Lindern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°56′3,1344″N 10°44′29,540″Ø

Lindern
Lindern haveby sett fra Geitmyrsveien. Foto: Helge Høifødt
Lindern haveby sett fra Geitmyrsveien. Foto: Helge Høifødt
Basisdata
Navn Lindern
([1][2])
Bydel Bydel St. Hanshaugen
Kommune Oslo
Grenser til Adamstuen, Lovisenberg Ullevål, Valleløkken
Innbyggere 1000-1500
Navnebakgrunn Gården Lindern (treet lind og vin = eng)

Thulstrups gate 3, tidligere gutteskole
Kart over Lindern, ca. 1900

Lindern er et boligstrøk i Oslo, i Bydel St. Hanshaugen i indre by. Navnet kommer fra tresorten lind og jernaldergården Lindern. I dag er strøkets kjerne Lindern haveby fra cirka 1920.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Lindern ligger på Lovisenbergplatået 80-90 meter over havet, en fortsettelse av Akerryggen. Den sørvestlige delen skråner mot Adamstuen. Platået er så langt og flatt at det før 1930 ble vurdert som flyplass, før Fornebu ble valgt.

Strøket avgrenses av Geitmyrsveien i øst, Kirkeveien (ring 2) i nord, Thulstrups gate og Ole Jacob Brochs gate i vest og General Birchs gate i syd. Lindern grenser dermed til Ullevål sykehus-området med Nordre gravlund i nord, Adamstuen i vest, Valleløkken i sydøst og Lovisenberg i øst. Grensen mot Adamstuen er ikke klar, noen regner Lindern helt til Sognsveien i vest (se Ramm m.fl.), dit også bnr. 55 med navnet Lindern strekker seg.

Strøkets gater er i tillegg til de fire nevnte Armauer Hansens gate, Eugene Hanssens gate, Fayes gate og Linderngata.

Strøket er 500-600 meter nord-syd og øst-vest, og den sydligste delen ligger mellom 2,5 og 3 kilometer fra Karl Johans gate.

Lindern hører til skolekretsen[1] til Ila skole.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Rodestatistikken til Oslo kommune gir ikke mulighet for å angi befolkningen på Lindern. Med cirka 500 leiligheter i havebyen kan befolkningen anslås til mellom 1000 og 1500.

Knapt 40% av befolkningen i de rodene som Lindern inngår i[2] var i alderen 20-39 år per 1. januar 2009. Alderssammensetningen i disse rodene (1501, 1502 og 1503) er mindre avvikende fra by- og landsgjennomsnittet enn alderssammensetningen i indre by, der andelen 20-39 år er 51%.[3] De høye boligprisene på Lindern forklarer sannsynligvis denne noe eldre befolkningen enn gjennomsnittet for indre by.

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Lindern har kollektivbetjening med trikk i Sognsveien og de to stambusslinjene 20 øst-vest med stoppested i Kirkeveien og 37 til Nydalen og til sentrum med stoppested i Geitmyrsveien.

Årsdøgntrafikken i Kirkeveien ved Lindern var 20 300 i 2007.[4] Trafikken i gatene innen strøket er liten, etter en trafikksanering på slutten av 1980-årene, der Fayes gate og Armauer Hansens gate ble stengt mot Kirkeveien.

Offentlige plasser, institusjoner og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Strøket mangler en klar kjerne i form av offentlig plass eller strøksgate med forretninger og spisesteder. Nærmeste slike er Thereses gate, ArendalsgataSagene og UllevålsveienSt. Hanshaugen. Strøket mangler også offentlig park.[5]

Servicetilbud på Lindern er i 2010 en dagligvareforretning og en blomsterforretning, noe som er lite til indre by å være. Arbeidsplasser er ellers Norges veterinærhøgskole, Aline Spedbarnsenter og to barnehager.

Historie og bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet kommer sannsynligvis fra norrønt Lindarin, satt sammen av lind (treslaget) og vin (eng). Gårder med vin i navnet stammer mest sannsynlig fra 600-tallet e.Kr.

Historie før 1915 og senere bruk av gårdens område[rediger | rediger kilde]

Navnet nevnes først i dokumenter i 1301, da gården lå under Nonneseter kloster. En gang før 1396 ble gården delt, og den sydlige delen, som ble overdratt Hovedøya kloster, ble liggende ubrukt (ødegård) etter svartedauen.

Ødegården ble innlemmet i bymarken som Christian IV ga byborgerne i 1629, mens hovedgården lå utenfor. Grensen gikk langs dagens Linderngata og videre mot vest i samme retning. Også hovedgården skal ha blitt gitt som bymark, men etter påtrykk fra bøndene nord for bymarken ble den og Bjølsen tatt ut av bymarken etter en tid.[6]

På Lindern gård sto en arklåve til en gang på 1900-tallet.[7]

Bygning som i følge kart fra 1917 var brukt av Magdalenastiftelsen, i dag barnehage. Thulstrups gate 3.

Etter at parseller av gården etter hvert var solgt til løkker, ble gjenværende del av gården kjøpt av Magdalenastiftelsen i 1861,[8] og Magdalenahjemmet ble drevet her til 1899, da det flyttet til Grini i Bærum under navnet Kvindehjemmet.

Diakonhjemmet sykehus ble stiftet i 1890 og startet driften i lokalene i Geitmyrsveien 62B (som en gang før 1952 fikk adresse Thulstrups gate 3), hvor det ble drevet til sykehuset flyttet til Frøen i 1900.[9]

Gjetemyren internatskole (”tvangsskole” for gutter) (navnet ble i 1975 endret fra Geitmyra skole til Lindern skole) flyttet i 1904 fra Asker til Thulstrups gate 3 og drev her til 1990, da skolen flyttet til Sollerud ved Lysaker. I 1908 kjøpte kommunen eiendommen. I 1935/36 fikk skolen bygning for gymnastikksal. Gjennomsnittlig elevtall i perioden 1908-52 var 34.

I perioden 1908-52 ble det fra den 29 dekar store eiendommen solgt parseller på til sammen 10,5 dekar til

  • Det Heftyeske barneherberge, Kirkeveien 173, som var byens første kommunale barnehjem. Barnehjemsdriften med 50 plasser for barn under 7 år åpnet i 1914. Fra 1970-årene har bygningen vært barnehage, en periode etter at bydelsutvalgene kom i 1973 også bydelskontor
  • Handelsstandens gamlehjem (Aldershjemmet Alders hvile) i Armauer Hansens gate 14. Bygget sto ferdig i 1935 og hjemmet flyttet da fra Schandorffs gate 2, i dag boliger
  • Søster Alines Spedbarnshjem, i 2010 Alines beredskapshjemavdeling,[10] Armauer Hansens gate 12.[11]

Lindern haveby[rediger | rediger kilde]

Situasjonsplan for Lindern. Fra Martens 2000, side 35.
De buede gatene, her Fayes gate.
Karakteristisk hjørneutforming, sett fra gårdsrommet
Eksempel på tre fulle etasjer. Fayes gate
Gårdsrom mellom Armauer Hansens gate og Ole Jacob Brochs gate
Gårdsrom ved Fayes gate

Kristiania kommune kjøpte Lillos løkke (Lindern gårds område) på 68 dekar i 1909[12] med tanke på boligbygging og innarbeidet det som boligområde i generalplanen av 1912.[13] I 1915 ble det lagt frem et prosjekt med navnet Lindern arbeiderboliger I.[14]

Havebyen (skrives både Lindern haveby og Lindern hageby) ble regulert av ingeniør Ernst W. Bjerknes,[15] med buede gater og storkvartaler med tilbaketrukne, lave bygninger med oppbrukne bygningsformer. Inne i kvartalene ble det plass til store, grønne gårdsrom. Bygningenes innbyrdes forhold styrte plasseringen, forholdet til sol og lys for alle leiligheter var ennå ikke styrende, slik det skulle bli med funksjonalistisk arkitektur.[16] Bjerknes var en pionér for slik byplanlegging, inspirert av den østerrikske tenkeren Camillo Sitte. Tore Brantenberg viser til at utformingen av Lindern trolig er inspirert fra tyske havebyer før første verdenskrig.

