Erich Kästner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For krigsveteranen og juristen, se Erich Kästner (jurist)
Erich Kästner
Erich Kästner 1961.jpg
FødtEmil Erich Kästner
23. feb. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dresden, Det tyske keiserrike[5][6]
Død29. juli 1974[1][2][4][7]Rediger på Wikidata (75 år)
München, Vest-Tyskland[8]
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Skribent[9], lyriker[9], romanforfatter, barnebokforfatter, manusforfatter, journalist, forfatter, dramatiker[9], kabaretartist[9]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i LeipzigRediger på Wikidata
Ektefelle ingenRediger på Wikidata
Nasjonalitet
Gravlagt Bogenhausener FriedhofRediger på Wikidata
SpråkTysk[10]
Medlem av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung, Bayerische Akademie der Schönen KünsteRediger på Wikidata
Utmerkelser Georg Büchner-prisen (1957), stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, H.C. Andersen-prisen (1960), Literaturpreis der Stadt München (1955)Rediger på Wikidata
PseudonymRobert Neuner, Berthold Bürger, Peter Flint
SjangerBarnelitteratur
Debuterte1928
Aktive år1928
IMDbIMDb
Signatur
Erich Kästners signatur

Erich Kästner (født 23. februar 1899 i Dresden i Kongeriket Sachsen, død 29. juli 1974 i München i Bayern) var en av de mest berømte tyske forfattere i det tyvende århundre, kjent for et bredt publikum for sine satiriske dikt og sine humørfylte, skarpsindige barnebøker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kästner vokste opp i en håndverkerfamilie, og tok lærerutdanning 1913–19; avbrutt av at han 1917–18 deltok i et artillerikompani i første verdenskrig. Krigen gjorde et sterkt inntrykk på ham, og han ble pasifist. Etter krigen studerte han tysk historie og teatervitenskap ved Universität Leipzig. Han tok doktorgrad i 1925 på en avhandling om Fredrik II og tysk litteratur.

Skribent, forfatter[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet deretter som journalist og kritiker. Han var blant annet tilknyttet uketidsskriftet Die Weltbühne, som ble ledet av Kurt Tucholsky og senere Carl von Ossietzky. Forfatterskapet er utpreget antifascistisk, med spor av retningen Neue Sachlichkeit. Han skrev også lettere komedier.

Erich Kästners mest kjente barnebok er Emil og detektivene fra 1929. Boken var oppsiktsvekkende for sin samtid, i og med den realistiske samtidsskildringen fra bymiljø; tidligere spenningslitteratur for barn var lagt til eksotiske eller eventyrlige miljøer. Boken ble raskt en suksess, og er oversatt til nærmere 60 språk. Den første filmen ble laget i 1931.

Alle hans verker, utenom Emil og detektivene, ble demonstrativt brent under de omfattende bokbålene rundt om i landet i 1933. Kästner ble ekskludert fra det nazifiserte tyske forfatterforbund Reichsverband deutscher Schriftsteller (RDS), men kunne likevel overvintre Det tredje rike uten å gå i landflyktighet. Han publiserte upolitiske romaner som Drei Männer im Schnee (Tre menn i sneen) (1934) på et sveitsisk forlag. I 1942 fikk han mulighet til å under pseudonymet Berthold Bürger skrive manus til en film om baron von Münchhausen, et prestisjeprosjekt for Ufa med støtte fra propagandaminister Goebbels. Josef von Bákys storslagne fargefilm Münchhausen (1943) ble en stor suksess.

I 1944 ble Kästners hjem ødelagt i samband med den harde bombingen av Berlin. I begynnelsen av 1945 reiste han med en gruppe andre filmarbeidere til Mayrhofen i Tyrol, under foregivende av at de skulle filme for en (ikke eksisterende) filmproduksjon, som de kalte Das falsche Gesicht (Det gale ansiktet). Den egentlige hensikt var å overleve sluttstriden om Berlin, og Kästner forble i Tyrol til krigen var over. Han skrev om disse opplevelser i en dagbok som ble publisert i forskjellige versjoner i Notabene 45 (1961) og Das Blaue Buch (2006).

Erich Kästner skrev også Das doppelte Lottchen (1949), som er forelegget for bl.a. filmen Foreldrefellen fra 1998 med Lindsay Lohan i hovedrollen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Herz auf Taille, 1928
  • Emil und die Detektive, 1929 (norsk: Emil og detektivene)
  • Lärm im Spiegel, 1929
  • Ein Mann gibt Auskunft, 1930
  • Arthur mit dem langen Arm, 1931
  • Pünktchen und Anton, 1931 (norsk: Prikken og Anton)
  • Der 35. Mai, 1931 (norsk: Den 35. mai)
  • Das verhexte Telefon, 1932
  • Fabian. Die Geschichte eines Moralisten, 1932 (norsk: Fabian)
  • Gesang zwischen den Stühlen, 1932
  • Das fliegende Klassenzimmer, 1933 (norsk: Det flyvende klasseværelse)
  • Drei Männer im Schnee, 1934 (norsk: Tre menn i sneen)
  • Emil und die drei Zwillinge, 1934 (norsk: Emil og de tre tvillingene)
  • Die verschwundene Miniatur, 1935 (norsk: Miniatyren som blev vekk)
  • Doktor Erich Kästners Lyrische Hausapotheke, 1936
  • Der kleine Grenzverkehr oder Georg und die Zwischenfälle, 1938
  • Das doppelte Lottchen, 1949 (norsk: Lise og Lotte eller omvendt)
  • Die Konferenz der Tiere, 1949
  • Die dreizehn Monate, 1955
  • Die Schule der Diktatoren, 1957
  • Als ich ein kleiner Junge war, 1957
  • Notabene 45, ein Tagebuch, 1961
  • Das Schwein beim Friseur, 1962
  • Der kleine Mann, 1963 (norsk: Peter Millimeter)
  • Der kleine Mann und die kleine Miss, 1967 (norsk: Milli og Peter Millimeter)

Priser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Erich Kastner, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Erich-Kastner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «Erich Kästner», RKD kunstner-ID 234908[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek, Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  6. ^ А. М. Прохорова, red. (1969) (på ru), Большая советская энциклопедия (3rd utgave), Moskva: The Great Russian Encyclopedia, OCLC 14476314, Wikidata Q17378135 
  7. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001088, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek, Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  9. ^ a b c d The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 26429, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11910149p; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11910149p.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]