John Ford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
John Ford
John Ford 1946.jpg
Født1. februar 1894
Cape Elizabeth
Død31. august 1973 (79 år)
Portland
GravlagtHoly Cross Cemetery
Yrke Filmregissør, filmprodusent, marineoffiser, manusforfatter
NasjonalitetUSA
Utmerkelser
9 oppføringer
Legionær av Legion of Merit, Purple Heart, Presidentens frihetsmedalje, Directors Guild of America Award, Oscar for beste regi, Oscar for beste regi, Oscar for beste regi, Oscar for beste regi, AFI Life Achievement Award

John Ford (født John Martin Feeney 1. februar 1894 i Cape Elizabeth i Maine i USA, død 31. august 1973 i Palm Desert i California) var en amerikansk regissør.

Hans storhetstid strakte seg fra 1930- til 60-tallet. Han er særlig kjent for sine westernfilmer, men hans fire Oscarstatuetter for beste regi er vunnet for fire ikke-westerns: Angiveren, Vredens druer (The Grapes of Wrath), Grønn var min barndoms dal ( How Green Was My Valley) og Den tause mann (The Quiet Man).

Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og har også blitt tildelt Presidentens frihetsmedalje.

Ford gjorde John Wayne berømt via westernfilmen Siste vogn til Lordsbury og brukte ham siden i over 20 filmer.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Fra Feeney til Ford[rediger | rediger kilde]

John Ford ble født som John Martin Feeney (selv om han senere ofte oppgav sit fornavn som Sean Aloysius og sitt etternavn som O'Feeny eller O'Fearna) i Cape Elizabeth i staten Maine som sønn av John Augustine Feeney og Barbara (Abbey) Curran, som begge var født i Spiddal i County Galway i Irland i 1856.

John Augustine og Barbara Feeney kom til Boston og Portland med få dagets mellomrom i mai og juni 1872, ble gift i 1875 og ble amerikanske statsborgere tre år senere. De fik rlleve barn.

Mange av John Fords filmer inneholder direkte eller indirekte henvisninger til hans irske og gæliske bakgrunn. Hans familie kalte ham Sean.

Film[rediger | rediger kilde]

Han begynte som skuespiller i 1914 og brukte Ford som sitt scenenavn. Han giftet seg med Mary McBride Smith i 1920, og de fikk to barn.

Instruktør[rediger | rediger kilde]

John Ford's Point i Monument Valley.

Ford begynte å instruere film i 1921 som assistant for den kvinnelige stumfilmsskuespiller, produser og instruktør Lois Weber. Opp gjennom 1920-årene var han president for Motion Picture Directors Association, forløperen for den senere Directors' Guild of America.

Over en periode på 35 år opptrådte John Wayne i mer enn 20 av Fords filmer, blant annet Stagecoach (1939), She Wore a Yellow Ribbon (1949), The Quiet Man (1952), The Searchers (1956), The Wings of Eagles (1957) og (1962, originaltittel The Man Who Shot Liberty Valance (1962).

Fords yndlingssted for filminnspilling var Monument Valley i staten Utah. Ford beskrev det amerikanske vesten med noen av de vakreste og sterkeste bilder innen filmen, blant annet i Stagecoach, The Searchers, Fort Apache og She Wore a Yellow Ribbon.

Flåtekarriere og etterfølgende arbeide[rediger | rediger kilde]

John Ford var rear admiral i den amerikanske flåtes reserve.

Under Annen verdenskrig gjorde John Ford tjeneste i flåten og laget dokumentarfilmer. Han vant ytterligere to Oscars i denne periode, én for The Battle of Midway (1942) og en annen for dokumentarfilmen December 7th (1943).

Ford var med på Omaha BeachD-dagen. Som sjef for en filmenhet krysset han den engelske kanal og var vitne til den første landgangsbølgen, og kort tid etter gikk han selv i land sammen med et kamerateam som opptok slaget fra stranden med Ford som instruktør. Filmen ble redigert i London, men kun meget lite ble offentliggjort. Ford forklarte i 1964 at den amerikanske regjering hadde vært redd for å vise de store amerikanske tap på filmlerretet.

I 1955 ble Ford valgt til å instruere den klassiske flåtekomedie Mister Roberts med Henry Fonda, Jack Lemmon, William Powell og James Cagney i hovedrollene. Ford ble imidlertid erstattet av Mervyn LeRoy under innspillingene på grunn av en sprengt galleblære.

