Peter Christen Asbjørnsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Peter Christen Asbjørnsen
Peter Christen Asbjørnsen
Fotografert av Frederik Klem.
Født 15. januar 1812
Christiania
Død 5. januar 1885
Christiania
Samboer Mathilde Caroline Andersson
Yrke Forfatter og forstmester
Nasjonalitet Norsk
Periode 1835-1884
Sjanger Biologi og folkloristikk
Debut Norske eventyr og sagn i NOR (1838 - postdatert)
Påvirket av Brødrene Grimm
Påvirket Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Moltke Moe, m.fl.

Peter Christen Asbjørnsen (født 15. januar 1812 i Christiania, død 5. januar 1885 i Christiania), var en norsk forfatter, folkeminnesamler, forstmann og naturviter. For ettertiden er Asbjørnsen blitt stående som selve eventyrkongen. Gjennom sitt samarbeid med ungdomsvennen Jørgen Moe ble han den ene grunnpillaren i forfatterparet Asbjørnsen og Moe, som er blitt et synonym for norske folkeeventyr. Asbjørnsens litterære verk har hatt «overmåte» stor innflytelse på norsk skjønnlitteratur[1] og hans «forfatterskap var enormt».[2] Asbjørnsen var også opptatt av mange praktiske og naturvitenskapelige spørsmål.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Oljeportrett av Knud Bergslien, 1870.
Skulptur fra 1885, laget av Brynjulf Bergslien.

Ettersom han tidlig interesserte seg for andre ting enn skolefagene, ble han tatt ut av borgerskolen og sendt på et privat artiumkurs på Norderhov, hvor han traff Jørgen Moe. De to ble venner for livet og inngikk på norrønt vis en pakt som gjorde dem til «blodsbrødre». Asbjørnsens syn på Darwins lære og 40 års samboerskap med Mathilde Andersson satte vennskapet med teologen Moe på prøve.[3]

Etter artium var Asbjørnsen huslærer i GjerdrumRomerike, og her var det han tok til å skrive opp sagn og eventyr. Han kom i kontakt med presten Andreas Faye som hadde utgitt en samling Norske Sagn i 1833. Mot slutten av året 1837 offentliggjorde Asbjørnsen en første prøve på eventyr og sagn i heftet Nor, En Billedbok for den norske Ungdom. Men stilen ble ansett for å være unorsk og famlende siden han prøvde noe nytt med å bruke norske former . Nå begynte han også samarbeidet med Moe om innsamling og bearbeiding av eventyr.

Asbjørnsen var nok romantiker for så vidt som han var opptatt av folkeminner og mente at fortellingene var uttrykk for folkeånden. Men noen romantisk drømmer var han ikke. Hans fag var zoologi og botanikk, og sakkunnskap gav naturskildringene en nøktern tone. Rammefortellingene til «huldreeventyrene» - som En Aftenstund i et Proprietærkjøkken - gir livsnære folkelivsskildringer. Men til forskjell fra sitt forbilde Steen Steensen Blicher tegner han helst typer, og ikke sjelden karikaturer. Han forteller friskt og umiddelbart, humørfylt, slurver somme tider, men skildrer alltid levende og går ikke av veien for folkelige kraftuttrykk.

Asbjørnsen fortsatte med å publisere sagn og eventyr inntil kort tid før sin død. Men store deler av hans livsverk ligger på andre områder. Han var en av de første havforskerne, studerte skogbruk i Tharandt i Tyskland, var en av Norges første forstmestere og en tid torvmester, og gjorde nyttige utredninger over skogsaken. Han var en allsidig skribent; vekslet mellom folkeskrifter og populærvitenskapelige artikler, skildret sin reise til Egypt og laget kokebok. Kokeboka avfødte den såkalte «grautstriden» med Eilert Sundt, om hvorvidt norske bondekvinner hadde innsikt nok til å utnytte melet optimalt. Det var Asbjørnsen som introduserte Darwins utviklingslære for norske lesere gjennom en artikkel i Budstikken i 1861. Da var en sensasjon da Asbjørnsen i 1853 fant en sjøstjerne på 400 meters dyp i Hardangerfjorden, ingen trodde det fantes liv så dypt.[4] Han ga arten navnet brisinga etter Frøyas halssmykke.[5]

Sine nye utgaver av eventyr og sagn prøvde han stadig å gjøre norskere og mer muntlige i tonen, og det var hans ønske at de også i ettertiden skulle holde følge med språkutviklingen i landet. For senere diktning fikk hans naturskildringer og folkelivsbilder mye å si. Da studentene gikk for å hilse på ham ved 25-årsjubileet for førsteutgaven av huldreeeventyrene, takket Bjørnstjerne Bjørnson ham med disse ord: «Gud skal vite det var blitt lite av meg, hadde ikke du vært her.»

