Idavollen
Idavollen (norrønt: Iðavǫllr) er et mytisk sted i norrøn mytologi hvor gudene (æsene) møtes til lek og brettspill etter at de har skapt ferdig verden, eller etter at «Kosmos er ferdig innrettet.»[1]
Voluspå[rediger | rediger kilde]
Stedet nevnes to steder i diktet Voluspå. Først i vers 7-8, det vil si tidlig i diktet, etter at gudene har skapt verdensordenen:
- 7
- Æsene møttes
- på Idavollen,
- de som horg og hov
- høyt tømret;
- esser gjorde de,
- gull hamret de,
- tenger skapte de
- og smidde redskap
- 8
- Spilte brettspill
- sorgløst i tunet,
- gull i mengder
- manglet de ikke;
- inntil tre kom,
- kraftfulle
- tussemøyer
- fra jotunheim.
Tolkningen av tussemøyenes inntreden i Åsgard er usikker, men freden er brutt og idyllen på Idavollen opphører. Handlingen drives fram mot Ragnarok og verdens undergang. Men Voluspå ser verden som skapes på nytt (vers 59: Ser hun annen gang, jorden komme, opp av havet, all tid grønn). Så nevnes Idavollen igjen i vers 60:
- 60
- Æser møtes
- på Idavollen;
- taler om mektige
- Midgårdsormen,
- og minnes der
- maktfulle sagn
- og Fimbul-Tys
- fjerne runer.
- 61
- Der skal atter
- underfulle,
- gylne brettspill
- i gresset finnes;
- dem de eide
- i urtids dager.
Den yngre Edda[rediger | rediger kilde]
Snorre Sturlason omtaler Idavollen flere steder i Gylvaginning som prosaforklaringer på omtalene i Voluspå:
I første del, under kapitlet Mer om Åsgard, omtales Idavollen som borggården i gudenes borg Åsgard. Senere, i kapitlet Livet i Valhall nevnes at einherjene (de vikingene som har dødd i kamp og kommet til Valhall) slåss hver kveld i borggården. Denne borggården må også forstås som Idavollen. Til slutt ( i kapitlet Etter ragnarok) nevnes Idavollen på nytt i den verden som oppstår etter Ragnarok. Her tar de æsene bolig som fortsatt lever, Vidar, Våle, Mode, Magne, Balder og Hod.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Flere forklaringer på ordet Iðavǫllr har blitt foreslått, og betydningen av navnet er usikkert. Hvis navnet tolkes som Ið[is]avöllr så kan dette vise til Idistaviso som er navnet på det stedet ved elva Weser, sannsynligvis i området rundt Rinteln, hvor Arminius samlet de germanske stammene til et siste og avgjørende slag mot romerne under ledelse av Germanicus i år 16[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gro Steinsland: Voluspå og andre norrøne helligtekster, s XXV
- ^ Rudolf Simek, 1997