Billy Wilder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Billy Wilder
Billy Wilder
Wilder (t.h.) og Gloria Swanson rundt 1950.
Født Samuel Wilder
22. juni 1906
Sucha, Galicia, Østerrike-Ungarn (nå Sucha Beskidzka, Polen)
Død 27. mars 2002 (95 år)
Beverly Hills, California, USA
lungebetennelse
Begravet Westwood Village Memorial Park Cemetery
Ektefelle
  • Judith Coppicus (1936–1946) «Mal:Start-date–end+1: (1947)»"Ekteskap: Judith Coppicus to Billy Wilder" Location:Mal:Placename/adr (linkback://no.wikipedia.org/wiki/Billy_Wilder)
  • Audrey Young (1949–2002) «Mal:Start-date–end+1: (2003)»"Ekteskap: Audrey Young to Billy Wilder" Location:Mal:Placename/adr (linkback://no.wikipedia.org/wiki/Billy_Wilder)
Yrke Filmregissør, filmprodusent og manusforfatter
Statsborger i USA, Østerrike
Utmerkelse Oscar for beste originalmanus, Oscar for beste regi, Großen Bundesverdienstkreuzes mit Stern, Q17505835, National Medal of Arts, Directors Guild of America Award
Aktive år 1929–1995
IMDb IMDb

Samuel Wilder (født 22. juni 1906, død 27. mars 2002), bedre kjent som Billy Wilder, var en østerrikskfødt amerikansk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent. Han har hatt stildannende betydning for filmkomedie og -drama. Komedier som Noen har det hett, Irma la Douce og dramaer som Sunset Boulevard og Anklagerens vitne har en betydning langt over sin egen tid.

Oppvekst og tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Wilder ble født i Sucha i Galicia i Østerrike-Ungarn (nåværende Polen), av jødiske foreldre.[1] Han vokste først opp i Sucha, men under første verdenskrig flyttet familien til Wien. Wilder hadde på denne tiden kallenavnet «Billie», i USA forandret til «Billy». Etter skolen ble han journalist, først i Wien, og fra 1926 i Berlin. For å forbedre en spede journalistlønn begynte han å bli medforfatter på filmmanus. Slik ble han med på filmklassikeren Menschen am Sonntag, sammen med sin nære ungdomsvenn Fred Zinnemann. Filmen er kanskje den sentrale filmen for den tyske kunstretningen Neue Sachlichkeit. Senere skrev han filmmanuset for ungdomsromanen Emil und die Detektive, sammen med bokens forfatter Erich Kästner.

Hollywood etter 1934[rediger | rediger kilde]

Etter at nasjonalsosialistene hadde tatt makten 1933 flyktet Wilder til Paris. Også her fortsatte han å bidra til filmmanus og regisserte sin første film i 1934. Senere samme år fikk han et visum til USA og gikk til Hollywood. Han ble medlem av den store gruppen av emigranter fra Tyskland som også Fritz Lang, Marlene Dietrich, Peter Lorre og Fred Zinnemann tilhørte. Fra 1936 av skrev han filmmanus vanligvis sammen med Charles Brackett, blant annet for Ninotchka, regissert av Ernst Lubitsch og med Greta Garbo i hovedrollen.

Wilders første film som regissør i Hollywood ble suksessen Ung og forelsket (1942). Etter det klarte han å lange suksess etter suksess ikke bare med komedier, men også i film noir-sjangeren som med Dobbelt erstatning. I 1946 vant han Oscar både for beste regi og for beste manus for Forspilte dager.

I 1946/47 ble han sendt til Tyskland som offiser for film og propaganda og laget filmen Moralens vokter i Berlin som har en kritisk blikk på nasjonalsosialister i etterkrigs-Tyskland.

Etter 1950 var Wilder som regel også involvert i produksjone av filmene sine. Han laget klassikere som Sunset Boulevard (1950), med Gloria Swanson som realitetsflyktende eks-diva; Gresskar i nød (1955) og Noen har det hett (1959), begge med Marilyn Monroe; Anklagerens vitne (1957), igjen med Marlene Dietrich; og Ungkarsleiligheten (1960), som han vant tre Oscar for, og Irma la Douce (1963), begge med Shirley MacLaine.

Billy Wilders alter ego på lerret ble særlig Jack Lemmon og William Holden. Mens Holden var med i mer dramatiske filmer som Sunset Boulevard, Stalag 17 eller Fedora, var Lemmon å se i komedier som Noen har det hett, Irma la Douce, Hold ryggen stiv! og Stopp pressen!.

Wilders gravstein

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1970-tallet hadde ikke Wilder samme suksess som tidligere, han jobbet videre som konsulent for United Artists. Han aksepterte tilbudet om å regissere Schindlers liste, men trakk seg, ettersom han hadde mistet flere familiemedlemmer i holocaust og filmen ble for følelsesmessig krevende.[2]

Wilder var gift to ganger og hadde en datter (født 1939). Han døde i 2002, 95 år gammel.[3] Han er gravlagt på Westwood Village Memorial Park Cemetery i Westwood i Los Angeles, nær graven til Jack Lemmon. Marilyn Monroe er også gravlagt på samme kirkegård.

