Giskegodset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Giskegodset var en samling jordeiendommer hovedsakelig på Sunnmøre eid av forskjellige adelsætter til det ble gitt til den dansk-norske kongen av Gørvel Fadersdatter (Sparre) i 1582, enke etter riksråd Lave Brahe. Gørvel Fadersdatter hadde da utvidet godset med oppkjøp av gårder på Sunnmøre. Hannibal Sehested fikk skjøte på Giskegodset av Fredrik III den 19. desember 1648. I 1657 ble godsets eiendommer på Sunnmøre solgt til Gabriel Marselis fra Holland. Hans Holtermann eide deler av godset omkring 1750 og foresto da restaureringen av godsets kirke. Holtermann solgte eiendommen videre til sin fetter Nils Hagerup.[1]

Giske gård var hovedbruket og godset besto omkring 1600 ellers av 196 gårdsbruk hvorav 126 på Sunnmøre, 57 i Romsdal og 13 i Nordland.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stein Ugelvik Larsen og Jarle Sulebust: I balansepunktet Kapittel 24. (Ålesund 1994)
  • Kjeldeskriftfondet ved Per-Øivind Sandberg: Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563, Kjeldeskriftfondet (Oslo 1986)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for familjen Holtermann. Trondheim: Aktietrykkeriet Trondheim (trykt som manuskript). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]