Greta Garbo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Greta Garbo
Greta Garbo Anna Karenina 1935.jpg
Promobilde for filmen Anna Karenina (1935).
Født Greta Lovisa Gustafsson
18. september 1905
Stockholm, Sverige
Død 15. april 1990 (84 år)
New York City, New York, USA
Gravlagt Skogskirkegården
Yrke Skuespillerinne
Nasjonalitet Sverige, USA
Utmerkelser Æres-Oscar, Nordstjerneordenen
Aktive år 1920–1941
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Greta Garbo (født Greta Lovisa Gustafsson 18. september 1905 i Stockholm, død 15. april 1990 i New York) var en svensk skuespillerinne. Hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle fire ganger og ble belønnet med en æres-Oscar i 1955. Garbo er kjent som en av filmhistoriens mest myteomspunne personer; berømt for sin karisma, klassiske skjønnhet og gåtefullhet. I 1999 ble hun kåret til tidenes femte største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Før gjennombruddet[rediger | rediger kilde]

Greta Lovisa Gustafsson vokste opp i enkle kår i en av Stockholms fattigste bydeler. Faren døde da hun var fjorten år og hun måtte tidlig tjene til livets opphold. Greta begynte å jobbe i en frisørsalong, senere ble hun ekspeditrise i et varemagasin. Hennes store drøm var å bli skuespillerinne, og mot alle odds kom hun gjennom nåløyet under en opptaksprøve på Dramaten, og mellom 1922 og 1924 studerte hun ved Dramatens elevskola i Stockholm. Her ble hennes særegne talent snart oppdaget av den svenske stjerneregissøren Mauritz Stiller som ga henne kunstnernavnet Greta Garbo. Han sørget for at hun som 18-åring debuterte i en filmatisering av Gösta Berlings saga. Deretter fikk hun hovedrollen i to svenske spillefilmer og én tysk. Stiller overbeviste henne imidlertid om at fremtiden hennes var i USA, og med ham som hennes manager og nære venn dro de i 1925 sammen til Hollywood. Dette ble starten på en eksepsjonell filmkarriere.

Hollywoodårene[rediger | rediger kilde]

Garbo rundt 1930.

I USA skaffet Stiller henne kontrakt med filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer. Det internasjonale gjennombruddet kom med Eros (1926) som umiddelbart gjorde henne til en av stumfilmens mest lysende stjerner. Det tette forholdet til Stiller kjølnet imidlertid i takt med Garbos stigende berømmelse. Han reiste tilbake til Sverige i 1928, der han døde kort tid etter. Dette skal ha gått svært hardt inn på Garbo, som likevel valgte å fortsette filmkarrieren. I motsetning til mange stumfilmstjerner, beholdt hun stjernestatusen da lydfilmen overtok. Tross sin mørke, monotone stemme og gebrokne engelsk, fascinerte hun nå kan hende i enda sterkere grad sitt publikum helt fra sin første talefilm Anna Christie i 1930. Suksessen ble fulgt opp med rollen som spion i Mata Hari (1931), samt Grand Hotel (1932) hvor hun spilte en danserinne.

En krangel med MGM om kontraktsbetingelser, resulterte i et toårig opphold i filmingen. Garbos store popularitet resulterte i at filmselskapet omsider gikk med på hennes noe uvanlige krav for datiden: hun skulle fra nå av selv få velge både filmmanus og sine motspillere. I tillegg gjorde en kraftig honorarøkning henne snart til en av Hollywoods rikeste kvinner.

Nå fulgte de filmene Garbo huskes mest for; i Dronning Christina (1933) fremstiller hun Christina av Sverige, den svenske dronningen som frasier seg tronen. Siden fulgte en tolkning av Leo Tolstojs Anna Karenina (1935) og den kanskje mest typiske Garbo-filmen av dem alle; Kameliadamen (1937). I 1939 kom hennes eneste komedie, Ninotchka, hvor hun spiller sovjetisk spion.

Andre verdenskrig innebar slutten for hennes karriere. Mye av MGMs inntekter hadde kommet fra kinovisninger i Europa hvor Garbo hadde et stort publikum. Med et tyskokkupert Europa stoppet denne pengestrømmen, og MGM måtte satse utelukkende på det amerikanske markedet. Garbos siste film, Den lettsindige tvilling (1941), ble en fiasko og tjente inn for lite. Hun valgte med dette å avslutte karrieren i en alder av 35 år. Hun fikk flere lukrative filmtilbud etter krigen, men avslo. Hun valgte å bli amerikansk statsborger.