I 1917-21[17] ble det oppført fem kvartaler med 25 bygninger, til sammen 516 ett-, to- og treromsleiligheter i de fem kvartalene som tabellen viser.[18]

Kvartal Innflyttet 1-roms 2-roms 3-roms Sum antall leiligheter
I 1917 15 49 18 82
II 1918/19 7 19 63 89
III 1920/21 47 101 20 168
IV 1918 0 18 42 60
V 1920/21 18 75 24 117
Sum - 87 262 167 516

De fleste bygningene har to ordinære etasjer og mansardtak med vindusarker som muliggjorde enda en boligetasje, enkelte har tre etasjer og saltak. De fleste fasadene er pusset, noen i tegl. Det nedtrukne taket demper høydevirkningen og gir gårdene et uttykk langt fra leiegårdsbebyggelsen fra sent 1800-tall, en bebyggelsesform mellom leiegård og villa/småhus (som i Ullevål hageby viste seg å bli for dyr som sosial boligbygging). Noen av gårdene har buede portaler inn til gårdsrommene og hjørne- og trappetårn med tårnhjelmer i metall. Stilen er nybarokk. Alle leilighetene hadde kjøkken og WC, men ikke alle hadde bad. Mot gaten er det gressfelt og trær.

Arkitekter var Harald Hals (kvartal I og II), Carl Ferdinand Linthoe (kv. IV) og de to sammen med Henry Coll (kv. III og V). Byggherre var Kristiania kommune og gårdene ble forvaltet av kommunens leiegårdsforvaltning. Gunnarsjaa skriver om Lindern at den har ”en kvalitet sjelden i Norge”,[19] Brantenberg at ”Lindern er en usedvanlig kultivert bebyggelse, med vakre gateløp, hyggelige gårdsrom og godt planlagte leiligheter”.[20]

Hagebyen har adresser til Armauer Hansens gate 1-21 og 2-8, Eugene Hanssens gate 2, Fayes gate 1-13 og 2-20, Geitmyrsveien 56-58 og 62-76, General Birchs gate 7, Linderngata 1-9 og 2-12, Ole Jacob Brochs gate 1-9 og Kirkeveien 175-83.[21]

Fra byutvidelsen i 1859 inntil byutvidelsen i 1948 lå de tre kvartalene syd for Linderngata (nr. I, II og III) i Oslo, mens de to nordlige kvartalene (IV og V) lå i Aker kommune.

I 1970-årene ble det på noen av gårdene skiftet til vinduer som bryter med arkitekturen.

