Hopp til innhold

Roman Polański

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roman Polański
FødtRaymond Thierry Liebling
18. aug. 1933[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
Paris[5]
BeskjeftigelseFilmregissør, skuespiller, filmprodusent, manusforfatter, skribent, karakterskuespiller, filmskuespiller, sceneinstruktør, regissør, produsent, filmmanuskriptforfatter Rediger på Wikidata
Embete
  • Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes Rediger på Wikidata
Utdannet vedFilmhøyskolen i Łódź
Jan Matejko Kunstakademi i Kraków
EktefelleBarbara Kwiatkowska-Lass (19591962; avslutningsårsak: skilsmisse)
Sharon Tate (19681969; avslutningsårsak: ektefelles død)
Emmanuelle Seigner (1989–)
FarRyszard Polański
MorBula Liebling
SøskenAnnette Polanski
BarnPaul Richard Polanski (mor: Sharon Tate)
Morgane Polanski (mor: Emmanuelle Seigner)
Elvis Polanski (mor: Emmanuelle Seigner)
NasjonalitetPolen
Frankrike
Medlem av
Utmerkelser
20 oppføringer
César-prisen for beste regissør (2014; for verk: Venus in Fur, tema for: 39th César Awards, forrige: Michael Haneke)[6]
Zasłużony Kulturze Gloria Artis
Sølvbjørnen for beste regi (2010; for verk: Polanskis Skyggen, tema for: 60th Berlin International Film Festival)[7]
Oscar for beste regi (2003; for verk: Pianisten, tema for: Den 75. Oscar-utdelingen)[8]
Kommandør av Æreslegionen
European Film Academy Achievement in World Cinema Award (1999; tema for: 12th European Film Awards)[9]
Den europeiske filmprisen for livslang innsats (2006; tema for: 19th European Film Awards)[10]
Den europeiske filmprisen for beste film (2010; for verk: Polanskis Skyggen, sammen med: Alain Sarde, Robert Harris, Robert Benmussa, tema for: 23rd European Film Awards)[11]
Den europeiske filmprisen for beste regissør (2010; for verk: Polanskis Skyggen, tema for: 23rd European Film Awards)[11]
Den europeiske filmprisen for beste manus (2010; for verk: Polanskis Skyggen, sammen med: Robert Harris, tema for: 23rd European Film Awards)[11]
National Board of Review Award for beste film
BAFTA for beste regi (1975; for verk: Chinatown, tema for: 28th British Academy Film Awards)[12]
César Award for Best Adaptation (2020; for verk: An Officer and a Spy, tema for: 45th César Awards)[13]
César-prisen for beste regissør (2020; for verk: An Officer and a Spy, tema for: 45th César Awards)[13]
Honorowy Obywatel Miasta ŁodziIn (2000)
BAFTA for beste regi (2003; for verk: Pianisten, tema for: 56th British Academy Film Awards)[14]
César-prisen for beste regissør (1980; for verk: Tess, tema for: 5th César Awards)[15]
César-prisen for beste regissør (2003; for verk: Pianisten, tema for: 28th César Awards)[16]
César-prisen for beste regissør (2011; for verk: Polanskis Skyggen, tema for: 36th César Awards)[17]
Honorary Lumière Award (2011)
Aktive år1953
IMDbIMDb
Signatur
Roman Polańskis signatur

Roman Raymond Polański (født 1933) er en polskfødt fransk[18] oscarvinnende regissør som er kjent for filmer som Chinatown og Rosemary's Baby.