Frem til sin død i 1990 levde Garbo helt tilbaketrukket i en luksusleilighet i New York. Hun giftet seg aldri og fikk ingen barn. Garbo ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle fire ganger. Hun mottok en æres-Oscar i 1955, men var ikke selv tilstede ved utdelingen. Garbo har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble hun kåret til tidenes femte største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[1]

Myteomspunnet[rediger | rediger kilde]

Garbo var kjent som en svært sky person. I årene som filmskuespillerinne skydde hun publisitet. Hun viste seg aldri på Hollywoods premierer og deltok ikke i filmbyens selskapsliv. Hun gav ingen intervjuer eller autografer, fanbrev ble ikke besvart. Hun reiste ofte inkognito, helst under falskt navn.

Det later til at Hollywoodfilmingen ikke var noe annet enn en jobb for henne. På filmsettet opptrådte hun alltid høyst profesjonelt. Hun fulgte alltid regissørens råd, likefullt lot hun til å spille rollene sine nærmest intuitivt. Bare unntaksvis behøvde man å bruke tid på å øve inn scener før filmingen kunne begynne. Garbos replikker satt som støpt. Hun stilte alltid opp til avtalt tid, og gikk alltid hjem nøyaktig på det klokkeslettet som var avtalt i kontrakten.

Greta Garbos tilbakeholdenhet og noe forretningsmessige væremåte ble bare forsterket etter at hun trakk seg tilbake. Hun omgikkes kun noen få, gode venner samt sin brors familie som flyttet til USA etter krigen. Alle forsøk på å få den myteomspunne kvinnen til å uttale seg offentlig, gi et intervju eller medvirke til en bok om sitt liv, mislyktes. Hun brukte mye av tiden sin på å reise, eller stenge seg inne i sitt hjem i uker av gangen. Da hun døde i 1990, var niesen enearving til hennes store formue.

Enkelte[hvem?] hevder at Garbo forble enslig på grunn av sin ubesvarte kjærlighet til en nær venninne fra dramastudiene, den svenske skuespilleren Mimi Pollak.[2] Garbos personlige brev kan indikere at hennes kjærlighet for Pollak varte til hennes død. Da Pollak fortalte at hun var gravid, svarte Garbo: «Vi kan ikke hjelpe for vår natur, slik Gud har skapt den. Men jeg har alltid ment at du og jeg hører sammen».

Barry Paris, som skrev en Garbo-biografi, påstår at hun var «teknisk sett bifil, hovedsakelig lesbisk, og i økende grad aseksuell ettersom årene gikk».[3]