Asbjørnsen var æresmedlem i Den Norske Turistforening.

Asbjørnsenselskapet[rediger | rediger kilde]

Asbjørnsenselskapet er en forening som ble stiftet på Asbjørnsens fødselsdag, tirsdag 15. januar 2008. Selskapet har primært til formål å fremme kunnskaper om Asbjørnsens mangfoldige liv og virke, blant annet ved utgivelse av årsskriftet Juletræet og gjennom ekskursjoner langs Asbjørnsens vandringsruter.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Peter Christen Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn fra 1859 med typisk romantisk praktbind med gulltrykk på sjirting
Asbjørnsen og Moes Norske folke og huldre-eventyr. Annet opplag fra 1896 (første opplag kom i 1879). Gyldendalske Boghandels Forlag, Kjøbenhavn.

Folkeminner og litterære utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Nor, en Billedbog for den norske Ungdom. Carl August Guldberg og Adam Dzwonkowski. (Skilling-Magazin). Christiania 1838 (utgitt: 1837). (Nye utgaver i 1843 og 1865).
  • Norske Folkeeventyr [I-II], samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe. Johan Dahls Forlagsboghandel. Christiania 1842-43. (Ny utgave 1993).
  • Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Første Samling. Christiania 1845.
  • Hjemmet og Vandringen. En Aarbog for 1947. Christiania 1847.
  • Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Anden Samling. Christiania 1848.
  • Juletræet for 1850. En Samling af norske Folke- og Børne-Eventyr, fortalte af P. Chr. Asbjørnsen. Med Illustrationer af Johan Eckersberg. A. Dzwonkovski. Christiania 1850. [Xylografier ved Kittendorff & Aagaard]. Grønt papiromslag.
  • Ydale. Et Vinterskrift. Christiania 1851.
  • Juletræet for 1851, norske Eventyr – Folke-Sagn, fortalte af P. Chr. Asbjørnsen. Med Illustrationer af Johan Eckersberg. A. Dzwonkovski. Christiania 1851. [Xylografier ved Kittendorff & Aagaard]. Rosa papiromslag.
  • (sm.m. Jørgen Moe): Norske Folkeeventyr. Anden forøgede Udgave. Christiania 1852.
  • Jule-Træet for 1852. Nogle norske Folkesagn og Erindringer fra en Reise til Ægypten af P. Chr. Asbjørnsen. A. Dzwonkovski. Christiania 1852. [Xylografiet av Kairo mot sjøen på side 49 er signert Harald Nissen, trolig etter forlegg av akvarellmaler Hans Johan Frederik Berg.] Gult papiromslag.
  • En Nytaarsbog. Christiania 1854.
  • (sm.m. Johann Georg Theodor Gräße): Nord und Süd. Ein Märchen-Strauß. Druck und Verlag der Königl. Hofbuchdruckerei von C.C. Meinhold & Söhne. Dresden 1858. Omslag: Adolf Tidemand. Xylografisk gult papirbind av Wilhelm Werthmann, Dresden.
  • Norske Huldreeventyr og Folkesagn. Første Samling. Anden forøgede Udgave. P.F. Steensballes Forlag. Christiania [Juni] 1859. Brun shirting med gullpressing på forside og rygg. På baksiden blindtrykt ramme.
  • (sm.m. Jørgen Moe): Norske Folke-Eventyr. Tredie Udgave. I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania 1866 [dvs. 1865]. Fiolett shirting med gull på forside og rygg, samt presset bord på forside og bak.
  • Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn. Anden Samling. Anden forøgede Udgave. P.F. Steensballes Forlag. Christiania 1866. Blå eller brun shirting med gullpressing på forside og rygg. På baksiden blindtrykt ramme.
  • (sm.m. Jørgen Moe): Norske Folke-Eventyr. Fjerde Udgave. I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania 1868 (dvs. 1867). Omslag: Vincent Stoltenberg Lerche. Litografert papirbind.
  • Norske Folke-Eventyr. Ny Samling. (Med Bidrag fra Jørgen Moes Reiser og Optegnelser.) I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania [Oktober] 1871. Typografisk rosa papirbind
  • (sm.m. Jørgen Moe): Norske Folke-Eventyr. [Femte Udgave]. I Kommission hos Jacob Dybwad. Christiania 1874 [dvs. desember 1873.] Omslag: Marcus Grønvold (1873). Litografert papirbind av Lith. Anst. v. Gebrüder Obpacher in München.
  • Norske Folke-Eventyr. Ny Samling. (Med Bidrag fra Jørgen Moes Reiser og Optegnelser.) Anden Udgave. Gyldendalske Boghandel (F. Hegel.) Christiania 1876. Omslag: Marcus Grønvold (1874). Litografert papirbind av J: Reisinger ved Lith. Anst. v. Gebrüder Obpacher in München.
  • Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). Kjøbenhavn 1879. Omslag: Shirting med platetrykk i gull, samt sort og rød klisjetrykk på forside og gullpressing på rygg. Blindtrykk på bakdekkel.
  • (sm.m. Jørgen Moe): Eventyrbog for Børn I. Gyldendalske Boghandels Forlag – F. Hegel & Søn. Kjøbenhavn [December] 1882. Omslag: Albert Hartvig. Sjirting med platetrykk i gull sort klisjétrykk på forside og gullpressing på rygg. Gravert av Chr. Danielsen. Blindtrykk på bakdekkel.
  • (sm.m. Jørgen Moe): Eventyrbog for Børn II. Gyldendalske Boghandels Forlag – F. Hegel & Søn. Kjøbenhavn [December] 1884. Omslag: Albert Hartvig. Sjirting med platetrykk i gull sort klisjétrykk på forside og gullpressing på rygg. Gravert av Chr. Danielsen. Blindtrykk på bakdekkel.
  • (sm.m. Jørgen Moe): Eventyrbog for Børn III. Gyldendalske Boghandels Forlag – F. Hegel & Søn. Kjøbenhavn [December] 1887. Omslag: Albert Hartvig. Sjirting med platetrykk i gull sort klisjétrykk på forside og gullpressing på rygg. Gravert av Chr. Danielsen. Blindtrykk på bakdekkel.
Asbjørnsens grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Vitenskapelige skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Naturhistorie for Ungdommen, 6 bind 1838-1849
  • Om Ulve- og Rævefangst, 1840
  • Kortfattet Naturlære til Brug for Almuen og ved Undervisning i Skolerne, 1841
  • Naturhistorie for Børn, 1842
  • Om Skovene og om et ordnet Skovbrug i Norge, 1855
  • Om Myrdyrkning, 1856
  • Fødemidlernes Opbevaring i Land og By, for Skibsproviantering og Reisebrug, 1860
  • (Clemens Bonifacius – pseudonym): Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog. P.F. Steensballe. Christiania 1864. (Ny utgave 1865, finnes også oversatt til dansk og svensk).
  • Norsk Landmandsbog for 1868
  • Torv og Torvdrift, 1868
  • Norsk Landmandsbog for 1869
  • Norsk Landmandsbog for 1870

Annet[rediger | rediger kilde]

Litteratur om Asbjørnsen[rediger | rediger kilde]

