Jane Campion

Jane Campion
Født	30. apr. 1954 (69 år); Wellington
Beskjeftigelse	Manusforfatter, filmregissør, skuespiller, filmprodusent, regissør
Embete	Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes ;
Utdannet ved	Victoria University of Wellington; Chelsea College of Art and Design; Australian Film Television and Radio School; University of Sydney; Sydney College of the Arts
Far	Richard Campion
Mor	Edith Campion
Barn	Alice Englert
Nasjonalitet	New Zealand
Utmerkelser	10 oppføringer Juryens Sølvbjørn (1990) (for: An Angel at My Table); Gullpalmen (1993) (for: Piano); Writers Guild of America Award for Best Original Screenplay (1994) (for: Piano); Oscar for beste originalmanus (1994) (for: Piano); Carrosse d'or (2013); Dame Companion of the New Zealand Order of Merit‎ (2015); Golden Globe for beste regi (2021) (for: The Power of the Dog); Dallas-Fort Worth Film Critics Association Award for Best Director (2021) (for: The Power of the Dog); Oscar for beste regi (2022) (for: The Power of the Dog); Byron Kennedy Award
	Signatur
	Jane Campion på Commons

Elizabeth Jane Campion (født 30. april 1954 i Wellington) er en newzealandsk filmregissør, manusforfatter og produsent. Campion er en av få kvinner som er nominert til Oscar for beste regi. I tillegg er hun den første kvinnelige filmskaper som har mottatt Gullpalmen, som hun fikk for filmen Piano (1993). Denne filmen vant også Oscar for beste originalmanus i 1993.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jane Campion ble født i Wellington i New Zealand. Hennes far Richard Campion var operadirektør og hennes mor Edith Campion skuespiller. Hun tok eksamen i antropologi ved Victoria University of Wellington i 1975 og i maleri ved Sydney College of the Arts i 1979.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1986 vant Campion Gullpalmen for beste kortfilm ved Filmfestivalen i Cannes for An Exercise in Discipline - Peel (1982). Tre år senere hadde hennes første spillefilm Sweetie premiere på festivalen. Med spillefilmen Piano ble Campion den første kvinnelige regissøren som vant Gullpalmen i Cannes. Filmen ble også nominert til åtte Oscars hvorav den vant tre; skuespillerne Holly Hunter og Anna Paquin vant hver sin og Campion vant i kategorien beste originalmanus.^[11]

Campion har nevnt spillefilmen Bright Star (2009) som en ny start i sin karriere. Med filmen, som handler om den engelske poeten Keats, ville hun vende tillbake til en form av enkelhet og var inspirert av den franske minimalisten Robert Bressons filmer En landsbyprests dagbok fra 1951 og En dødsdømt har rømt fra 1956.^[11]

I 2013 kom Top of the Lake, en kriminaldramaserie i åtte avsnitt skapt av Campion. Hun meddelte da at hun var lei av film som medium, og anså TV for å være mer nyskapende. BBC hadde gitt henne frie hender til å lage en TV-serie, og at det ble et kriminaldrama forbauset noen. Campion har sagt at hun blant annet ble inspirert av feminismen i Stieg Larssons Millennium-trilogi.^[12] Serien fikk en god mottagelse og ble nominert til flere priser, som Emmy Awards og Golden Globe Awards. Hovedrolleinnehaveren Elisabeth Moss vant en Golden Globe for beste kvinnelige skuespiller i en miniserie. I oktober 2014 ble det meldt at serien skulle fortsette og at Campion arbeidet med andre sesong.^[13]

Nyttårsaften 2015 ble Campion utnevnt til Dame Companion av New Zealands fortjenstorden for sin filminnsats.^[14] Hun fikk dermed rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Mellom 1992 og 2001 var hun gift med Colin Englert. I 1993 ble deres første barn født, sønnen Jasper, som døde tolv dager gammel. Den 15. juni 1994 ble datteren Alice Englert født. Hun er skuespiller.^[11]

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Sweetie (1989)
En engel ved mitt bord (1990, TV-film)
Piano (1993)
The Portrait of a Lady (1996)
Holy Smoke! (1999)
In the Cut (2003)
The Water Diary (2006, kortfilm)
Bright Star (2009)
Top of the Lake (2013, miniserie)
Top of the Lake: China Girl (2017, miniserie)

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, oppført som Dame Jane Campion, Munzinger IBA 00000020804, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 52584^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id campion-jane^{[Hentet fra Wikidata]}
^ tiaki.natlib.govt.nz, besøkt 28. juni 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.allocine.fr^{[Hentet fra Wikidata]}
^ dpmc.govt.nz^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.goldenglobes.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ dfwcritics.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.oscars.org, besøkt 28. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Pulver, Andrew (12. mai 2014). «Jane Campion: 'Life isn't a career'». the Guardian (engelsk). Besøkt 17. mai 2018.
^ Wilson, Benji (13. juli 2013). «Jane Campion interview for Top of the Lake: 'The world is focused on sexiness'» (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 17. mai 2018.
^ «MIPCOM: Jane Campion's 'Top of the Lake' Gets Second Season». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 17. mai 2018.
^ «New Year Honours 2016 - Citations for Dame Companions of the New Zealand Order of Merit» (engelsk). Department of the Prime Minister and Cabinet. Besøkt 19. mai 2018.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Jane Campion på Internet Movie Database
(sv) Jane Campion i Svensk Filmdatabas
(da) Jane Campion på Filmdatabasen
(da) Jane Campion på Scope
(fr) Jane Campion på Allociné
(en) Jane Campion på AllMovie
(en) Jane Campion hos Turner Classic Movies
(en) Jane Campion hos The Movie Database

