Arvid S. Kapelrud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arvid S. Kapelrud
Født14. mai 1912Rediger på Wikidata
Død23. okt. 1994Rediger på Wikidata (82 år)
Beskjeftigelse Teolog[1], universitetslærer[1], bibliotekar[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1975)Rediger på Wikidata
ArbeidsstedUniversitetet i OsloRediger på Wikidata
FagfeltTeologi,[2] bibliotek- og informasjonsvitenskap[2]

Arvid Schou Kapelrud (født 14. mai 1912Lillehammer, død 23. oktober 1994 i Oslo) var en norsk teolog.

Biografi og akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Kapelruds akademiske karriere startet i 1935 da han ble ansatt ved Universitetsbiblioteket i Oslo.[3] 3 år senere, i 1938, avla han eksamen for graden cand. theol.[3]

Etter den tyske invasjonen i april 1940 deltok han som telefonvakt og engelsktolk ved Otto Ruges hovedkvarter.[4] Kapelrud forlot Oslo 9. april og meldte seg til tjeneste på Jørstadmoen.[5] Han reiste 30. april gjennom Romsdalen og Åndalsnes mot Molde sammen med generalstaben.[6] Kapelrud publiserte i 1945 sine erindringer fra aprildagene. Broren Ingolf S. Kapelrud falt ved Rena 19. april.[7] Kapelrud medvirket sammen med Leif C. Rolstad til utgivelsen av Margaret Reids dagbok fra aprildagene.[8]

Under et studieopphold i Uppsala, etter krigen, kom Kapelrud i kontakt med den såkalte Uppsalaskolen. Et forskningsmiljø som blant annet la vekt på den muntlige tradisjonens rolle i overleveringen av bibelske tekster, samt betydningen av religionene i det gamle Israels omverden. Erfaringene fra Uppsala preget Kapelruds forskningsarbeid i årene etter.[3][9] Kapelrud reiste tilbake til Uppsala flere ganger i løpet av 1940-tallet for å fullføre akademiske grader.[3]

I 1946 kom han tilbake til Universitetsbiblioteket i Oslo, der han studerte semittiske språk frem til 1952. Dette engasjementet ble kun avbrutt av et opphold ved Yale University i USA (1949-1950),[9] der han ble tildelt "The Kohut Fellowship".[10] Med dette stipendet fikk han en anledning til å studere semittiske språk.[10] Under sitt opphold ved Yale deltok han også i en tidlig utforsking av tekstene fra Qumran, de såkalte Dødehavsrullene.[11]

Begynnelsen på 1950-tallet skulle markere starten på en lang tilknytning til Det Teologiske Fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1952 ble han utnevnt til dosent i Det gamle testamente[3][12] og i 1954 ble han innstilt til å overta professoratet i teologi etter Sigmund Mowinckel.[13] Han mottok dette embetet senere samme år.[3][14] I perioden 1955-57 var han styremedlem i professorforeningen ved Universitetet i Oslo, og i årene 1958-66 var han formann i denne forening.[3] Fra 1969-71 var han dekan ved det teologiske fakultet. I 1979 ble han utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Aberdeen for sitt bidrag til den førorientalske religionshistorie.[3]

Kapelrud satt som professor frem til 1982.[3] Han ble etterfulgt av Magnus Ottosson. Etter at Kapelrud gikk av som professor var han involvert i flere bokprosjekter. I 1985 satt han i redaksjonen for Nye store bibelleksikon, et oppslagsverk i flere bind, utgitt av Norrøna Forlag.[15] I 1986 skrev han forordet til Bibelen i bilder, den norske versjonen av en fransk tegneseriebibel.[16][17]

Akademisk fordypning[rediger | rediger kilde]

Kapelruds viktigste fordypningsområder var den gammelisraelittiske profetismen, Dødehavsrullene og de gammel-ugarattiske Ras Sjamra-tekstene .[3][9][11][18][19] Han er blitt beskrevet som både en lingvist, og en orientalist, innenfor Bibelforskningen, og var en student av Sigmund Mowinckel.[19]

Profetforskningen[rediger | rediger kilde]

Et av Kapelruds viktigste forskningsområder var den såkalte profetforskningen.[9] En fordypning i det Det gamle testamentets profeteter.

Dødehavsrullene[rediger | rediger kilde]

Kapelrud besøkte funnstedet for Dødehavsrullene, Qumran, allerede i 1947, etter først å ha skrevet en bok om manuskriptene.[20] Under oppholdet ved Yale University i 1950 var han en av de første bibelforskere som fikk tilgang til å studere dette tekstmaterialet på nært hold.[11][18] Han var senere en etterspurt foredragsholder innenfor dette temaet.[11][21]

Ras-sjamra[rediger | rediger kilde]

I 1951 kom boken "Baal in the Ras Shamra Texts". Boken regnes i dag som en klassiker innenfor studiet av for-orientalske religioner.[3][9] Kapelrud fulgte opp dette arbeidet med flere studier av Ugarittisk mytologi.[9]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • På vakt i Gudbrandsdalen. April 1940 , Tanum, 1945
  • Joel Studies (1948)
  • Baal in the Ras Shamra Texts (1952)
  • Ras Shamra-funnene og det Gamle Testament (1953)
  • Central Ideas in Amos (1956)
  • Dødehavsrullene (1956)
  • Fra Israels profeter til de vise menn (1961)
  • Et folk på hjemferd, «Trøsteprofeten» – den annen Jesaja – og hans budskap (1964)
  • Profetene i det gamle Israel og Juda (1966)
  • The Violent Goddess (1969)
  • Job og hans problem i fortid og i dag (1976)
  • God and his Friends in the Old Testament (1979)
  • Han var ikke i stormen – det Gamle testamente den gang og i dag (1984)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2016907932, besøkt 17. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2016907932, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  3. ^ a b c d e f g h i j k Barstad, H.M. «Populær religionshistorie». Aftenposten Morgen, 14.05.1987,side 18
  4. ^ Reid, Margaret og Leif C. Rolstad (1980): April 1940: en krigsdagbok. Margaret Reids dagbok. Gyldendal forlag ISBN 978-82-05-12148-5
  5. ^ Krigsvåren 1940. Gjøvik trykkeri. 1990. ISBN 8290439482. 
  6. ^ Parelius, Nils (1970). Molde og Romsdal i krigstiden 1940-1945. Romsdalmuseet. 
  7. ^ Kapelrud, Arvid S. (1945). På vakt i Gudbrandsdalen. Tanum. 
  8. ^ Reid, Margaret (1980). April 1940. Gyldendal. ISBN 8205121486. 
  9. ^ a b c d e f Barstad, H.M. «Arvid S. Kapelrud.» Aftenposten Morgen, 31.10.1994, side 11
  10. ^ a b «Universitetsstipendiat». VG, 16.8.1949, side 5
  11. ^ a b c d Hollekim, G. «Dødehavsrullene nå frigitt for forskning». Aftenposten Morgen, 04.02.1992, side 14
  12. ^ «Ny Dosent». VG, 19.4.1952, side 10
  13. ^ «Til det professorat..» VG, 25.6.1954, side 3
  14. ^ «Nye Professorer». VG, 24.7.1954, side 2
  15. ^ «Det ble betegnet som en kirkehistorisk og en forlagshistorisk begivenhet». NTB,11.09.1985
  16. ^ «Bibelord i snakkebobler». NTB, 04.03.1986
  17. ^ Hollekim, G. «Bibelen som tegneserie». Aftenposten Morgen, 05.03.1986, side 64
  18. ^ a b Hollekim, G. «Nytt lys over kristendommens første tid». Aftenposten Morgen, 20.11.1992, side 40
  19. ^ a b Sæbø, Magne. (1998) Crossing Borders on Five Norwegian Bible Scholars. Congress Volume Oslo, pp 1-16 (Vetus Testamentum Supplements)
  20. ^ «Qumran er nå militært område. Få slipper frem til hulene». VG, 02.11.1957
  21. ^ I dag. Aftenposten Aften, 22.06.1988, side 9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]