Hopp til innhold

Tom Stoppard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tom Stoppard
FødtTomáš Sträussler
3. juli 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Zlín[3][5][6]
Død29. nov. 2025[7]Rediger på Wikidata (88 år)
Dorset[8]
BeskjeftigelseDramatiker,[9] manusforfatter, journalist, filmregissør, oversetter, skribent,[9] teaterkritiker,[10] filmmanuskriptforfatter[10]
Utdannet vedPocklington School
Mount Hermon School, Darjeeling
EktefelleJose Ingle (1965–1972)[11]
Miriam Stoppard (1972–1992)[11]
Sabrina Guinness (2014–2025; avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Wimborne Minster)[12]
Partner(e)Felicity Kendal[13]
FarEvžen Sträussler
MorMartha Stoppard
BarnWilliam Stoppard[14]
Ed Stoppard[14]
Oliver Stoppard[14]
Barnaby Stoppard[14]
Nasjonalitettsjekkisk (1937–ukjent)
britisk (1960–)
SpråkEngelsk,[15] tsjekkisk[10]
Medlem av
  • American Academy of Arts and Sciences
  • Royal Society of Literature
  • Writers Guild of America West
Utmerkelser
15 oppføringer
Laurence Olivier Award
Kommandør av Order of the British Empire (1978)[12]
Pinter-prisen (2013)
Laurel Award for Screenwriting Achievement (2013)
Writers Guild of America Award for Best Original Screenplay (1999; for verk: Shakespeare in Love, sammen med: Marc Norman, tema for: Writers Guild of America Awards 1998)[16]
Praemium Imperiale (2009)[17]
Oscar for beste originalmanus (1999; for verk: Shakespeare in Love, tema for: Den 71. Oscar-utdelingen)[18]
Dan David Prize (2008)[19]
Order of Merit (2000)[20][12]
Fellow of the Royal Society of Literature (1972)[21]
Knight Bachelor (1997)[12]
Critics' Circle Award for Distinguished Service to the Arts
John Whiting Award
Bodleymedaljen (2004)[22]
Tony Award for Best Play (2023; for verk: Leopoldstadt, tema for: 76th Tony Awards)[23]
SjangerDramakomedie
Debuterte1964
Aktive år1964–2025
Påvirket avHenry James
IMDbIMDb
Tom Stoppard på Commons

Tom Stoppard (født Tomáš Sträussler; 1937–2025) var en tsjekkoslovakiskfødt britisk dramatiker.[24]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Tom Stoppard ble født Tomáš Straussler 3. juli 1937 i Zlín det daværende Tsjekkoslovakia.[24][25] Han var sønn av ikke-praktiserende jøder, og hele familien flyktet fra Tsjekkoslovakia samme dag som tyske styrker tok kontroll over Bøhmen og Mähren (15. mars 1939). Flukten gikk til Singapore. Det var farens arbeidsgiver, Jan Antonín Baťa, innehaver av det stor Bata-selskapet som drev skoproduksjon, som hadde vært forutseende nok til å sende sine jødiske ansatte, for det meste leger, til Bata-fabrikker i utlandet. Singapore hadde en Bata-avdeling.[26][27][24] Fire besteforeldre og mange av foreldrenes jevnaldrende døde i Theresienstadt konsentrasjonsleir. Broren Petr (Peter i Storbritannia) ble regnskapsfører og tok seg av Tom Stoppards finanser senere i livet.[28]

Stoppard gikk på en engelsk skole Darjeeling i India, dit familien var kommet – etter en tid i Australia – etter at japanerne tidlig i 1942 marsjerte inn i Singapore. Hans far, som var lege og hadde meldt seg som frivillig for å ta seg av sårede britiske soldater, døde i japansk krigsfangenskap i Singapore da Tom var fire år gammel.[29][30] Det er også blitt hevdet at Straussler druknet under en japansk bombing av et skip.[31] I Darjeeling drev moren en skobutikk for Bata.[28]

Moren giftet seg senere med en britisk major ved navn Stoppard.[32][28] Familien slo seg ned i England i 1946. Der fikk Tom Stoppard utdannelse i Nottingham og Yorkshire.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Stoppard sluttet på skolen da han var 17 år og begynte som journalist i Western Daily Press og begynte å skrive blant annet for såpeoperaen Mrs Dale’s Diary som gikk på BBC radio.[28] etterhvert teateranmelder.

