Ragnar Frisch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ragnar Frisch
Ragnar Frisch
Født 3. mars 1895
Oslo
Død 31. januar 1973 (77 år)
Oslo
Nasjonalitet Norsk
Institusjoner Universitetet i Oslo
Alma mater Universitetet i Oslo
Influerer Trygve Haavelmo
Priser og utmerkelser Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (1969)
Relasjoner Nadia Hasnaoui
Nobel prize medal.svg
Nobels minnepris i økonomi
1969

Ragnar Anton Killi Frisch (født 3. mars 1895 i Oslo, død 31. januar 1973 samme sted) var en fremtredende norsk økonom, blant annet kjent for å ha grunnlagt disiplinen økonometri, og for i 1933 å ha skapt det allment brukte begrepsparet makroøkonomi/mikroøkonomi. Han ble i 1931 professor i økonomi og statistikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet, grunnla i 1932 Økonomisk institutt og var dekanus for Det juridiske fakultet fra 1942 til 1943. Han fikk den første Nobelprisen i økonomi i 1969. Frischsenteret bærer hans navn.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Slekten Frisch kom til Norge fra Tyskland på 1600-tallet og var i flere hundre år knyttet til Kongsberg Sølvverk.[1] Ragnar Frisch var sønn av gullsmed Anton Frisch (1865–1928), og det var meningen at han skulle overta familiens gullsmedforretning i Christiania,[2] som farfaren hadde startet i 1856. Han tok examen artium som preseterist ved Aars og Voss' skole i 1913, og arbeidet en tid i familiebedriften og som lærling i gullsmedfirmaet David-Andersen. Ved siden av lærlingepraksisen studerte han sosialøkonomi, fordi det ifølge ham selv var korteste og letteste studiet ved universitetet (cand.oecon. var da en toårig utdannelse, opprinnelig bare ment som en videreutdannelse for jurister, men siden mulig å ta uten juridisk embedseksamen). Frisch avla cand.oecon.-graden i 1919, og studerte i Paris og England før han tok sin doktorgrad i matematisk statistikk i 1925. Han ble utnevnt til universitetsstipendiat ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1925 og dosent i 1928. Han ble i 1931 utnevnt til professor i økonomi og statistikk ved Det juridiske fakultet. I 1932 grunnla han Økonomisk institutt ved universitetet, med økonomisk støtte fra Rockefeller-stiftelsen, og ble dets første forskningsdirektør. Han var dekanus for Det juridiske fakultet fra 1942 til 1943.

På Frischs tid var Alfred Marshalls principles of economics standardverket benyttet i all undervisning. Frisch kom med flere og flere rettelser, kommentarer, utvidelser og noter til dette verket. Til slutt var det klart at fagets innhold måtte omskrives.

Han mottok Premio Feltrinelli fra Accademia Nazionale dei Lincei i 1961 og Nobelprisen i økonomi i 1969 (sammen med Jan Tinbergen) for sine analyser av økonomiske prosesser og utvikling av dynamiske økonomiske modeller.

Han bidro til flere betydelige fremskritt innen økonomi, og introduserte nye ord innen feltet som økonometri (av fransk économétrie). Hans avhandling i 1926, Sur un problème d’économie pure, om forbrukerteori hjalp for å sette opp ny-walrasiansk forskning. Han formaliserte produksjonsteori (1965). Innen økonometri arbeidet han med tidsserier (1927) og lineær regresjonsanalyse (1934).

Hans arbeid fra 1933 om impuls-utbredende konjunktursykler var et av prinsippene bak den moderne realkonjunkturteori.

Han spilte også en viktig rolle med å introdusere økonometrisk modellering til statlig økonomisk planlegging og regnskap. Han var en av grunnleggerne av Econometric Society og redaktør av Econometrica i mer enn 20 år. Han produserte store modeller for en hel sosialistisk økonomi og trodde Sovjetunion ville økonomisk utkonkurrere USA, dette i motsetning til en av hans studenter Trygve J. B. Hoff som mente sosialistisk planlegging umulig kunne effektivt allokere ressurser til rett bruk.

I 1995 ble det gitt ut en artikkelsamling med noen av Frischs mest kjente artikler: Troen på nøkken. Artiklene var utvalgt og hadde innledning ved Jens Chr. Andvig, Olav Bjerkholt og Tore S. Thonstad. De første kapitlene er populærvitenskaplige. I 1999 ble det samfunnsøkonomisk forskningsinstitutt, Frischsenteret, oppkalt etter ham.

I tillegg til sin omfattende vitenskapelige virksomhet, søkte Frisch å forankre faget i politikkutforming. Han var en av strategene bak det såkalte «jerntriangelet».

Han er bestefar til programlederen Nadia Hasnaoui.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Om Frisch på norsk[rediger | rediger kilde]

Bakke, Egil (1995-03-03), «Professor Frisch hylles», Dagens Næringsliv: 3 

Munthe, Preben (1995-03-05), «Ragnar Frisch – ved hundreårsminnet», Aftenposten, http://www.aftenposten.no/fakta/tusenarsskiftet/article561112.ece 

Om Frisch på engelsk[rediger | rediger kilde]

Andvig, Jens Chr. (1981), «Ragnar Frisch and business cycle research during the interwar years», History of Political Economy 13: 695-725 

Bjerkholt, Olav (2007), «Ragnar Frisch's contribution to business cycle analysis», Memorandum 

Boianovsky, M.; Trautwein, H.-M. (2007), «Ragnar Frisch vs. Johan Åkerman on quantitative business cycle analysis», European Journal of the History of Economic Thought 

Zambelli, S. (2007), «A rocking-horse that never rocked: Frisch's 'Propagation Problems and Impulse Problems'», History of Political Economy 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Huhnhäuser, Alfred, Die deutsche Einwanderung in Kongsberg, Oslo, 1944
  2. ^ http://nbl.snl.no/Ragnar_Frisch

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
  
Dekanus for Det juridiske fakultet
Etterfølger: