34. ^ Hensley, Jamison (1. september 2011). «UPDATED: Taylor calls shoulder injury "minor"». Baltimore Sun (engelsk). Arkivert fra originalen 21. juli 2020. Besøkt 21. juli 2020. 
  35. ^ «Redskins vs. Ravens». ESPN.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  36. ^ «Baltimore Ravens vs. Cleveland Browns Box Score». ESPN.com (engeslk). Besøkt 21. juli 2020. 
  37. ^ «Baltimore Ravens at San Diego Chargers – December 18th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  38. ^ «Indianapolis Colts at Baltimore Ravens – December 11th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  39. ^ Wilson, Aaron (30. desember 2012). «Tyrod Taylor makes most of extended playing time». Baltimore Sun (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  40. ^ «Super Bowl XLVII – San Francisco 49ers vs. Baltimore Ravens – February 3rd, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  41. ^ «Cincinnati Bengals at Baltimore Ravens – November 10th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  42. ^ «New York Jets at Baltimore Ravens – November 24th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  43. ^ «New England Patriots at Baltimore Ravens – December 22nd, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  44. ^ «Baltimore Ravens at Tampa Bay Buccaneers – October 12th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  45. ^ Brown, Chris (12. mars 2015). «Bills add another QB in Tyrod Taylor». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 21. juli 2020. 
  46. ^ Gantt, Darin (31. august 2015). «Bills going with Tyrod Taylor as their starting quarterback». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 21. juli 2020. 
  47. ^ Alper, Josh (13. september 2015). «Matt Cassel "starts" at quarterback for the Bills». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 21. juli 2020. 
  48. ^ «Indianapolis Colts at Buffalo Bills – September 13th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  49. ^ «New England Patriots at Buffalo Bills – September 20th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  50. ^ «Buffalo Bills at Miami Dolphins – September 27th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  51. ^ «Report: Tyrod Taylor's Jersey Headed to Hall of Fame». DailyPress.com (engelsk). 15. oktober 2015. Besøkt 21. juli 2020. 
  52. ^ Bergman, Jeremy (13. oktober 2015). «Bills plan to start EJ Manuel with Tyrod Taylor hurt». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 21. juli 2020. 
  53. ^ Fairburn, Matthew (8. november 2015). «Return of Tyrod Taylor, Sammy Watkins sparks Bills against Dolphins (5 observations)». Syracuse.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  54. ^ Warren, Matt (6. desember 2015). «Tyrod Taylor sets Bills franchise record for consecutive passes without an interception». Buffalo Rumblings (engelsk). SB Nation. Besøkt 21. juli 2020. 
  55. ^ «2015 Buffalo Bills Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  56. ^ «Buffalo Bills Team Encyclopedia». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  57. ^ «Tyrod Taylor 2015 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  58. ^ «Rice vs. Irvin – Team Statistics – January 31, 2016». ESPN.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  59. ^ Farrar, Doug (18. mai 2016). «Quarterbacks with the most to prove in 2016: Buffalo’s Tyrod Taylor». www.SI.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  60. ^ Patra, Kevin (12. august 2016). «Tyrod Taylor signs six-year Bills contract extension». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 21. juli 2020. 
  61. ^ «Miami Dolphins at Buffalo Bills – December 24th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  62. ^ «Tyrod Taylor Stats Summary». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 21. juli 2020. 
  63. ^ Fairburn, Matthew (1. januar 2017). «Tyrod Taylor inactive for Buffalo Bills' season finale against Jets». NewYorkUpstate.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  64. ^ Patra, Kevin (5. januar 2017). «Bills' Tyrod Taylor (core muscle) undergoing surgery». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 21. juli 2020. 
  65. ^ Brown, Chris (23. januar 2017). «Taylor gets call for Pro Bowl, but cannot play». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 21. juli 2020. 
  66. ^ Sessler, Marc (8. mars 2017). «Bills keeping Tyrod Taylor on restructured contract». NFL.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  67. ^ Silagyi, Kyle (26. august 2017). «Tyrod Taylor suffers concussion, out for rest of game vs. Ravens». Bills Wire (engelsk). USA Today. Besøkt 21. juli 2020. 
  68. ^ Smith, Michael David (5. september 2017). «Tyrod Taylor clears concussion protocol, good to go for Sunday». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 21. juli 2020. 
  69. ^ «Bills rally to beat Bucs 30–27 on late Hauschka field goal». CBSSports.com (engelsk). 22. oktober 2017. Besøkt 21. juli 2020. 
  70. ^ «Buffalo Bills at New York Jets – November 2nd, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  71. ^ Bergman, Jeremy (15. november 2017). «Bills bench QB Tyrod Taylor; Nathan Peterman to start» (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 21. juli 2020. 
  72. ^ Sessler, Marc. «Tyrod Taylor shocked Buffalo Bills benched him» (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 21. juli 2020. 
  73. ^ Rollins, Khadrice (19. november 2017). «Bills' Nathan Peterman Benched For Tyrod Taylor After Five First-Half Interceptions». SI.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  74. ^ Sessler, Marc (22. november 2017). «Tyrod Taylor to start for Buffalo Bills against Chiefs». NFL.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  75. ^ «Tyrod Taylor injures knee during Bills' loss to Patriots» (engelsk). NFL Enterprises. 3. desember 2017. Besøkt 21. juli 2020. 
  76. ^ Brown, Chris (10. desember 2017). «Official: Nate Peterman to start at QB; Taylor inactive». BuffaloBills.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 21. juli 2020. 
  77. ^ «2017 Buffalo Bills Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  78. ^ «2017 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  79. ^ «Wild Card – Buffalo Bills at Jacksonville Jaguars – January 7th, 2018». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  80. ^ Wesseling, Chris (9. mars 2018). «Cleveland Browns to trade for Bills QB Tyrod Taylor». NFL.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  81. ^ Gribble, Andrew (14. mars 2018). «Browns add veteran presence at QB, acquire Pro Bowler Tyrod Taylor in trade with Bills». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 21. juli 2020. 
  82. ^ Frank, Vincent (7. mai 2018). «Cleveland Browns Say Tyrod Taylor Will Start Over Baker Mayfield». Forbes (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  83. ^ Cabot, Mary Kay; Gunter, Josh; Kuntz, John (10. september 2018). «What happened in the Browns 21–21 tie against the Steelers». Cleveland.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  84. ^ Polacek, Scott (21. september 2018). «Baker Mayfield Leads Browns to Epic Comeback in Debut vs. Sam Darnold, Jets». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  85. ^ «Kansas City Chiefs at Cleveland Browns – November 4th, 2018». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  86. ^ Henne, Ricky (13. mars 2019). «QB Tyrod Taylor Agrees to Terms on Two-Year Deal». Chargers.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 28. september 2020. Besøkt 21. juli 2020. 
  87. ^ a b «Chargers sign QB Tyrod Taylor to 2-year deal». ESPN.com (engelsk). 13. mars 2019. Besøkt 21. juli 2020. 
  88. ^ Miller, Jeff (9. desember 2019). «What we learned from the Chargers' 45-10 victory over the Jaguars». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  89. ^ Gonzalez, Alden (2. september 2020). «Chargers' Lynn: Tyrod Taylor is our starter». ESPN.com (engelsk). Besøkt 7. september 2020. 
  90. ^ «Chargers' Tyrod Taylor: Does little in win». CBSSports.com (engelsk). 13. september 2020. Besøkt 16. september 2020. 
  91. ^ Whicker, Mark (14. september 2020). «Whicker: Tyrod Taylor, Chargers let the other team lose, for once». Orange County Register (engelsk). Besøkt 16. september 2020. 
  92. ^ Owens, Jason (20. september 2020). «Chargers rookie QB Justin Herbert sizzles in surprise debut, falls just short of upsetting Chiefs». Sports.Yahoo.com (engelsk). Besøkt 21. september 2020. 
  93. ^ Schefter, Adam (24. september 2020). «Chargers QB Tyrod Taylor's lung punctured by team doctor, sources say». ESPN (engelsk). Besøkt 24. september 2020. 
  94. ^ «Herbert named Chargers' starting QB for rest of season». USA Today (engelsk). 8. oktober 2020. Besøkt 17. september 2021. 
  95. ^ Fucillo, David (8. november 2020). «Justin Herbert shaken up on touchdown pass, walks off under own power». DraftKings Nation (engelsk). Besøkt 10. november 2020. 
  96. ^ Barshop, Sarah (17. mars 2021). «Adding Tyrod Taylor gives Texans 'contingency' plan for Deshaun Watson-less season». ESPN (engelsk). Besøkt 19. mars 2021. 
  97. ^ Rapp, Timothy (6. september 2021). «Texans HC: Tyrod Taylor to Start vs. Jaguars; Deshaun Watson Won't Play in Week 1». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 7. september 2021. 
  98. ^ Young, Matt (12. september 2021). «Tyrod Taylor-led Texans rout Jaguars in season opener». Houston Chronicle (engelsk). Besøkt 13. september 2021. 
  99. ^ Edwards, Josh (19. september 2021). «Texans rookie Davis Mills relieves injured Tyrod Taylor (hamstring) to start second half vs. Browns». CBSSports (engelsk). Besøkt 20. september 2021. 
  100. ^ «Houston Texans Transactions (9-21-2021)». HoustonTexans.com (engelsk). 21. september 2021. Besøkt 2. september 2021. 
  101. ^ «=Houston Texans Transactions (11-6-2021)». HoustonTexans.com (engelsk). 6. november 2021. Besøkt 7. november 2021. 
  102. ^ DeArdo, Bryan (5. desember 2021). «Texans bench Tyrod Taylor for Davis Mills during Houston's Week 13 game against the Colts» (engelsk). CBS Sports. Besøkt 6. desember 2021. 
  103. ^ «Taylor's two-TD day helps Colts rout woeful Texans 31-0» (engelsk). ESPN. 5. desember 2021. Besøkt 6. desember 2021. 
  104. ^ Barshop, Sarah (10. desember 2021). «Texans hand QB job to Mills to finish out season». ESPN.com (engelsk). Besøkt 13. desember 2021. 
  105. ^ Eisen, Michael (17. mars 2022). «QB Tyrod Taylor looks forward to working with Daniel Jones». Giants.com (engelsk). Besøkt 18. mars 2022. 
  106. ^ Leonard, Pat (2. oktober 2022). «Referee immediately sends Tyrod Taylor off field in NFL concussion emphasis». New York Daily News (engelsk). Besøkt 6. oktober 2022. 
  107. ^ Brookover, Bob (5. oktober 2022). «Giants’ Tyrod Taylor’s 4th concussion in 5 years should convince him to make a helmet change». NJ.com (engelsk). Besøkt 6. oktober 2022. 
  108. ^ Sutelan, Edward (16. oktober 2023). «How the Giants lost to the Bills: Tyrod Taylor's botched clock management, missed pass interference on final play doom New York». SportingNews.com (engelsk). Besøkt 21. oktober 2023. 
  109. ^ Fennelly, John (14. oktober 2023). «Tyrod Taylor will become just the second Black QB to start for Giants». Giants Wire (engelsk). USA Today. Besøkt 21. oktober 2023. 
  110. ^ Eisen, Michael (4. november 2023). «Giants place Darren Waller, Tyrod Taylor on injured reserve». Giants.com (engelsk). Besøkt 5. november 2023. 
  111. ^ Lange, Randy (14. mars 2024). «Jets Add Veteran QB Tyrod Taylor to Back Up Aaron Rodgers». NewYorkJets.com (engelsk). Besøkt 22. mars 2024. 
  112. ^ a b «Tyrod Taylor Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  113. ^ Fairburn, Matthew (9. november 2015). «Tyrod Taylor on pace to set NFL record (5 notes from stats, snap counts in Bills win)». Syracuse.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  114. ^ «Tyrod Taylor sets Bills record for consecutive passes without an INT». Fox Sports (engelsk). 6. desember 2015. Besøkt 21. juli 2020. 
  115. ^ Wojton, Nick (26. november 2018). «What surprising Bills team record Josh Allen broke». Bills Wire (engelsk). USA Today. Besøkt 21. juli 2020. 
  116. ^ Galliford, Brian (28. desember 2015). «Tyrod Taylor breaks Buffalo Bills' quarterback rushing yardage record». Buffalo Rumblings (engelsk). SB Nation. Besøkt 21. juli 2020. 
  117. ^ a b c «Buffalo Bills Career Rushing Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  118. ^ Lavoie, Dan (29. mai 2018). «Buffalo Bills All-Drought team: Quarterback». Buffalo Rumblings (engelsk). SB Nation. Besøkt 21. juli 2020. 
  119. ^ a b «Buffalo Bills Career Passing Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  120. ^ Manzano, Gilbert (30. mars 2020). «Chargers QB Tyrod Taylor has another chance to start, and to prove doubters wrong». Orange County Register (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  121. ^ Reed, Jason (9. juli 2020). «LA Chargers: Comparing Tyrod Taylor’s 2017 Bills to the 2020 Chargers». Bolt Beat (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  122. ^ Stuart, Chase (15. mai 2018). «Tyrod Taylor Is The Most Alex Smith Quarterback In the NFL». FootballPerspective.com (engelsk). Besøkt 21. juli 2020. 
  123. ^ «NFL1000 Week 11 Notebook: Why Doesn't the NFL Like Tyrod Taylor?». Bleacher Report (engelsk). 20. november 2017. Besøkt 21. juli 2020. 
  124. ^ Michael Vick one-on-one with Tyrod Taylor (video) (engelsk). Fox Sports. 22. oktober 2017. Besøkt 21. juli 2020. 
  125. ^ Kimes, Mina (2. november 2017). «The great Tyrod Taylor debate» (engelsk). ESPN. Besøkt 21. juli 2020. 
  126. ^ Maks, Patrick (8. august 2018). «Tyrod Taylor believes he was born to lose, but built to win. Now he's here to 'set a different tone' for new-look Browns». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 21. juli 2020. 
  127. ^ Meyer, Clay (November 2010). «Taylor-made: Virginia Tech QB Tyrod Taylor» (engelsk). Fellowship of Christian Athletes. Besøkt 21. juli 2020. 
  128. ^ «Hampton native Tyrod Taylor donates $25K to local food bank for coronavirus relief». WTKR (engelsk). 30. mars 2020. Besøkt 21. juli 2020. 
  129. ^ Lyles Jr., Harry (21. august 2018). «How the f*** do you pronounce Tyrod Taylor’s name?» (engelsk). SB Nation. Besøkt 21. juli 2020. 
  130. ^ Tyrod Taylor gives pronunciation primer, turns to Buffalo, Browns opponent (Video). 14. august 2018 – via YouTube. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tyrod_Taylor&oldid=24350254»