Thorvald Stoltenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thorvald Stoltenberg
Stoltenberg taler på Litteraturhuset i Oslo
Foto: Tore Sinding Bekkedal
Født8. juli 1931[1][2]Rediger på Wikidata
Oslo (Norge)
Død13. juli 2018[3][1][2]Rediger på Wikidata (87 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, jurist Rediger på Wikidata
EktefelleKarin Stoltenberg (19572012)[4]
Partner(e)Anja Breien (20142018)
FarEmil Stoltenberg
BarnCamilla Stoltenberg
Jens Stoltenberg
Nini Stoltenberg
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
Norges utenriksminister
3. november 1990–2. april 1993
RegjeringBrundtland III
ForgjengerKjell Magne Bondevik
EtterfølgerJohan Jørgen Holst
9. mars 1987–16. oktober 1989
RegjeringBrundtland II
ForgjengerKnut Frydenlund
EtterfølgerKjell Magne Bondevik
Norges forsvarsminister
8. oktober 1979–14. oktober 1981
RegjeringNordli
Brundtland I
ForgjengerRolf Hansen
EtterfølgerAnders C. Sjaastad
Booth-prisen
2001
ForgjengerBaste Fanebust
EtterfølgerOle Fyrand

Thorvald Stoltenberg (1931–2018) var en norsk diplomat, jurist, organisasjonsarbeider og politiker for Arbeiderpartiet (Ap). Han var utenriksminister i to perioder og forsvarsminister i én periode. Etter den politiske karrieren var han blant annet president i Norges Røde Kors.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Stoltenberg som russepresident i 1950. Arnulf Øverland i slåbrok til høyre.

Stoltenberg var russepresident i Oslo i 1950 og formann i Norsk Studentunion i 1958.

Han tok utdanning i Østerrike, Sveits, USA og Finland og avla juridisk embetseksamen i 1957. Han begynte i Utenriksdepartementet i 1958. Stoltenberg tjenestegjorde som visekonsul i San Francisco fra 1959 til 1961 og som ambassadesekretær i Beograd fra 1961 til 1964. Han arbeidet i utenriksministerens sekretariat fra 1965 til 1970 og var ambassaderåd i Lagos i 1970. Han var internasjonal sekretær i LO fra 1970 til 1973 og fra 1981 til 1983.

Han var statssekretær i flere Ap-regjeringer på 1970-tallet. Stoltenberg var forsvarsminister fra 1979 til 1981 og utenriksminister fra 1987 til 1989 og fra 1990 til 1993. Som utenriksminister tok Stoltenberg i 1992 initiativ til Barentssamarbeidet.[6][7]

I 1990 var han kortvarig FNs høykommissær for flyktninger. Han var FNs fredsmeglerBalkan fra 1993 til 1996. Han var Norges ambassadør til Danmark fra 1996 til 1999, og han satt som president i Norges Røde Kors fra 1999 til 3. oktober 2008. Han er den eneste som har sittet i tre perioder.

Thorvald Stoltenberg ledet i 2008–2009 arbeidet med en rapport om styrking av det nordiske samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikk, på oppdrag fra de nordiske utenriksministrene. Stoltenberg-rapporten ble lagt frem i Oslo 9. februar 2009, og presenterte tretten konkrete forslag for å styrke det nordiske utenrikspolitiske sikkerhetspolitiske samarbeidet. Disse var sortert under temaene fredsbygging, luftovervåking, havovervåking og arktiske spørsmål, samfunnssikkerhet, utenrikstjenesten, militært samarbeid og solidaritetserklæring.[8]

Stoltenberg ledet også i 2009 og 2010 Stoltenberg-utvalget, som var nedsatt av daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen for å vurdere tiltak for å bedre rusomsorgen for de mest hjelpetrengende narkotikaavhengige i Norge. Heroinassistert behandling var blant tiltakene som ble vurdert, og dette var et tiltak Stoltenberg støttet.[9]

Stoltenberg ble i 2011 med i en internasjonal kommisjon, Global Commission on Drug Policy, som bestod av blant andre tidligere statsledere fra Latin-Amerika og Europa. Kommisjonen ønsket gjennom FN å fremme en ny narkotikapolitikk som i mindre grad var basert på straff, og at det som per 2011 var definert som ulovlige rusmidler, skulle tillates med en regulert tilgang.[10][11]

Stoltenberg døde i sitt hjem 13. juli 2018, etter kort tids sykeleie.[12][13]

Politiske verv[rediger | rediger kilde]

Bystyrerepresentant og varaordfører i Oslo[rediger | rediger kilde]

Stoltenberg var representant i Oslo bystyre 1983–1987 og 2015–2017. I førstnevnte periode var han også varaordfører fra 1985 til 1987.