I 1969 ble hans kone Sharon Tate drept av Mansonfamilien.[19]

Hans filmer omhandler ofte det makabre eller surrealistiske i form av skrekkfilmer. Polanskis filmer er ofte psykologisk drama eller utforsker psykologiske tema. Han har skrevet mang manus selv og har medvirket som skuespiller. Polanski har laget film basert på bearbeidet litteratur blant annet Macbeth. Etter 1962 virket han for det meste utenfor Polen.[20][21] Etter en voldtektssak i 1977 i USA har han virket i Frankrike.[22]

Raymond Roman Polański ble født 13. august 1933 i Paris[19] som Raimund (eller Raymond) Thierry Liebling.[23][24] Han var sønn av jødiske Ryszard Polański (Ryszard Liebling) og Bula Polanska (født Katz), som var romersk-katolsk og av jødisk bakgrunn.[25] I 1937 flyttet familien tilbake til Polen. Da Polen ble okkupert av tyske styrker ble familien sperret inne i gettoen i Krakow sammen med andre jøder. Polańskis mor døde i Auschwitz.[26] Han flyktet fra ghettoen i Kraków i 1943[26] og reiste siden rundt i Europa. Han er statsborger av Frankrike.[18]

Etter krigen ble han gjenforent med sin far,[19] som overlevde konsentrasjonsleirene. Stilen i filmen Pianisten er inspirert av denne tiden, men omhandler ikke direkte Polanskis eget liv.[21][27][28]

Polański gikk først på en teknisk skole og senere studerte han ved filmskolen i Łódź og ble uteksaminert i 1959.[19] Han snakker fem språk: polsk, russisk, engelsk, fransk og italiensk.[29] Under studiene lagde han flere kortfilmer som ble lagt merke til.[30] Han flyttet til Frankrike i 1962,[21] var bosatt i USA fra 1968[30] og forlot i 1978 USA for godt etter voldtektsanklager.[21]

Han er siden 1989 gift med skuespiller og modell Emmanuelle Seigner.[31][32]

Stefania og Jan Buchala som hjalp Polanski under krigen ble i 2020 anerkjent som rettferdige blant nasjonene.[25]

Drapet på Sharon Tate

[rediger | rediger kilde]

Polański møtte den nye stjernen Sharon Tate mens de filmet Vampyrenes natt, og de ble etterhvert et par. Den 9. august 1969 ble Tate, som var gravid i åttende måned, sammen med Abigail Folger, Jay Sebring, Wojciech Frykowski og Steven Parent brutalt drept av medlemmer av Charles Mansons «familie». Gjengen hadde gått inn i hjemmet til Polański med det mål å «drepe alle som var der». Polański dro tilbake til Europa kort tid etter at morderne ble tatt, i november 1969.[19][32]

Filmskaperen

[rediger | rediger kilde]

I 1958 laget han den surrealistiske kortfilmen To menn og et skap som vant internasjonale priser.[19]

Hans første langfilm var Kniven i vannet (originaltittel: Noz w wodzie) fra 1962. Det var den første betydningsfulle filmen fra etterkrigs-Polen som ikke hadde et krigstema.[19][30] Den ble filmet i sort-hvit. Filmen ble nominert til Oscar for beste utenlandske film.[33]

Polański lagde så filmer i Storbritannia. Avsporet fra 1965, hans første på engelsk, var en urovekkende fortelling om galskap og fremmedgjøring, mens Gislene fra 1966 forteller historien om et par som lever på en avsidesliggende øy og får besøk av to gangstere.[19][34]

Vampyrenes natt fra 1967 er en uvanlig kombinasjon av komedie og grøsser der han lot det onde vinne over det gode.[35] Filmen ga en eventyrfølelse, samtidig som Polański fortsatte å utforske de mørkere sidene ved menneskelige forhold. Han var ikke fornøyd med den amerikanske versjonen av filmen, som var klipt sammen på nytt og hadde fått ny tittel.

I 1968 dro han til Hollywood, hvor omdømmet hans hadde blitt forsterket av suksessen til den psykologiske trilleren Rosemary's Baby (1968), basert på Ira Levins bok med samme navn. Filmen handler om en kvinne (Mia Farrow) som finner ut at hun bærer Satans barn. Polanski ble nominert til Oscar for manuset.[34][36] I Rosemary's Baby og Avsporet er det uklart skille mellom det konkrete ytre og personens subjektive virkelighet.[37] I 1968 var han medlem av juryen ved filmfestivalen i Cannes.[38]

I 1969 mistet Polański vennen og medarbeideren Krzysztof Komeda (1931–1969); Komeda var lege av yrke de to begynte å samarbeide med Kniven i vannet.[33][39] Komeda var en populær jazzartist i Polen da regissøren første gang spurte om han ville lage musikk til en av kortfilmene sine.[39] Senere lagde han omtrent all musikken til Polańskis filmer fram til sin død.

1970-tallet

[rediger | rediger kilde]

Den neste filmen Polański regisserte, var en filmversjon av Macbeth fra 1971.[21] Filmen ble rost for innsikten den formidlet og kritisert for den uforbeholdne volden.[trenger referanse] I 1972 kom Hva?[21] – en surrealistisk komedie om en ung kvinnes eventyr i en villa med mange eksentriske og skumle samboere.

I 1974 gjorde Polański stor suksess med Chinatown, en elegant film-noir med Jack Nicholson i hovedrollen. Manuset var skrevet av Robert Towne og Polanski hadde selv en rolle. Polanski ble nominert til Oscar for regien.[34][30]

Voldtekt av 13 år gammel jente

[rediger | rediger kilde]

I 1977 ble han ble siktet for voldtekt av Samantha Geimer, en 13 år gammel datter av en skuespillerinne.[19] Opprinnelig ble han siktet for voldtekt, sodomi, barnemishandling og å ha forsynt en mindreårig med narkotika. Disse anklagene ble imidlertid redusert til at han hadde hatt samleie med en mindreårig, på oppfordring fra offerets mor, som ville unngå en rettssak.[40] Det ble hevdet at Polański dopet jenta med quaaluder og alkohol, for så å ha samleie med henne. Jentas søster hørte henne fortelle om samleiet til en venninne over telefonen. Da Gemiers mor rapporterte forholdet til politiet, flyktet regissøren ut av USA, men kom senere tilbake for å forsvare seg mot anklagene.

Etter å ha sagt seg skyldig i tiltalen forlot Polański USA 1. februar 1978, og dro til Frankrike. Frankrike har som politikk å ikke utlevere egne innbyggere til andre land.[22] Det var dog en mulighet for myndighetene i USA å be om at han ble straffeforfulgt av de franske styresmakter, men dette ble aldri gjort.

Myndighetene i Los Angeles har hatt arrestordre på Polanski siden 1978, og sendte den ut internasjonalt i 2005.[41] Sveitsisk politi arresterte 27. september 2009 Polanski på Zürich i forbindelse med at han var i landet under Zürich Film Festival, der han skal motta en ærespris, og han ble satt i varetekt i påvente av utleveringssak.[18][41] Kulturminister i Frankrike Frédéric Mitterrand kritiserte arrestasjonen i Sveits.[40] Sveitsisk myndigheter løslot etterhvert Polanski og lot ham reise hjem til Frankrike.[42] Tidligere hadde Polanski besøkt mange europeiske land inkludert Sveits uten å bli arrestert.[40]

I oktober 2014 ble han, på forespørsel fra amerikanske myndigheter, arrestert i Krakow i forbindelse med en filmproduksjon om Dreyfus-saken.[42]

I et intervju fra 2003 sa Samantha Geimer: «Jeg er sikker på at hvis han kunne gå tilbake i tiden, ville han ikke gjort det igjen. Han gjorde en stor feil, men har betalt for det.»[trenger referanse]

I mai 2018 ble han ekskludert fra Academy of Motion Picture Arts and Sciences.[43]

Rettssak mot Vanity Fair

[rediger | rediger kilde]

I 2004 saksøkte Polański livsstilsmagasinet Vanity Fair i London for æreskrenkelse. Magasinet påsto i 2002 at regissøren hadde sextrakassert den norske modellen Beate Telle etter begravelsen til Sharon Tate. Han skulle ha sagt at han kunne gjøre henne til «den neste Sharon Tate.» Rettssaken begynte 18. juli 2005, og Polański fikk lov til å vitne via videolink fra Paris, fordi han var redd for å bli utlevert til USA hvis han dro til London. Han ble den første i den engelske rettshistorien som gjorde noe slikt. Under rettssaken ble det klart at det påståtte tilfellet på New York-restauranten aldri kunne ha skjedd på den gitte datoen, da Polański ikke besøkte restauranten før tre uker senere. Beate Telle avviste selv påstandene i et intervju med den britiske avisen Mail on Sunday. Polański fikk 50 000 britiske pund i oppreisning.

Senere karriere

[rediger | rediger kilde]

Han mottok en ny Oscar-nominasjon som beste regissør for Tess (1979) med Nastassja Kinski i hovedrollen.[30] Filmen vant tre priser, og ble nominert til seks. I 1988 lagde han Desperat, hvor han møtte skuespilleren og modellen Emmanuelle Seigner, som han giftet seg med i 1989.

I 1991 var han leder av juryen ved filmfestivalen i Cannes.[38] I 1994 spilte han i Giuseppe Tornatores film En ren formalitet, en psykologisk triller med Gérard Depardieu.[44][45]

I mai 2002 vant Pianisten gullpalmen under filmfestivalen i Cannes. Senere samme år mottok Polański en Oscar for beste regi[34] og for manus. Dette er hans mest personlige film og relatert til hans egen livshistorie.[21] Pianisten omtales som Polanskis store pretasjon[28] eller mesterverk[27] og hans mest empatiske og humanistisk verk som gjenspeiler menneskenes paradokser.[46] Han var ikke til stede ved prisutdelingen; hans venn Harrison Ford tok med seg statuetten til Frankrike senere samme år.[47]

I 2005 filmet han en bearbeidet versjon av Dickens' Oliver Twist.[21] I 2019 kom han med filmen J'Accuse om Dreyfus-saken i Frankrike.[22]

Filmografi som regissør

[rediger | rediger kilde]

Spillefilm

[rediger | rediger kilde]

Kortfilm/episodefilm

[rediger | rediger kilde]
  • Morderstwo (En morder) (1957)
  • Dwaj ludzie z szafą (To menn og et skap) (1958)
  • Lampa (1959)
  • Gdy spadaja anioly (Når engler faller ned) (1959)
  • Le gros et le maigre (Den fete og den tynne) (1961)
  • Ssaki (1962)
  • Les plus belles escroqueries du monde (1964)

Skuespiller

[rediger | rediger kilde]
  • Chinatown som Mannen med kniven (1974)
  • Le locataire (Hevnen) (aka The Tenant) som Trelkovsky (1976)
  • Chassé-croisé (1982)
  • En attendant Godot (TV) som Lucky (1989)
  • Back in the U.S.S.R. som Kurilov (1992)
  • Una pura formalità (En ren formalitet) som politisjefen (1994)
  • Grosse fatigue (Stopp! Jeg har en dobbeltgjenger) som seg selv (1994)
  • Hommage à Alfred Lepetit (Hyllest til Alfred Lepetit) (2000)
  • Zemsta (Hevnen) som Papkin (2002)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Roman Polanski, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Roman-Polanski, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Roman Polanski, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, oppført som Roman Polanski, Munzinger IBA 00000010612, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.academie-cinema.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.berlinale.de[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 13. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 29. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 7. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.bafta.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b www.academie-cinema.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.bafta.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.academie-cinema.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.academie-cinema.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.academie-cinema.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ a b c Addley, Esther; Connolly, Kate (27. september 2009). «Roman Polanski arrested in Switzerland 31 years after fleeing trial». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 21. januar 2026. 
  19. ^ a b c d e f g h i Nordberg, Terje (2004). Verdens største skuespillere og regissører. Oslo: Norsk fakta forl. ISBN 8278880492. 
  20. ^ Damms store leksikon. Bind 22. Oslo: Damm. 1989. ISBN 8251772680. 
  21. ^ a b c d e f g h Larsen, Finn B. (2008). 501 filmregissører. Oslo: Orion. ISBN 9788245808759. 
  22. ^ a b c Brody, Richard (14. august 2025). «Roman Polanski’s Self-Centered “An Officer and a Spy”». The New Yorker (på engelsk). ISSN 0028-792X. Besøkt 21. januar 2026. 
  23. ^ «Roman Polanski | Movies, Sharon Tate, Wife, Macbeth, Biography, Chinatown, & Facts | Britannica». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 25. januar 2026. 
  24. ^ Svendsen, Trond Olav (5. august 2025). «Roman Polanski». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 25. januar 2026. 
  25. ^ a b Aderet, Ofer (5. oktober 2020). «Roman Polanski’s Polish rescuers recognized as Righteous Among the Nations». Haaretz.com (på engelsk). Besøkt 20. januar 2026. 
  26. ^ a b Pulver, Andrew (16. desember 2015). «Roman Polanski revisits Holocaust experiences in candid interview». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. januar 2026. 
  27. ^ a b Nilssen, Ågot C. (22. august 2003). «Polanskis mesterverk». Nettavisen (på norsk). Besøkt 25. januar 2026. 
  28. ^ a b Bradshaw, Peter (24. januar 2003). «The Pianist». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. januar 2026. 
  29. ^ Fitzpatrick, Laura. «2-Min Bio: Fugitive Filmmaker Roman Polanski». TIME (på engelsk). Besøkt 25. januar 2026. 
  30. ^ a b c d e Kunnskapsforlagets teater- og filmleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1991. ISBN 8257409073. 
  31. ^ Foundas, Scott (9. april 2014). «Roman Polanski Talks His Life and Career, ‘Venus in Fur’ and Retirement». Variety (på engelsk). Besøkt 25. januar 2026. 
  32. ^ a b «Roman Polanski: Film's dark prince». BBC News (på engelsk). 30. oktober 2015. Besøkt 25. januar 2026. 
  33. ^ a b «KNIFE IN THE WATER». Irish Film Institute (på engelsk). Besøkt 25. januar 2026. 
  34. ^ a b c d 1001 filmer du må se før du dør. Oslo: Orion. 2004. ISBN 8245806498. 
  35. ^ Gronemeyer, Andrea (1999). Film. Oslo: Cappelen. ISBN 8202181739. 
  36. ^ Sørum, Kiki (1986). Hollywood i moten. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205167591. 
  37. ^ Bjørnsen, Bjørn (1981). Filmkunnskap. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205103763. 
  38. ^ a b Hetland, Sigurd Moe (2005). Cannes festivalen 2005. Oslo: [S.M. Hetland]. 
  39. ^ a b Polanski, Roman (1985). Roman av Polanski. Oslo: Cappelen. ISBN 8202098351. 
  40. ^ a b c Bruce Crumley / Paris. «Polanski's Arrest: Why the French Are Outraged». TIME (på engelsk). Besøkt 21. januar 2026. 
  41. ^ a b Dyer, Clare (28. september 2009). «How did the law catch up with Roman Polanski?». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 21. januar 2026. 
  42. ^ a b «Film director Polanski avoids extradition». dw.com (på engelsk). Besøkt 21. januar 2026. 
  43. ^ [1]
  44. ^ «FILM REVIEW; Murder and Existentialism (Published 1995)» (på engelsk). 26. mai 1995. Besøkt 25. januar 2026. 
  45. ^ «A Pure Formality movie review (1995) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (på engelsk). Besøkt 25. januar 2026. 
  46. ^ Johnson, Reed (5. oktober 2009). «Roman Polanski, through his own lens». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 25. januar 2026. 
  47. ^ «Polanski gets his 'Pianist' Oscar». Los Angeles Times (på engelsk). 9. september 2003. Besøkt 25. januar 2026. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]