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b9a6c3400b453f494319962d060df65895800b59-2] Munzinger Personen, oppført som Dame Jane Campion, Munzinger IBA 00000020804, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bebf658720dd6e841e848faf7beac135eb0d9718-3] Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 52584^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2895774d533acadf97740c172b53637ef471ab72-4] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id campion-jane^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ed2ff168a114c8bf2c1233b2221970dc70d8a614-5] tiaki.natlib.govt.nz, besøkt 28. juni 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ebed021447f2bfc32f18c59ee9fe1165287d0736-6] www.allocine.fr^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-aaa7109cbf44e1556a9a7e2ff3d6d5a1d75eed05-7] .govt.nz^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e55366b0ea318f2ceaaf05da074a46bf91317211-8] www.goldenglobes.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-612fb6eb207c84f6c4f9d35fb963a74a7553d964-9] wcritics.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8b44b3958d2cb9c4b84783d92890cc735b198918-10] www.oscars.org, besøkt 28. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[guardian-11] Pulver, Andrew (12. mai 2014). «Jane Campion: 'Life isn't a career'». the Guardian (engelsk). Besøkt 17. mai 2018.

[12] Wilson, Benji (13. juli 2013). «Jane Campion interview for Top of the Lake: 'The world is focused on sexiness'» (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 17. mai 2018.

[13] «MIPCOM: Jane Campion's 'Top of the Lake' Gets Second Season». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 17. mai 2018.

[14] «New Year Honours 2016 - Citations for Dame Companions of the New Zealand Order of Merit» (engelsk). Department of the Prime Minister and Cabinet. Besøkt 19. mai 2018.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

v d r Oscar for beste originalmanus
1940–1960	Preston Sturges (1940) · Herman J. Mankiewicz og Orson Welles (1941) · Michael Kanin og Ring Lardner jr. (1942) · Norman Krasna (1943) · Lamar Trotti (1944) · Richard Schweizer (1945) · Muriel Box og Sydney Box (1946) · Sidney Sheldon (1947) · Ingen pris (1948) · Robert Pirosh (1949) · Charles Brackett, D.M. Marshman jr. og Billy Wilder (1950) · Alan Jay Lerner (1951) · T.E.B. Clarke (1952) · Charles Brackett, Richard L. Breen og Walter Reisch (1953) · Budd Schulberg (1954) · Sonya Levien og William Ludwig (1955) · Albert Lamorisse (1956) · George Wells (1957) · Nathan E. Douglas og Harold Jacob Smith (1958) · Clarence Greene, Maurice Richlin, Russell Rouse og Stanley Shapiro (1959) · I.A.L. Diamond og Billy Wilder (1960)
1961–1980	William Inge (1961) · Ennio de Concini, Pietro Germi og Alfredo Giannetti (1962) · James R. Webb (1963) · Peter Stone og Frank Tarloff (1964) · Frederic Raphael (1965) · Claude Lelouch og Pierre Uytterhoeven (1966) · William Rose (1967) · Mel Brooks (1968) · William Goldman (1969) · Francis Ford Coppola og Edmund H. North (1970) · Paddy Chayefsky (1971) · Jeremy Larner (1972) · David S. Ward (1973) · Robert Towne (1974) · Frank Pierson (1975) · Paddy Chayefsky (1976) · Woody Allen og Marshall Brickman (1977) · Robert C. Jones, Waldo Salt og Nancy Dowd (1978) · Steve Tesich (1979) · Bo Goldman (1980)
1981–2000	Colin Welland (1981) · John Briley (1982) · Horton Foote (1983) · Robert Benton (1984) · William Kelley, Pamela Wallace og Earl W. Wallace (1985) · Woody Allen (1986) · John Patrick Shanley (1987) · Ronald Bass og Barry Morrow (1988) · Tom Schulman (1989) · Bruce Joel Rubin (1990) · Callie Khouri (1991) · Neil Jordan (1992) · Jane Campion (1993) · Quentin Tarantino og Roger Avary (1994) · Christopher McQuarrie (1995) · Joel og Ethan Coen (1996) · Ben Affleck og Matt Damon (1997) · Marc Norman og Tom Stoppard (1998) · Alan Ball (1999) · Cameron Crowe (2000)
2001–i dag	Julian Fellowes (2001) · Pedro Almodóvar (2002) · Sofia Coppola (2003) · Pierre Bismuth, Michel Gondry og Charlie Kaufman (2004) · Paul Haggis og Robert Moresco (2005) · Michael Arndt (2006) · Diablo Cody (2007) · Dustin Lance Black (2008) · Mark Boal (2009) · David Seidler (2010) · Woody Allen (2011) · Quentin Tarantino (2012) · Spike Jonze (2013) · Alejandro González Iñárritu, Nicolás Giacobone, Alexander Dinelaris jr. og Armando Bó (2014) · Thomas McCarthy og Josh Singer (2015) · Kenneth Lonergan (2016) · Jordan Peele (2017)