Ford fikk Ward Bond til å spille skikkelsen John Dodge, som var basert på Ford selv, i filmen The Wings of Eagles fra 1957, som også hadde Fords gode venner John Wayne og Maureen O'Hara i hovedrollene.

Ford døde av magekreft i en alder av 79.

Priser[rediger | rediger kilde]

Ford vant fire Oscars i kategorien Beste instruktør for The Informer (1935), The Grapes of Wrath (1940), How Green Was My Valley (1941) og The Quiet Man (1952). Han ble nominert som beste instruktør for Stagecoach (1939). Ford er den eneste instruktør som har vunnet fire Oscars som beste instruktør.

Som producer har han vært nominert i kategorien Beste film for The Quiet Man og The Long Voyage Home.

Han var den første som mottok American Film Institute Life Achievement Award i 1973.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Politisk var Ford tilhenger av Det demokratiske parti, hans yndlingspresidenter var Abraham Lincoln, Franklin D. Roosevelt og John F. Kennedy. Mange oppfattet ham som høyreorientert på grunn av hans mangeårige venbskap med skuespillere som John Wayne, James Stewart og Ward Bond.

Fords holdning til Joseph McCarthy og hans ideer i Hollywood illustreres av en historie som Joseph L. Mankiewicz fortalte. En gruppe innenfor Directors' Guild of America anført av Cecil B. DeMille hadde forsøkt å få det gjort obligatorisk for hvert medlem å underskrive en lojalitetserklæring. De kjørte en hviskekampanje mot Mankiewicz, presidenten for forbundet, og hevdet at han var kommunistsympatisør. På et viktig møte i forbundet der DeMilles gruppe hadde talt i fire timer, gikk Ford imot DeMille og foreslo et tillitsvotum til Mankiewicz, som ble vedtatt. Ifølge Mankiewicz sa Ford:

"Jeg heter John Ford. Jeg lager Westerns. Jeg tror ikke at der er noen i dette lokale som vet mere om hva det amerikanske publikum like enn Cecil B. DeMille, og han ved så sannelig hvordan han gir dem det. Men jeg kan ikke like deg, C. B., og jeg kan ikke like hva du har sagt i aften."

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Stumfilm[rediger | rediger kilde]

Som Jack Ford:

  • The Tornado (1917)
  • The Scrapper (1917)
  • The Soul Herder (1917)
  • Cheyenne's Pal (1917)
  • Straight Shooting (1917)
  • The Secret Man (1917)
  • A Marked Man (1917)
  • Bucking Broadway (1917)
  • The Phantom Riders (1918)
  • Wild Women (1918)
  • Thieves' Gold (1918)
  • The Scarlet Drop (1918)
  • Hell Bent (1918)
  • A Woman's Fool (1918)
  • Three Mounted Men (1918)
  • Roped (1919)
  • The Fighting Brothers (1919)
  • A fight for love (1919)
  • By Indian Post (1919)
  • The Rustlers (1919)
  • Bare Fists (1919)
  • Gun Law (1919)
  • The Gun Packer (1919)
  • Riders of Vengeance (1919)
  • The Last Outlaw (1919)
  • The Outcasts of Poker Flat (1919)
  • The Ace of the Saddle (1919)
  • The Rider of the Law (1919)
  • A Gun Fightin' Gentleman (1919)
  • Marked Men (1919)
  • The Prince of Avenue (1920)
  • The Girl in No. 29 (1920)
  • Hitchin' Posts (1920)
  • Just Pals (1920)
  • The Big Punch (1920)
  • The Freeze Out (1921)
  • The Wallop (1921)
  • Desperate Trails (1921)
  • Action (1921)
  • Sure Fire (1921)
  • Jackie (1921)

Som John Ford:

  • Hoodman Blind (1923)
  • The Iron Horse (1924)
  • Kentucky Pride (1925)
  • 3 Bad Men (1926)
  • Upstream (1927)

Talefilm[rediger | rediger kilde]