Hans første stykke som dramatiker, A Walk on the Water, ble ferdig i 1960. Det ble uroppført som Enter a Free Man.

Han ble kjent med komedien Rosencrantz and Guildenstern Are Dead (1967), senere kom skuespill som The Real Inspector Hound (1968), Jumpers (1972), Every Good Boy Deserves Favour (1977), The Real Thing (1983), Hapgood (1988) og Indian Ink (1995). Han har også skrevet stykker for radio og fjernsyn, noveller, en roman og filmmanus, blant annet Brazil (1984) og Shakespeare in Love (medforfatter, 1998).

Tema som menneskerettigheter, sensur og politisk frihet har preget hans litterære arbeid, sammen med undersøkelser av lingvistikk og filosofi. Stoppard har vært en framstående dramatiker ved Royal National Theatre i London, og er en av de fremste internasjonalt framførte dramatikere i sin generasjon.[33] Bortsett fra en roman utgitt i 1966, Lord Malquist and Mr Moon, har han kun skrevet drama.

Han var gift to ganger, først med Josie Ingle (1965–1972) og deretter med Miriam Stoppard (1972–1992), og har to sønner fra hvert ekteskap, en av dem er skuespilleren Ed Stoppard.

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1964: A Walk on the Water
  • 1965: The Gamblers, basert på romanen Spilleren av Fjodor Dostojevskij
  • 1966: Tango, tilpasset fra Sławomir Mrożeks skuespill og Nicholas Bethells oversettelse, premiere ved Aldwych Theatre
  • 1966: Guildenstern og Rosencrantz er døde (Rosencrantz and Guildenstern Are Dead)
  • 1968: Enter a Free Man. Utviklet fra A Walk on the Water. Første gang framført 28. mars 1968.
  • 1968: The Real Inspector Hound
  • 1969: Albert's Bridge, premiere ved St. Mary's Hall i Edinburgh
  • 1969: If You're Glad I'll Be Frank, premiere ved St. Mary's Hall i Edinburgh
  • 1970: After Magritte, hyppig framført som ledsagerstykke til The Real Inspector Hound
  • 1971: Dogg's Our Pet, premiere ved Almost Free Theatre
  • 1972: Jumpers
  • 1972: Artist Descending a Staircase[34]
  • 1974: Travesties
  • 1976: Dirty Linen and New-Found-Land, første gang premiere 6. april 1976
  • 1977: Every Good Boy Deserves Favour, skrevet på oppfordring av André Previn. Stykket krever komplett orkester.
  • 1978: Night and Day
  • 1979: Dogg's Hamlet, Cahoot's Macbeth – to stykker skrevet for å bli framført sammen.
  • 1979: 15-Minute Hamlet
  • 1979: Undiscovered Country – en tilpasning av Das Weite Land av den østerrikske dramatikeren Arthur Schnitzler
  • 1981: On the Razzle, basert på Einen Jux will er sich machen av Johann Nestroy
  • 1982: The Real Thing
  • 1983: English libretto for The Love for Three Oranges. Original opera av Sergei Prokofiev
  • 1984: Rough Crossing, basert på Play at the Castle av Ferenc Molnár
  • 1986: Dalliance, en tilpasning av Arthur Schnitzlers Liebelei
  • 1987: Largo Desolato, oversettelse av et drama av Václav Havel
  • 1988: Hapgood
  • 1993: Arcadia
  • 1995: Indian Ink – basert på Stoppards hørespill for radio, In The Native State
  • 1997: The Invention of Love
  • 1997: The Seagull – oversettelse av et skuespill av Anton Tsjekhov
  • 2002: The Coast of Utopia er en trilogi av stykker: Voyage, Shipwreck, og Salvage
  • 2004: Enrico IV (Henry IV) – oversettelse av et italiensk stykke av Luigi Pirandello[35] Premiere ved Donmar Theatre, London, i april 2004
  • 2006: Rock 'n' Roll — premiere 3. juni 2006 ved en forhåndsvisning ved Royal Court Theatre.
  • 2010: The Laws of War — bidrag til et samarbeidsstykke for en kvelds veldedighetsforestilling som støtte til Human Rights Watch.[trenger referanse]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tom-Stoppard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118618695, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 REGO, aleph.vkol.cz, besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Munzinger Personen, oppført som Sir Tom Stoppard, Munzinger IBA 00000019643, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Kunstarkivet, abART person-ID 32225, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01121270, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Michael Coveney, «Sir Tom Stoppard obituary», verkets språk britisk-engelsk, ISSN 0261-3077, utgitt 30. november 2025, besøkt 1. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ «Playwright Sir Tom Stoppard dies at 88», verkets språk britisk-engelsk, utgitt 29. november 2025, besøkt 29. november 2025[Hentet fra Wikidata]
  9. 1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 32225, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
  10. 1 2 3 Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01121270, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  11. 1 2 The Peerage person ID p64402.htm#i644014, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. 1 2 3 4 Telegraph Obituaries, «Sir Tom Stoppard, OM, playwright of dazzling wit who turned high concepts into hits», verkets språk britisk-engelsk, ISSN 0307-1235, utgitt 29. november 2025, besøkt 29. november 2025[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ Hello!, «Inside Tom Stoppard's private life following death at 88 – from famous wife to actor son», utgitt 29. november 2025, besøkt 29. november 2025[Hentet fra Wikidata]
  14. 1 2 3 4 The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11925604h, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  16. ↑ Los Angeles Times, «‘Shakespeare,’ ‘Out of Sight’ Win Top Writers Guild Honors», utgitt 22. februar 1999[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ «Tom Stoppard», besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ «The 71st Academy Awards | 1999», besøkt 5. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  19. ↑ «Tom Stoppard (1937 – 2025)», besøkt 5. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  20. ↑ The Gazette, «Honours and Awards», verkets språk engelsk, besøkt 29. november 2025[Hentet fra Wikidata]
  21. ↑ Royal Society of Literature, «Sir Tom Stoppard, Elected: 1972», besøkt 28. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
  22. ↑ «Bodley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 29. november 2025[Hentet fra Wikidata]
  23. ↑ www.tonyawards.com[Hentet fra Wikidata]
  24. 1 2 3 Jays, David (29. november 2025). «With his restless imagination, Tom Stoppard showed us a mind on the move». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 30. november 2025.
  25. ↑ «Tom Stoppard | Research Starters | EBSCO Research». EBSCO (på engelsk). Besøkt 30. november 2025.
  26. ↑ «Theresienstadt memorial archive 'Tom Stoppard Discloses his Past». Arkivert fra originalen 6. november 2016. Besøkt 12. mars 2015.
  27. ↑ "And now the real thing" The Guardian, 22. juni 2002. Lest 10. oktober 2010
  28. 1 2 3 4 Coveney, Michael (30. november 2025). «Sir Tom Stoppard obituary». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. desember 2025.
  29. ↑ Tom Stoppard, Paul Delaney (1994) Tom Stoppard in conversation p91 University of Michigan Press
  30. ↑ BBC Arkivert 16. mars 2012 hos Wayback Machine. John_Tusa Interview (Audio 43 mins). Transcript
  31. ↑ Moss, Stephen (22. juni 2002). «And now, the real thing». 'The Guardian. Besøkt 10. februar 2010.
  32. ↑ Luscombe, Belinda. «Tom Stoppard Assesses the Cost of His Charmed Life». TIME (på engelsk). Besøkt 1. desember 2025.
  33. ↑ «Stoppard, Tom» i: The Oxford Companion to Theatre and Performance. Red. Dennis Kennedy. Oxford University Press Inc.
  34. ↑ «Artist Descending a Staircase» Arkivert 6. november 2013 hos Wayback Machine.. ArtScope.net.
  35. ↑ Bassett, Kate (9. mai 2004): «Madness – it's just another act» Arkivert 7. februar 2009 hos Wayback Machine.. The Independent.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bloom, Harold, red. (2003): Tom Stoppard Bloom's Major Dramatists. New York: Chelsea House.
  • Cahn, Victor L. (1979): Beyond Absurdity: The Plays of Tom Stoppard. Madison, N.J.: Fairleigh Dickinson University Press.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tom_Stoppard&oldid=25545084»