Polens nasjonalbank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hovedkontoret for Polens nasjonalbank

Polens nasjonalbank (pl: Narodowy Bank Polski) er sentralbanken i Polen. Den ble etablert i 1945.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første sentralbanken i Polen, Polska Krajowa Kasa Pożyczkowa, ble grunnlagt av tyske myndigheter i 1916[1] og eksisterte til 1924. Men i sine tidlige år som suveren stat slet Polen med hyperinflasjon og økonomisk kaos.[2] På grunn av dette vedtok Sejmen (underhuset) en valutareform i januar 1924, som innebar opprettelsen av en ny sentralbank, «Bank Polski», som ble opprettet ved lov 20. januar 1924, og var i drift fra 24. april samme år. Bl.a. ble den tidligere polske marken erstattet av zlotyen. Etableringen av Bank Polski ble annonsert allerede i desember 1918. Navnet var hentet fra den institusjonen som styrte valutaen og økonomien i landet en kort periode fra 1828. Annonseringen av overgangen fra Mark til Zloty ble også annonsert tidlig; februar 1919. Etableringen av ny sentralbank og ny valuta ble aktualisert i midten av 1923, da hyperinflasjonen rammet Polen. Inflasjonen økte til 150% pr måned.

Politikeren og økonomen Władysław Grabski ble i desember 1923 valgt som både statsminister og finansminister, og regnes som mannen bak både innføringen av Zloty og den nye sentralbanken.

Men siden inflasjonen lå på 150% pr måned, ble de to lovene om sentralbank og ny valuta vedtatt i januar 1924, og den senere presidenten i Polen, Stanisław Karpiński ble valgt til å lede sentralbankens styre, som bestod av 5 personer. Reformene var i starten vellykket, men økonomien fikk en ny knekk i perioden 1924-26. Til slutt fikk Polen stabilsert Zlotyen ved hjelp av utenlandske lån i 1927, og var relativt stabil fram til 2. verdenskrig.

I 1945 startet dagens sentralbank sin drift, som en statseid bank underlagt Finansdepartementet. Banken hentet både ansatte og prinsipper fra den tidligere sentralbanken, Bank Polski. Selv om planen var at den nye sentralbanken skulle være en issuing bank, ble den snart en sentral brikke i den polske planøkonomien, med ansvar også for alle utlån og innskudd. Den ble snart en monobank med monopol på alle banktjenester. Banken ble også en politisk styrt bank, der også zlotyen ble en ren nasjonal valuta, som ikke kunne veksles inn i utenlandsk valuta. På grunn av varemangel ble valutaen også lite brukt.

Først på slutten av 1980-tallet fikk zlotyen tilbake sin status og verdi tilbake i større grad. Det ble gjennomført reformer som bidro til å sikre at zlotyen kunne fungere som nasjonal valuta, og sentralbanken fikk i oppgave å sikre dens verdi. Men, fortsatt var det mye utenlandsk valuta i omløp i Polen, og på begynnelsen av 1990-tallet utgjorde zlotyen bare 25% av all valuta. Denne skjevheten ble rettet opp i, men da prisene på varer gikk over til å bli markedsstyrt, samtidig som Polen slet med høy utenlandsgjeld, økte inflasjonen veldig, og toppet seg i 1989 med over 55% inflasjon i oktober, og 585% inflasjon for hele året.[3]

Polen fikk snart redusert inflasjonen, og innføringen av en delvis valutakonvertibilitet gjorde at zlotyen ble en mer reell valuta. I 1995 ble zlotyen renominert, ved at «4 nuller ble fjernet». Etter dette ble verdsettingen av zlotyen overlatt til valutamarkedet, og den fikk full valutakonvertibilitet.

I 1997 fikk Polen ny grunnlov, der sentralbanken fikk en viktigere rolle, ved at ansvaret for landets pengepolitikk.

Målsettinger[rediger | rediger kilde]

I dag er Polen medlem av EU, og er dermed også sentralbanken medlem av ESSB – Det europeiske systemet av sentralbanker og Eurosamarbeidet. På denne måten har banken innflytelse på pengepolitikken og den økonomiske politikken både i Polen og i EU.

Hovedstyringsmålet i EU, og dermed også Polen, er lav og stabil inflasjon på ca. 2% i året. Polen har inflasjonsmål på 2,5% +/- 1%.[4]

Sentralbanksjef[rediger | rediger kilde]

Sentralbanksjef er pr mai 2014 Marek Belka, han overtok stillingen 11. juni 2010 etter Sławomir Skrzypek, som hadde sittet siden januar 2007.[5] Skrzypek døde i Smolensk-ulykken den 10. april 2010.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]