Jane Campion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Jane Campion
Jane Campion.jpg
Født30. april 1954 (64 år)
Wellington
Far Richard Campion
Barn Alice Englert
Utdannet ved Victoria University of Wellington, Chelsea College of Art and Design, Australian Film, Television and Radio School
Beskjeftigelse Manusforfatter, filmregissør, skuespiller
Nasjonalitet New Zealand
Utmerkelser
6 oppføringer
Writers Guild of America Award, Oscar for beste originalmanus, Dame Companion of the New Zealand Order of Merit‎, Carrosse d'or (2013), Silver Lion (1990), Gullpalmen (1993)

Elizabeth Jane Campion (født 30. april 1954 i Wellington) er en newzealandsk filmregissør, manusforfatter og produsent. Campion er en av få kvinner som er nominert til Oscar for beste regi. I tillegg er hun den første kvinnelige filmskaper som har mottatt Gullpalmen, som hun fikk for filmen Piano (1993). Denne filmen vant også Oscar for beste originalmanus i 1993.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Campion ble født i Wellington i New Zealand. Hennes far Richard Campion var operadirektør og hennes mor Edith Campion skuespiller. Hun tok eksamen i antropologi ved Victoria University of Wellington i 1975 og i maleri ved Sydney College of the Arts i 1979.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1986 vant Campion Gullpalmen for beste kortfilm ved Filmfestivalen i Cannes for An Exercise in Discipline - Peel (1982). Tre år senere hadde hennes første spillefilm Sweetie premiere på festivalen. Med spillefilmen Piano ble Campion den første kvinnelige regissøren som vant Gullpalmen i Cannes. Filmen ble også nominert til åtte Oscars hvorav den vant tre; skuespillerne Holly Hunter og Anna Paquin vant hver sin og Campion vant i kategorien beste originalmanus.[1]

Campion har nevnt spillefilmen Bright Star (2009) som en ny start i sin karriere. Med filmen, som handler om den engelske poeten Keats, ville hun vende tillbake til en form av enkelhet og var inspirert av den franske minimalisten Robert Bressons filmer En landsbyprests dagbok fra 1951 og En dødsdømt har rømt fra 1956.[1]

I 2013 kom Top of the Lake, en kriminaldramaserie i åtte avsnitt skapt av Campion. Hun meddelte da at hun var lei av film som medium, og anså TV for å være mer nyskapende. BBC hadde gitt henne frie hender til å lage en TV-serie, og at det ble et kriminaldrama forbauset noen. Campion har sagt at hun blant annet ble inspirert av feminismen i Stieg Larssons Millennium-trilogi.[2] Serien fikk en god mottagelse og ble nominert til flere priser, som Emmy Awards og Golden Globe Awards. Hovedrolleinnehaveren Elisabeth Moss vant en Golden Globe for beste kvinnelige skuespiller i en miniserie. I oktober 2014 ble det meldt at serien skulle fortsette og at Campion arbeidet med andre sesong.[3]

Nyttårsaften 2015 ble Campion utnevnt til Dame Companion av New Zealands fortjenstorden for sin filminnsats.[4] Hun fikk dermed rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Mellom 1992 og 2001 var hun gift med Colin Englert. I 1993 ble deres første barn født, sønnen Jasper, som døde tolv dager gammel. Den 15. juni 1994 ble datteren Alice Englert født. Hun er skuespiller.[1]

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Pulver, Andrew (12. mai 2014). «Jane Campion: 'Life isn't a career'». the Guardian (engelsk). Besøkt 17. mai 2018. 
  2. ^ Wilson, Benji (13. juli 2013). «Jane Campion interview for Top of the Lake: 'The world is focused on sexiness'» (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 17. mai 2018. 
  3. ^ «MIPCOM: Jane Campion's 'Top of the Lake' Gets Second Season». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 17. mai 2018. 
  4. ^ «New Year Honours 2016 - Citations for Dame Companions of the New Zealand Order of Merit» (engelsk). Department of the Prime Minister and Cabinet. Besøkt 19. mai 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]