Mange av bygningene i Lindern haveby er oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig.[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skoletilhørighet – veiledende inntaksområder (skolegrenser). Undervisningsetaten (besøkt 2. september 2010)
  2. ^ Folkemengden i bydelene 1. januar 2010. Notatserien 2, 2010. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten, 2010. (besøkt 11. august 2010)
  3. ^ Statistisk årsbok for Oslo, tabell 2.10. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten, 2010. (besøkt 11. august 2010)
  4. ^ Kartlegging av holdeplasser linje 20 Skøyen – Galgeberg. Oslo kommune, Samferdselsetaten, 2007, side 82.
  5. ^ Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone. Plankart indre Oslo. Plan- og bygningsetaten, 2009 (besøkt 4. september 2010)
  6. ^ Holden: Byløkker, side 18
  7. ^ Bilde av arklåven 1915. Fotograf A.B. Wilse. Oslobilder.no (besøkt 6. august 2010)
  8. ^ Kulturminneatlas for Oslo 2000. Aker – en bynær bygd. Oslo kommune, Byantikvaren, side 60 (besøkt 3. september 2010)
  9. ^ Bygningen i 1956 da den var Geitmyra skole (Lindern skole). Fotograf Leif Ørnelund. Oslobilder.no. (besøkt 6. august 2010)
  10. ^ Aline beredskapshjemsavdeling. Oslo kommunes hjemmeside (besøkt 4. september 2010)
  11. ^ Beretning om Oslo kommune for årene 1912-1947. Oslo, 1952, bind I side 369-71 og 550, og Ramm m.fl. side 84-87
  12. ^ Oslo byleksikon, 1966-utgaven side 180. Engh og Gunnarsjaa og Brantenberg opplyser 1914
  13. ^ Holden: Akergårder, side 153
  14. ^ Erling Annaniassen: Hvor nr. 13 ikke er … Boligsamvirkets historie i Norge, bind 1. Oslo Gyldendal, 1991, side 136. ISBN 82-05-19103-4
  15. ^ Gunnarsjaa: Norges arkitekturhistorie oppgir at han var arkitekt, side 371
  16. ^ Nils Georg Brekke, Per Jonas Nordhagen, Siri Skjold Lexau: Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder og bronsealder til det 21. århundre. Oslo, Det Norske Samlaget, 2003, side 307. ISBN 82-521-5748-3
  17. ^ Martens oppgir 1915-19, Oslo byleksikon oppgir fullføring 1920
  18. ^ Fra Beretning om Oslo kommune for årene 1912-1947, side 94. Flere kilder oppgir 525, Martens oppgir 516, Gunnarsjaa: Norges arkitekturhistorie og Brantenberg oppgir 518. De avvikende tallene kan angi antall leiligheter på senere tidspunkter.
  19. ^ Gunnarsjaa: Norges arkitekturhistorie, side 371
  20. ^ Brantenberg side 187
  21. ^ Lindern.net – Om lindern
  22. ^ Byantikvarens gule liste. Oslo kommune, Byantikvarens hjemmeside (besøkt 4. september 2010). I excel-arket, velg Lindern i kolonne Bevaringsområde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beretning om Oslo kommune for årene 1912-1947. Oslo, 1952, bind I side 369-71 og 550
  • Nils Georg Brekke, Per Jonas Nordhagen, Siri Skjold Lexau: Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder og bronsealder til det 21. århundre. Oslo, Det Norske Samlaget, 2003, side 307. ISBN 82-521-5748-3
  • Finn Holden: Akergårder i Oslo – en landsens byhistorie. Oslo, Andersen & Butenschøn, 2003, side 17, 33 og 153-4
  • Oslo byleksikon, 1966-utgaven side 180 og 2000-utgaven, side 48, 108, 261, 315, 404
  • Oslo bys historie. Oslo, Cappelen 1991-1994. bind 4 side 17 og 234-235
  • Eva Ramm, Erling Lae og Ørnulf Olsen: St. Hanshaugen Ullevål – streiftog i bydelens nedre del. Oslo kommune, St. Hanshaugen Ullevål bydelsforvaltning, 1995, side 84-87. ISBN 82-993784-0-0

Om Lindern haveby

  • Beretning om Oslo kommune for årene 1912-1947. Oslo, 1952, bind II, side 94
  • Tore Brantenberg: Byboligen. På vei mot en ny boform. Oslo, Norsk arkitekturforlag / Husbanken, 1997, side 185-89. ISBN 82-7532-008-9
  • Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Kunnskapsforslaget, annen utgave 2008, side 195-6. ISBN 978-82-573-1945-8
  • Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget, 1984, side 157. ISBN 82-00-05961-8
  • Arne Gunnarsjaa: Norges arkitekturhistorie. Oslo, Abstrakt, 2006, side 371. ISBN 82-7935-127-2
  • Johan-Ditlef Martens: Århundrets norske boligprosjekter 1900-2000. Oslo, Norsk arkitekturmuseum / Husbanken, 2000, side 34-35 (inneholder situasjonsplan, bebyggelsesplan og etasjeplan). ISBN 82-91773-07-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lindern – bilder, video eller lyd