Carl Michael Bellman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Michael Bellman
Carl Michael Bellman, portrayed by Per Krafft 1779.jpg
Bellman malt av Per Krafft i 1779
Født4. feb. 1740[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Maria Magdalena församlingRediger på Wikidata
Død11. feb. 1795[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (55 år)
Klara församlingRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker,[6] komponist, skribent, kansellist[6]
Utdannet ved Uppsala universitetRediger på Wikidata
Ektefelle Lovisa Fredrica Bellman[3]Rediger på Wikidata
Far Johan Arendt BellmanRediger på Wikidata
Mor Catharina HermoniaRediger på Wikidata
Barn Adolph Martin Jacob Henric BellmanRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Medlem av AugustibrödernaRediger på Wikidata
Utmerkelser Lundblad prize (1791)[3]Rediger på Wikidata
Kjente verkFredman's Epistles, Fredman's Songs

Carl Michael Bellman (født 4. februarjul./ 15. februar 1740greg., død 11. februar 1795) var en svensk dikter og visesanger. Han var innom flere sjangere, skrev flere skuespill, operaen Fiskarena (1773), et utall dikt av religiøs, politisk og verdslig karakter, men også leilighetsdiktning og korte prosastykker. Som hans hovedverker regnes Fredmans Epistlar og Fredmans Sångar. Bellman omtales ofte som Sveriges nasjonalskald, men Fredmans Epistler er så spekket med franske ord at vanlige folk ikke har kunnet tilegne seg dem.[7] Mest kjent er han for sine drikkeviser.

Bellman-familien stammet fra Schwanewede[8] ved Bremen, innvandret til Sverige med Martin Bellman, som ble borger i Stockholm i 1663.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bellman skrev muntre (og iblant triste) dikt om kjente personer fra Stockholms folkeliv. Melodiene i visene hans er ofte lånt fra samtidige musikkstykker, for eksempel franske operaer, og komponister som Händel og Roman. Hans livsglede står i kontrast til hans mange sykdomsbeskrivelser, som hans skildringer av kopper, malaria (kalt frossan pga frostriene eller quartan, fjerdedagsfeberen), hodepine, kjønnssykdommer og ulike lungesykdommer, samt de plagsomme følgene av drikkfeldighet. Trangboddheten for Stockholms 70.000 innbyggere var ekstrem, med forurenset drikkevann fra tilgrisede brønner, og skjørbuk var utbredt i vinterhalvåret.[9]

Bellman var eldste sønn av en populær lagmann. Moren var svært religiøs. I hjemmet møttes flere av tidens intellektuelle. Som 14-åring lå Bellman syk med feber, og snakket da på vers. Da han kom seg, skaffet foreldrene ham en privatlærer som underviste i fremmedspråk, også latin og gresk. Han studerte senere ved universitetet i Uppsala, men mistet studieplassen pga sitt livlige uteliv. Som beundrer av kong Gustav 3. vant han likevel innpass ved hoffet etter kongens statskupp i 1772. Til tross for fiaskoen med operaen Fiskarena ble han fast underholder med tittelen «hoffsekretær», egentlig sekretær i nummerlotteriet.[10] I 1777 så han seg råd til å gifte seg med Lovisa Fredrike Grönlund (1755-1847). De fikk tre sønner, men den mellomste døde av kopper, noe som inspirerte Bellman til vuggevisen Vaggvisa för min son Carl den 18. augusti 1787 med linjen «Bäst man andas, skall man dö» - melodien finnes for klaver av Beethoven:[11]

Lilla Charles, sof sött, i frid,
du får tids nog vaka,
tids nog se vår onda tid
och hennes galla smaka.
Världen är en sorge-ö,
Bäst man andas, skall man dö
och bli mull tillbaka.[12]

I et ungdomsdikt beskrev Bellmann effekten av alkohol:

Märka durchlopp och känna buller i livfet,
spy på stolar och sluta danstidsfördrifvet.

Siden stiftet Bellman som en parodi på datidens pompøse ordener sin egen «Bacchi orden», der medlemmene måtte ha ligget døddrukne i rennesteinen ved minst to anledninger. Med 70.000 innbyggere hadde Stockholm rundt 700 vertshus i 1740. Drikkfeldigheten kunne ende i rent delirium:

Brännvinsångst mitt hjärta skakar,
och jag står vid gravens brädd.
Som en Bacchi hjälte klädd,
men föraktat og försmådd,
för min egen skugga räd.

Da Bellmans beskytter kong Gustav 3. ble drept i et attentat i 1792, raknet økonomien hans. Gjeldsfengsel var noe man kunne unngå bare ved å forlate Sverige. I 1793 flyktet Bellman derfor fra sine kreditorer over grensen til Halden. I 1794 gikk han personlig konkurs og satt 2,5 måned i arrest. Da han ble løslatt, var han sterkt svekket av «lungesott», trolig tuberkulose, som på den tiden spredte seg raskt i Norden. Han var lutfattig da han døde.[13]

Bellmans viser er ved adskillige anledninger blitt tolket av senere sangere og artister, et kjent eksempel er albumet Fred sjunger Bellman av Fred Åkerström (1969).[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Maria Magdalena kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, huvudserie, SE/SSA/0012/C I a/6 (1730-1745), bildid: C0055199_00215, sida 396», besøkt 18. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carl-Michael-Bellman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Richard Steffen, «Carl Michael Bellman», side(r) 109, Svenskt biografiskt lexikon 18441, del av Issue 03 (1922), besøkt 23. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Carl Mikael Bellman, Proleksis enciklopedija ID 11710[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, Find a Grave 8160985, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b "Carl Michael Bellman"; Svenskt biografiskt lexikon: 18441; side(r): 109; besøksdato: 23. desember 2016.
  7. ^ Nils Afzelius: Meddelanden (s. 10)
  8. ^ Fra Schwanewede til Sverige (på tysk)
  9. ^ Are Brean: «Sykdomsbeskrivelser i Bellmans diktning», Tidsskrift Norsk Lægeforening 30/2002
  10. ^ https://snl.no/Carl_Michael_Bellman
  11. ^ Are Brean: «Sykdomsbeskrivelser i Bellmans diktning», Tidsskrift Norsk Lægeforening 30/2002
  12. ^ http://www.barnvisor.nu/bellmans-vaggvisa/
  13. ^ Are Brean: «Sykdomsbeskrivelser i Bellmans diktning», Tidsskrift Norsk Lægeforening 30/2002
  14. ^ http://www.discogs.com/Fred-Fred-Sjunger-Bellman/master/409729

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • L. Huldén: Carl Michael Bellman, Stockholm 1994.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)