Tross sitt amerikanske statsborgerskap, bevarte hun ifølge niesen sin følelsesmessige tilknytning til Sverige frem til sin død. Etter eget ønske ligger Greta Garbo begravd på Skogskyrkogården i Stockholm.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Stumfilmer
År Tittel Rolle Regissør Motspiller Merknad
1920 Herrskapet Stockholm ute på inköp Eldre søster En reklamefilm. Garbos segment[4] er ofte kjent som hvordan man ikke skal kle seg. Reklamen hadde premiere 12. desember 1920.[5][6]
1921 En lyckoriddare Statist Ikke kreditert. Filmen er tapt.
Konsum Stockholm Promo Companion En reklamefilm.[6]
1922 Luffar-Petter Greta En komedie på to filmruller.[6] Garbos første rolle i en kommersiell film.
1924 Gösta Berlings saga Elizabeth Dohna Stiller, MauritzMauritz Stiller Hanson, LarsLars Hanson Garbos første hovedrolle i en spillefilm, regissert av hennes mentor, Mauritz Stiller.
1925 Bak gledens maske Greta Rumfort Pabst, Georg WilhelmGeorg Wilhelm Pabst Nielsen, AstaAsta Nielsen Garbo spiller hovedrollen i denne tyske filmen regissert Georg Wilhelm Pabst.
1926 Alt undtagen kjærlighet Leonora Moreno
også kjent som La Brunna
Bell, MontaMonta Bell Cortez, RicardoRicardo Cortez Garbos første film i USA. Alle av Garbos etterfølgende filmer er laget i Hollywood og produsert av MGM.
Fristerinnen Elena Niblo, FredFred Niblo Moreno, AntonioAntonio Moreno Stiller var opprinnelig tiltenkt regien av denne filmen, men hans måte å regissere på førte til konflikter ovenfor MGM produsenten Irving Thalberg som sparket ham.
Eros Felicitas Brown, ClarenceClarence Brown Gilbert, JohnJohn Gilbert Den første av syv filmer som var regissert av Clarence Brown som Garbo spilte i og første av fire filmer med John Gilbert som motspiller.
1927 Anna Karenina Anna Karenina Goulding, EdmundEdmund Goulding Gilbert, JohnJohn Gilbert Etter Tolstoys roman Anna Karenina.
1928 En guddommelig kvinne Marianne Seastrom, VictorVictor Seastrom Hanson, LarsLars Hanson Filmen har gått tapt, kun 9 minutter av filmen er kjent eksisterende.
Den mystiske kvinnen Tania Fedorova Niblo, FredFred Niblo Nagel, ConradConrad Nagel
Den grønne hatt Diana Merrick Furness Brown, ClarenceClarence Brown Gilbert, JohnJohn Gilbert Den første av syv Garbo-filmer hvor hun spilte mot Lewis Stone som, med unntak av Ville orkidéer, spilte biroller.
1929 Ville orkidéer Lillie Sterling Franklin, SidneySidney Franklin Asther, NilsNils Asther
A Man's Man Seg selv Cruze, JamesJames Cruze Haines, WilliamWilliam Haines Garbo og John Gilbert gjør cameo opptredner. Filmen har gått tapt.
Den nye moral Arden Stuart Hewlett Robertson, John S.John S. Robertson Asther, NilsNils Asther,
Brown, John MackJohn Mack Brown
Kysset Irene Guarry Feyder, JacquesJacques Feyder Nagel, ConradConrad Nagel Garbos og MGMs siste stumfilm.
Lydfilmer
År Tittel Rolle Regissør Motspiller Merknad
1930 Anna Christie Anna Christie Brown, ClarenceClarence Brown Bickford, CharlesCharles Bickford,
Dressler, MarieMarie Dressler
Garbos første talefilm samt første nominasjon til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle.
Ditt navn er kjærlighet Madame Rita Cavallini Brown, ClarenceClarence Brown Gordon, GavinGavin Gordon Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Anna Christie Anna Christie Feyder, JacquesJacques Feyder Junkermann, HansHans Junkermann,
Viertel, SalkaSalka Viertel
MGMs tyske versjon av Anna Christie som ble utgitt i 1930. Salka Viertel, Garbos nære venn, var senere medforfatter av flere av hennes filmmanus.
1931 Inspirasjon Yvonne Valbret Brown, ClarenceClarence Brown Montgomery, RobertRobert Montgomery
Susan Lenox (Her Fall and Rise) Susan Lenox Leonard, Robert Z.Robert Z. Leonard Gable, ClarkClark Gable
Mata Hari Mata Hari Fitzmaurice, GeorgeGeorge Fitzmaurice Novarro, RamonRamon Novarro Etter den stjernespekkede Grand Hotel, var dette den av Garbos filmer som spilte inn mest penger.
1932 Grand Hotel Grusinskaya Goulding, EdmundEdmund Goulding Barrymore, JohnJohn Barrymore,
Barrymore, LionelLionel Barrymore,
Crawford, JoanJoan Crawford,
Beery, WallaceWallace Beery
Oscar for beste film
Som du vil ha meg Zara alias Marie Fitzmaurice, GeorgeGeorge Fitzmaurice Douglas, MelvynMelvyn Douglas,
Stroheim, Erich vonErich von Stroheim
Første av tre filmer med Douglas.
1933 Dronning Christina Dronning Christina Mamoulian, RoubenRouben Mamoulian Gilbert, JohnJohn Gilbert
1934 Det brokete slør Katrin Koerber Fane Boleslavski, RichardRichard Boleslavski Brent, GeorgeGeorge Brent
1935 Anna Karenina Anna Karenina Brown, ClarenceClarence Brown March, FredricFredric March New York Film Critics Circle-prisen for beste kvinnelige hovedrolle
1936 Kameliadamen Marguerite Gautier Cukor, GeorgeGeorge Cukor Taylor, RobertRobert Taylor
  • New York Film Critics Circle-prisen for beste kvinnelige hovedrolle
  • National Board of Review-prisen for beste skuespiller
  • Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
1937 Maria Walewska Grevinne Maria Walewska Brown, ClarenceClarence Brown Boyer, CharlesCharles Boyer På grunn av totalkostnaden på denne ekstragagante produksjonen, som overskred budsjettet, kombinert med dens dårlige mottakelse på kino, tapte denne filmen USD 1 397 000.
1939 Ninotchka Nina Ivanovna «Ninotchka» Yakushova Lubitsch, ErnstErnst Lubitsch Douglas, MelvynMelvyn Douglas
  • National Board of Review-prisen for beste skuespiller
  • Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
  • Nominert—New York Film Critics Circle-prisen for beste kvinnelige hovedrolle
1941 Den lettsindige tvilling Karin Borg Blake Cukor, GeorgeGeorge Cukor Douglas, MelvynMelvyn Douglas National Board of Review-prisen for beste skuespiller

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. 
  2. ^ Lonely Garbo's love secret is exposed
  3. ^ Matt & Andrej Koymasky – Famous GLTB – Garbo
  4. ^ «Greta Garbo i sina första filmer»YouTube, 27. desember 2010. Hentet 3. april 2012. Klippet inneholder også andre «Garbo-reklamer» fra 1920 og 1921.
  5. ^ "Herrskapet Stockholm ute på inköp (1920)" The Swedish Film Database, Swedish Film Institute. Retrieved 3 April 2012. {svensk}
  6. ^ a b c The Saga of Gosta Berling (DVD). New York: Kino International. 2006. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Ragnar Wold og Leif-Erik Bech: Filmens stjerner, Schibsted 1957

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: