Anklagerens vitne (1957)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anklagerens vitne
orig. Witness for the Prosecution
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1957
Lengde116 min.
Bak kamera
RegiBilly Wilder
ProdusentArthur Hornblow Jr.
ManusforfatterLarry Marcus
Billy Wilder
Harry Kurnitz
MusikkMatty Malneck
Ralph Arthur Robert
SjeffotografRussell Harlan
Prod.selskapUnited Artists
Eksterne lenker

Anklagerens vitne[1] (orig. Witness for the Prosecution) er et amerikansk rettsaksdrama fra 1957 regissert av Billy Wilder med Tyrone Power, Marlene Dietrich og Charles Laughton i hovedrollene. Filmen har et teaterstykke av Agatha Christie som forelegg.

Handling[rediger | rediger kilde]

Sir Wilfrid Robarts, en advokat med dårlig helse, får Leonard Vole som klient, Til tross for innvendinger fra hans private sykepleier, Miss Plimsoll, som sier at legen har advart ham mot å ta på seg slike straffesaker. Leonard står anklaget for å ha myrdet fru Emily French, en rik, eldre enke som hadde blitt forelsket i Vole. Hun hadde til og med skrevet et testamente, med Leonard som mottaker av pengene hennes. Sterke indisier peker på Leonard som gjerningsperson, men Sir Wilfrid mener Vole var uskyldig. Sir Wilfrid snakker med Leonards tyske kone Christine, og mener at hun er selvopptatt og falsk. I rettssaken blir Christine innkalt som vitne av påtalemyndigheten.

Christine var faktisk gift med Otto Helm, en tysk statsborger nå innlagt ved mentalsykehus, når Christine ble sammen med Leonard. Han hjalp henne deretter med å unnslippe fra Tyskland. Hun vitner om at Leonard skal ha innrømmet overfor henne at han hadde drept fru French. I løpet av rettssaken blir Sir Wilfrid kontaktet av en mystisk kvinne som gir ham et brev skrevet av Christine til en mystisk elsker ved navn Max. Leonard blir etter hvert frikjent. Det viser seg at Christine hadde forfalsket brevene til den ikke-eksisterende Max, og i forkledning spilte hun den mystiske kvinnen som ga brevene til Wilfrid for å miskrediterte hennes eget vitnesbyrd, og deretter førte til frifinnelsen av Leonard. Christine innrømmer videre at hun reddet Leonard selv om hun visste at han var skyldig, fordi hun fremdeles elsker ham.

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Filmen på filmweb.no» (norsk). Besøkt 6. januar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]