  • Mother Machree (1928), delvis med lyd
  • Four Sons (1928), delvis med lyd
  • Riley the Cop (1928)
  • Strong Boy (1929)
  • The Black Watch (1929)
  • Salute (1929)
  • Men Without Women (1930)
  • The Brat (1931)
  • Arrowsmith (1931)
  • Airmail (1932)
  • Flesh (1932)
  • Pilgrimage (1933)
  • Doctor Bull (1933)
  • The Lost Patrol (1934)
  • The World Moves On (1934)
  • Judge Priest (1934)
  • The Whole Town's Talking (1935)
  • The Informer (1935)
  • Steamboat Round the Bend (1935)
  • The Prisoner of Shark Island (1936)
  • Mary of Scotland (1936)
  • The Plough and the Stars (1936)
  • Wee Willie Winkie (1937)
  • Four Men and a Prayer (1938)
  • The Hurricane (1937)
  • Submarine Patrol (1938)
  • Stagecoach (1939)
  • Young Mr. Lincoln (1939)
  • Drums Along the Mohawk (1939)
  • The Grapes of Wrath (1940)
  • The Long Voyage Home (1940)
  • Tobacco Road (1941)
  • How Green Was My Valley (1941)
  • They Were Expendable (1945)
  • My Darling Clementine (1946)
  • The Fugitive (1947)
  • Fort Apache (1948)
  • The Godfathers (1948)
  • Pinky (1949, uten å være nevnt)
  • She Wore a Yellow Ribbon (1949)
  • Wagonmaster (1950)
  • Rio Grande (1950)
  • When Willie Comes Marching Home (1950)
  • The Quiet Man (1952)
  • What Price Glory? (1952)
  • The Sun Shines Bright' (1953)
  • Mogambo (1953)
  • The Long Gray Line (1955)
  • Mister Roberts (1955, erstattet av Mervyn LeRoy)
  • The Bamboo Cross (1955), laget for TV
  • The Searchers (1956)
  • The Wings of Eagles (1957)
  • The Rising of the Moon (1957)
  • The Last Hurrah (1958)
  • Gideon of Scotland Yard (1958)
  • The Horse Soldiers (1959)
  • Sergeant Rutledge (1960)
  • Two Rode Together (1961)
  • The Man Who Shot Liberty Valance (1962)
  • How the West Was Won (1962), avsnittet om borgerkrigen
  • Donovan's Reef (1963)
  • Cheyenne Autumn (1964)
  • 7 Women (1966)

Dokumentar- og kortfilm[rediger | rediger kilde]

  • Napoleon's Barber (1928, kort talefilm)
  • Sex Hygiene (1942, dokumentarfilm)
  • We Sail at Midnight (1943, dokumentarfilm)
  • December 7th (1943, dokumentarfilm)
  • This is Korea! (1951, dokumentarfilm)
  • Korea (1959, dokumentarfilm)
  • Vietnam! Vietnam! (1971, dokumentarfilm)
  • Chesty: A Tribute to a Legend (1976, dokumentarfilm)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Richard J. Anobile (utg.): John Ford's „Stagecoach“. Starring John Wayne (= The Film Classics Library). Avon Books u. a., New York NY 1975, ISBN 0-380-00291-4.
  • Ronald L. Davis: John Ford. Hollywood's Old Master (= Oklahoma Western Biographies. Bd. 10). University of Oklahoma Press, Norman OK u. a. 1995, ISBN 0-8061-2708-2.
  • Scott Eyman, Paul Duncan (utg.): John Ford. Pionier der Bilder. 1894–1973. Taschen, Köln u. a. 2004, ISBN 3-8228-3090-9.
  • Jörn Glasenapp: „Welcome home, darling!“ John Fords „Rio Grande“ und der Geschlechterkampf an der Frontier des Kalten Krieges. In: Weimarer Beiträge. Jg. 51, H. 3, 2005, ISSN 0043-2199, S. 363–375.
  • Dirk C. Loew: Versuch über John Ford. Die Westernfilme 1939–1964. Books on Demand GmbH, Norderstedt 2005, ISBN 3-8334-2124-X.
  • Joseph McBride: Searching for John Ford. A Life. Faber and Faber, London u. a. 2004, ISBN 0-571-22500-4.
  • Janey A. Place: Die Western von John Ford (= Goldmann-Magnum. 10221). Goldmann, München 1984, ISBN 3-442-10221-9 (Originalausgabe: The Western Films of John Ford. Citadel Press, Secaucus NJ 1974, ISBN 0-8065-0445-5).
  • Andrew Sarris: The John Ford Movie Mystery (= Cinema One. Bd. 27). Secker & Warburg, London 1976, ISBN 0-436-09941-1.
  • Hans Helmut Prinzler: [artikell] John Ford. In: Thomas Koebner (utg.): Filmregisseure. Biographien, Werkbeschreibung, Filmographien. 3., aktualisierte und erweiterte Auflage. Reclem, Stuttgart 2008 [1. Aufl. 1999], ISBN 978-3-15-010662-4, S. 248–255.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]