Registil[rediger | rediger kilde]

Til tross for at han har laget flest komedier har han ofte hatt en alvorlig undertone eller gjort autoritet latterlig som i Ninotchka og En, to, tre. Han brøt flere tabu i Hollywoods puritanske sensurlov. Allerede hans første film i Hollywood Ung og forelsket hinter til temaet om kjærlighet mellom mindreårige og voksne. Utroskap var fortsatt bannlyst i Hollywood-filmer da han laget Dobbelt erstatning. Også det å la menn spille i kvinneklær med hentydninger til homoseksualitet som i Noen har det hett var kontroversielt.

Priser[rediger | rediger kilde]

Wilder vant to Oscar for filmen Forspilte dager (1945), for beste regi og beste filmatisering (sammen med Charles Brackett). For filmen Sunset Boulevard (1950) delte han prisen for beste originalmanus med Charles Brackett og D. M. Marshman jr. I 1960 vant han tre Oscar, for beste film, beste regi og beste originalmanus for filmen Ungkarsleiligheten. Han ble nominert for Oscar for beste regi åtte ganger og for beste manus tolv ganger.

Wilder ble belønnet med en Life Achievement Award av Det amerikanske filminstituttet i 1986.[4] Han vant Golden Globe både for Forspillte Dager og Sunset Boulevard og BAFTA for Ungkarsleiligheten. Wilder har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Regissør[rediger | rediger kilde]

Gloria Swanson og William Holden i Sunset Boulevard (1950).
Marilyn Monroe i Noen har det hett (1959).
Jack Lemmon og Shirley MacLaine i Ungkarsleiligheten (1960).
År Film Engasjement
1934 Mauvaise Graine Regi/Manus/Produsent
1942 Ung og forelsket Regi/Manus
1943 Veien til Cairo Regi/Manus
1944 Dobbelt erstatning Regi/Manus
1945 Forspilte dager Regi/Manus
Death Mills Regi
1948 Keiservalsen Regi/Manus
Moralens vokter Regi/Manus
1950 Sunset Boulevard Regi/Manus
1951 Dagens sensasjon Regi/Manus/Produsent
1953 Stalag 17 Regi/Manus/Produsent
1954 Sabrina Regi/Manus/Produsent
1955 Gresskar i nød Regi/Manus/Produsent
1957 The Spirit of St. Louis Regi/Manus
Kjærlighet om ettermiddagen Regi/Manus/Produsent
Anklagerens vitne Regi/Manus
1959 Noen har det hett Regi/Manus/Produsent
1960 Ungkarsleiligheten Regi/Manus/Produsent
1961 En, to, tre Regi/Manus/Produsent
1963 Irma la Douce Regi/Manus/Produsent
1964 Kyss meg, tosken Regi/Manus/Produsent
1966 Hold ryggen stiv! Regi/Manus/Produsent
1970 Sherlock Holmes privat Regi/Manus/Produsent
1972 Avanti! Regi/Manus/Produsent
1974 Stopp pressen! Regi/Manus
1978 Fedora Regi/Manus/Produsent
1981 Kompis, kompis Regi/Manus

Bare manusforfatter[rediger | rediger kilde]

År Film Engasjement
1929 Der Teufelsreporter Manus
1930 Menschen am Sonntag Manus
Ein Burschenlied aus Heidelberg Manus
1931 Der Mann, der seinen Mörder sucht Manus
Ihre Hoheit befiehlt Manus
Der falsche Ehemann Manus
Princesse, à vos ordres! Manus
Emil und die Detektive Manus
1932 Un peu d'amour Manus
Happily Ever After Manus
Der Sieger Manus
Es war einmal ein Walzer Manus
Ein blonder Traum Manus
Scampolo, ein Kind der Straße Manus
Das Blaue von Himmel Manus
1933 Was Frauen träumen Manus
Madame wünscht keine Kinder Manus
Adorable Manus
1934 One Exciting Adventure Manus
Music in the Air Manus
1935 Under Pressure Manus
The Lottery Lover Manus
1937 Champagnevals Manus
1938 Blåskjeggs 8. kone Manus
Nesten voksen Manus
1939 Midnattsdansen Manus
What a Life Manus
Ninotchka Manus
1940 Rhythm on the River Manus
Vår flyvende korrespondent Manus
1941 La det ikke bli dag Manus
Jeg blir natten over Manus
1947 Biskopens kone Manus (ukreditert)
1948 Ville toner Manus
1960 Ocean's Eleven Manus (ukreditert)
1967 Casino Royale Manus (ukreditert)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thomson, David (30. mars 2002). «Obituary: Billy Wilder». The Guardian. 
  2. ^ Hillestrom, Oscar (3. april 2013). «Spielberg’s List». The Sydney Morning Herald. 
  3. ^ Harmetz, Aljean (29. mars 2002). «Billy Wilder, Master of Caustic Films, Dies at 95». The New York Times. 
  4. ^ Champlin, Charles (26. oktober 1985). «Afi To Honor Billy Wilder». Los Angeles Times. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:


Forrige mottaker:
 Leo McCarey 
Oscar for beste regi
Neste mottaker:
 William Wyler 
Forrige mottaker:
 William Wyler 
Oscar for beste regi
Neste mottaker:
 Robert Wise 
Forrige mottaker:
 Cecil B. DeMille 
Regissører som har vunnet Gullpalmen
Neste mottaker:
 Carol Reed