Ekebergskogen
Ekebergskogen er et skogsområde, i bydel Nordstrand og bydel Gamle Oslo, nærmere bestemt på Ekebergplatået og i Ekebergåsens vest- og nordhellinger. Den vestvendte delen (brorparten av Ekebergskogen) ligger i Ekebergskråningen. Den delen som ligger nedenfor Kongsveien, kalles gjerne for Byskogen eller Byskauen (i bydel Gamle Oslo). Mot øst grenser skogen til Ekebergsletta. Den nordvendte delen ligger i Ekebergskrenten, og avgrenses grovt sett av Valhallveien, og – i nord, av blokkområdet med adresse Ekebergveien 19 a-g og av Alunbruddet mot Konows gate. Denne nordligste delen av Ekebergskogen hører til bydel Gamle Oslo.
Ekebergskogen er en siste rest av den grøntstrukturen som omkranset Kristianias bygrense av 1878: Da Kristiania ble utvidet i 1878, slik at forstedene som grodde opp rundt bygrensa av 1859 ble inkludert i byen, ble det samtidig iverksatt et vedtak om at et 1/4 mil bredt belte rundt bygrensa skulle være ubebygd. Formålet var å sikre et friluftsområde som var lett tigjengelig for byens befolkning, hindre utbygging og forslumming, sette en sperre for at området ble utnyttet av private spekulanter og bevare innseilingens vakre karakter. Det ubebygde beltet rundt 1878-grensa definerte hovedstaden som en by med grønt omkring, slik Oslomarka gjør det i dag. Beltet rundt 1878-grensa lå imidlertid utenfor bygrensa, mens Marka ligger innenfor.
Et areal på 779 mål av Ekebergskogen – det hadde tidligere tilhørt konsul Lorenz Meyer – ble kjøpt opp av Christiania kommune i 1889 for at dette området skulle sikres for framtida:
- «Å sikre dette området og forhindre at Meyers eiendom «skal gaa over i private Spekulanters Hænder og derved blive stængt for Byens Befolkning», betraktes som en kommunal oppgave: «Som fremhævet i 1881 er Hovedøiemedet at bevare Eiendommen i dens nuværende Skikkelse som tilgjængelig for Publikum, hindre Skovens udhugning og forhindre Grundens Udparcellering til en uregelmæssig og vansirende Bebyggelse, medens det ikke har været Meningen, at man skulde anvænde store Bekostninger paa at omdanne den til Park.»» .[1]
Dette er bakgrunnen for at området, med få unntak, fremdeles er, ubebygd.
Ekebergskogen som helhet (innbefattet reservatet, dvs. Midtskogen og Byskauen) er kjent for et stort biologisk mangfold og et rikt dyreliv. Den sørlige delen av skogen inngår i Ekebergskråningen naturreservat.
Ekebergområdet innehar osloområdets rikeste ansamling av fornminner. Opp mot selve Ekebergsletta finnes et gravfelt fra jernalderen. Det er også registrert et stort antall skålgroper og flere oldtidsminner fra steinalderen i området.
Ekebergrestauranten og Ballsletta ligger som åpninger i Ekebergskogen. Det samme gjør Svenskesletta (også kalt Hundesletta) og Ridesletta. Mellom de to sistnevnte ligger et trappeanlegg fra 2. verdenskrig, fra den gang slettene ble brukt som tysk krigskirkegård. De gravlagte tyskerne ble flyttet til Alfaset etter krigen.
Skulpturpark[rediger | rediger kilde]
Christian Ringnes' skulpturpark (kalt Ekeberg skulpturpark, Ringnesparken eller Ekebergparken) ligger i Ekebergskogen.
Forslaget om å opprette parken var i sin tid svært omdiskutert, blant annet fordi det innebar utvidelser av gangveier, hugging av trær og parkmessig opparbeidelse ved utplasseringen av skulpturene. Mange ønsket å bevare skogsområdet. Til tross for folkelig motstand ble forslaget vedtatt av Oslo bystyre den 24. august 2011.