  • Bolo (pseud.): «Da eventyrene kom. 100 års-jubileet for det litterære verk som kanskje har betydd mest for norsk kultur». Aftenposten 24. februar 1940.
  • Braadland, Jan Faye: «Echoes of the Brother Grimm from Thule – A Short Introduction to Andreas Faye (1802–1869) and his “Norske Sagn” (1833)». Hartmut Kugler et al. (eds): Jahrbuch der Brüder Grimm-Gesellschaft. Band V. Kassel 1995.
  • Bø, Olav: 50 kroner. Peter Christen Asbjørnsen. Norges Banks Seddeltrykkeri. Oslo 1996.
  • Dons, Carl: «P. Chr. Asbjørnsen» (s. 27-41). Det kongelige norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger Bd. XIX. Trondheim 1946.
  • Edvardsen, Erik Henning: Gammelt nytt i våre tidligste ukeblader. Aktstykker om folketro og sagn i Illustreret Nyhedsblad og Norsk Folkeblad ved Peter Christen Asbjørnsen, Paul Botten-Hansen, Johannes Flood og Henrik Ibsen. Norsk Folkeminnelags skrifter 143. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 1997. ISBN 82-03-17965-7.
  • Edvardsen, Erik Henning: Kvitebjørn kong Valemon 2. Gerhard August Schneider – den illustrerte eventyrutgaven som aldri utkom. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 157 / H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2007. ISBN 978-82-03-19197-5.
  • Gjefsen, Truls: Peter Christen Asbjørnsen – diger og folkesæl. Andresen & Butenschøn. Oslo 2001.
  • Haffner, H.J.: Asbjørnsen og Moe’s norske folkeeventyr. En bibliografisk undersøkelse. Småskrifter for bokvenner nr. 16. N.W. Damm & Søn. Oslo 1942.
  • Hansen, Hans: P. Chr. Asbjørnsen. Biografi og karakteristikk. Med supplerende oplysninger om hans samtidige. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Oslo 1932. [1]
  • Krogvig, Anders: Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Kristiania 1915.
  • Johnsen, Nils Jørgen: Døler og Troll. Fra norsk illustrasjonskunsts historie. Foreningen for norsk bokkunst. Oslo 1935.
  • Liestøl, Knut: P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket. Johan Grundt Tanum. Oslo 1947.
  • Lindboe, Rudolf: «Jomfru Andersson på Gressæter gård» (s. 9-71). Sør i Aker. Søndre Aker Historielags årbok 1997. Oslo 1997.
  • Müller, Harald: Stimme und Feder – mündliche Tradition norwegischer Volksmärchen und ihre Verschriftlichung durch Asbjørnsen und Moe. [Dr. avhandling]. Bochum 1997.
  • Popp, Daniel: Asbjørnsen’s Linguistic Reform I. A Study of the Individual Writer’s Role in Written Developments. Orthography. Oslo 1977.
  • Ribsskog, Øyvin: Eventyrkongen og Romerike. Et tilskott til granskinga av P. Chr. Asbjørnsen og samtida hans. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 95. Universitetsforlaget. Oslo 1966.
  • Sinding-Larsen, Alfred: Peter Christen Asbjørnsen. En literær-biografisk Skitse. Med Tillæg af en bibliografisk Oversigt ved J.B. Halvorsen. Christian Johnsens Bogtrykkeri. Christiania 1872.
  • Sundland, Egil: Det var en gang … et menneske. Tolkninger av Asbjørnsen og Moes undereventyr som allegorier på menneskelig innsikt og erkjennelse. LNUs skriftserie nr. 87. Oslo 1995. – Les i fulltekst
  • [Wulfsberg, Niels]: «Oldsager. Folkesagn». Morgenbladet. En daglig Avis af alle Slags Indhold. No. 288. Fredag 15de Octobr. 1819. Første Aargang. Christiania 1819.
  • Østberg, Henning: «Etterord» (s. 1-40). Norske Folkeeventyr samlede ved Asbjørnsen og Jørgen Moe. Damms antikvariat. Oslo 1993.
  • Øverland, Ole Andreas: Hvorledes P. Chr. Asbjørnsen begyndte som sagnfortæller. Det norske Aktieforlag. Kristiania 1902.
  • Roede, Lars: Fornuftig matstell. I Byminner nr.3-2012, s.2-11

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Edvardsen, Erik H.: Peter Christen Asbjørnsen - kva ville han med livet? Dag og Tid 29.juni 2012.
  2. ^ Bugge, Erle Mostue: Peter Chr. Asbjørnsen: Et eventyr i seg selv. Aftenposten 21.januar 1985.
  3. ^ Edvardsen, Erik H.: Peter Christen Asbjørnsen - kva ville han med livet? Dag og Tid 29.juni 2012.
  4. ^ Edvardsen, Erik H.: Peter Christen Asbjørnsen - kva ville han med livet? Dag og Tid 29.juni 2012.
  5. ^ http://snl.no/Brisinga

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Peter Christen Asbjørnsen – bilder, video eller lyd
Wikisource-logo.svg Wikikilden: Peter Christen Asbjørnsen – originaltekster av og om forfatteren