Tom Stoppard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tom Stoppard (Tomáš Straussler)
Tom Stoppard (Tomáš Straussler)
Tom Stoppard
Født 3. juli 1937
Tsjekkoslovakia Zlín
Ektefelle Miriam Stoppard
Yrke Dramatiker, forfatter
Statsborger i Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Utmerkelse Laurence Olivier Award, Kommandør i den britiske imperieorden, Q3743845, Q17008313, Oscar for beste originalmanus, Writers Guild of America Award
Sjanger Dramatisk komedie

Tom Stoppard (født Tomáš Straussler, 3. juli 1937 i Zlín i det daværende Tsjekkoslovakia) er en britisk dramatiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tom Stoppard/Tomáš Straussler bar sønn av ikke-praktiserende jøder, og helke familien flyktet fra Tsjekkoslovakia samme dag tyskerne invaderte landet (15. mars 1939). Flukten gikk til Singapore. Det var farens arbeidsgiver, Jan Antonín Baťa, som drev skoproduksjon, som hadde vært forutseende nok til å sende sine jødiske ansatte, for det meste leger, til Bata-fabrikker i utlandet. Singapore hadde en Bata-avdeling.[1][2]

Tom gikk på en engelsk skole Darjeeling i India, dit familien var kommet - etter en tid i Australia - etter at da japanerne tidlig i 1942 masjerte inn i Singapore. Hans far, som var lege og hadde meldt seg som frivillig for å ta seg av sårede britiske soldater, døde i japansk krigsfangenskap i Singapore da Tom var fire år gammel.[3][4] skjønt det også er blitt hevdet at Straussler druknet under en japansk bombing av et skip.[5]

Moren giftet seg deretter med en britisk major ved navn Stoppard. Familien slo seg så ned i England i 1946. Der fikk han utdannelse i Nottingham og Yorkshire.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Stoppard sluttet på skolen da han var 17 år og begynte som journalist, etterhvert teateranmelder.

Hans første stykke som skuespillforfatter , A Walk on the Water, ble ferdig i 1960. Det ble utoppført som Enter a Free Man.

Han ble kjent med komedien Rosencrantz and Guildenstern Are Dead (1967), senere kom skuespill som The Real Inspector Hound (1968), Jumpers (1972), Every Good Boy Deserves Favour (1977), The Real Thing (1983), Hapgood (1988) og Indian Ink (1995). Har også skrevet stykker for radio og fjernsyn, noveller, en roman og filmmanus, blant annet Brazil (1984) og Shakespeare in Love (medforfatter 1998).

Tema som menneskerettigheter, sensur og politisk frihet har preget hans litterære arbeid sammen med undersøkelser av lingvistikk og filosofi. Stoppard har vært en framstående dramatiker ved det kongelige britiske nasjonalteater og er en av de fremste internasjonal framførte dramatikere i sin generasjon. [6] Bortsett fra en roman utgitt i 1966, Lord Malquist and Mr Moon, har han kun skrevet drama.

Han har vært gift to ganger, først til Josie Ingle (1965–1972) og deretter til Miriam Stoppard (1972–1992), og har to sønner fra hvert ekteskap, en av dem er skuespilleren Ed Stoppard.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1964: A Walk on the Water
  • 1965: The Gamblers, basert på romanen Spilleren av Fjodor Dostojevskij
  • 1966: Tango, tilpasset fra Sławomir Mrożeks skuespill og Nicholas Bethells oversettelse, premiere ved Aldwych Theatre
  • 1966: Rosencrantz and Guildenstern Are Dead
  • 1968: Enter a Free Man. Utviklet fra A Walk on the Water. Første gang framført 28. mars 1968.
  • 1968: The Real Inspector Hound
  • 1969: Albert's Bridge, premiere ved St. Mary's Hall i Edinburgh
  • 1969: If You're Glad I'll Be Frank, premiere ved St. Mary's Hall i Edinburgh
  • 1970: After Magritte, hyppig framført som ledsagerstykke til The Real Inspector Hound
  • 1971: Dogg's Our Pet, premiere ved Almost Free Theatre
  • 1972: Jumpers
  • 1972: Artist Descending a Staircase[7]
  • 1974: Travesties
  • 1976: Dirty Linen and New-Found-Land, første gang premiere 6. april 1976
  • 1977: Every Good Boy Deserves Favour, skrevet på oppfordring av André Previn. Stykket krever komplett orkester.
  • 1978: Night and Day
  • 1979: Dogg's Hamlet, Cahoot's Macbeth – to stykker skrevet for å bli framført sammen.
  • 1979: 15-Minute Hamlet
  • 1979: Undiscovered Country – en tilpasning av Das Weite Land av den østerrikske dramatikeren Arthur Schnitzler
  • 1981: On the Razzle, basert på Einen Jux will er sich machen av Johann Nestroy
  • 1982: The Real Thing
  • 1983: English libretto for The Love for Three Oranges. Original opera av Sergei Prokofiev
  • 1984: Rough Crossing, basert på Play at the Castle av Ferenc Molnár
  • 1986: Dalliance, en tilpasning av Arthur Schnitzlers Liebelei
  • 1987: Largo Desolato, oversettelse av et drama av Václav Havel
  • 1988: Hapgood
  • 1993: ''Arcadia
  • 1995: Indian Ink – basert på Stoppards hørespill for radio, In The Native State
  • 1997: The Invention of Love
  • 1997: The Seagull – oversettelse av et skuespill av Anton Tsjekhov
  • 2002: The Coast of Utopia er en trilogi av stykker: Voyage, Shipwreck, og Salvage
  • 2004: Enrico IV (Henry IV) – oversettelse av et italiensk stykke av Luigi Pirandello[8] Premiere ved Donmar Theatre, London, i april 2004
  • 2006: Rock 'n' Roll — premiere 3. juni 2006 ved en forhåndsvisning ved Royal Court Theatre.
  • 2010: The Laws of War — bidrag til et samarbeidsstykke for en kvelds veldedighetsforestilling som støtte til Human Rights Watch.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Theresienstadt memorial archive 'Tom Stoppard Discloses his Past
  2. ^ "And now the real thing" The Guardian, 22. juni 2002. Lest 10. oktober 2010
  3. ^ Tom Stoppard, Paul Delaney (1994) Tom Stoppard in conversation p91 University of Michigan Press
  4. ^ BBC John Tusa Interview (Audio 43 mins). Transcript
  5. ^ Moss, Stephen (22. juni 2002). «And now, the real thing». 'The Guardian. Besøkt 10. februar 2010. 
  6. ^ «Stoppard, Tom» i: The Oxford Companion to Theatre and Performance. Red. Dennis Kennedy. Oxford University Press Inc.
  7. ^ «Artist Descending a Staircase». ArtScope.net.
  8. ^ Bassett, Kate (9. mai 2004): «Madness – it's just another act». The Independent.
  9. ^ «The Laws of War at The Royal Court Theatre». Royal Court Theatre.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bloom, Harold, red. (2003): Tom Stoppard Bloom's Major Dramatists. New York: Chelsea House.
  • Cahn, Victor L. (1979): Beyond Absurdity: The Plays of Tom Stoppard. Madison, N.J.: Fairleigh Dickinson University Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]