Statsrådposter[rediger | rediger kilde]

Stoltenberg var aldri innvalgt på Stortinget. Han var forsvarsminister i Oddvar Nordlis regjering og Gro Harlem Brundtlands første regjering fra 1979 til 1981. Deretter var han utenriksminister i Brundtlands andre og tredje regjering fra 1987 til 1993, med unntak fra 1989 til 1990 da Arbeiderpartiet var utenfor regjeringslokalene. Stoltenberg gikk ut av regjering i 1993 for at hans sønn, Jens Stoltenberg, skulle kunne tiltre som statsråd, ettersom grunnloven § 12 fastsetter at far og sønn ikke kan sitte i regjering sammen.

Statssekretærposter[rediger | rediger kilde]

Før Thorvald Stoltenberg ble statsråd var han statssekretær i mange år:

Familie[rediger | rediger kilde]

Thorvald Stoltenberg er sønn av Theodor Emil Stoltenberg og Ingeborg Antonie Andresen, som var søster til operasangeren Ivar F. Andresen.

Thorvald Stoltenberg og hans kone Karin Stoltenberg (1931–2012) fikk tre barn: Camilla Stoltenberg (1958–), Jens Stoltenberg (1959–) og Nini Stoltenberg (1963–2014).

Mot slutten av livet var Stoltenberg kjæreste med filmregissøren Anja Breien.[14]

Han var svoger til sin etterfølger Johan Jørgen Holst, ettersom Karin Stoltenberg var søster av Holsts kone Marianne Heiberg.

Utmerkelser og priser[rediger | rediger kilde]

Stoltenberg sammen med Odvar Nordli i 2011.

Stoltenberg ble i 1989 tildelt Snill Gutt-statuetten, og han ble årets Peer Gynt i 1990. Da Stoltenberg gikk av som Norges ambassadør i København i 1999 ble han portrettert av den norske kunstneren Ross Kolby.[15] Maleriet var en gave fra norske selskaper i Danmark.

I 2003 mottok Stoltenberg Admiral Carl Hammerichs minnelegat for sin innsats for dansk-norsk samarbeid.[trenger referanse] I 2004 ble han utnevnt til 2. klasse, storfølgesvenn, sølv, av den sørafrikanske ordenen O. R. Tambos følgesvenner «for usedvanlig bidrag til idealene om et demokratisk, rettferdig ikke-rasistisk Sør-Afrika og for å ha fremmet internasjonal solidaritet mot undertrykkelse og kolonialisme».[16] Han mottok også den litauiske «Medaljen for 13. januar».[17] Stoltenberg ble tildelt Torstein Dales minnepris i 1991, og var æresmedlem av Norges Røde Kors.

Stoltenberg ble tildelt Rusreformprisen 2017 for sitt arbeid i Stoltenbergutvalget og Global Commission on Drug Policy.[18]

Æresbevisninger og minnesmerker[rediger | rediger kilde]

Gate i Skopje[rediger | rediger kilde]

Etter sin død fikk Stoltenberg oppkalt en gate etter seg i Makedonias hovedstad Skopje. Gateskiltet ble avduket den 6. september 2018 av Stoltenbergs sønn Jens Stoltenberg.[19]

Thorvald Stoltenbergs pris[rediger | rediger kilde]

I 2019 ble den første Thorvald Stoltenbergs pris delt ut[20]. Prisen deles hvert år ut av Barentssekretariatet, og skal gis med det formål å videreføre Thorvald Stoltenbergs arbeid med å fremme internasjonal dialog og kontakt mellom naboland i Barentsregionen. Prisen skal gå til en eller flere personer, organisasjoner eller andre som har utmerket seg spesielt i arbeidet med å fremme dialog, tillit og vennskap over grenser og mellom mennesker i Barentsregionen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018166, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stoltenberg-thorvald, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Aftenposten, «Thorvald Stoltenberg (87) er død», verkets språk bokmål, besøkt 13. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.lrp.lt[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Barentssamarbeid» Arkivert 8. mai 2015 hos Wayback Machine., Finnmark fylkeskommune. Sitat: «Norges utenriksminister i 1992, Thorvald Stoltenberg tok initiativet til dette samarbeidet, som ble formelt etablert ved Kirkeneserklæringen i januar 1993.» Lest 16. februar 2015.
  7. ^ «Barentssamarbeidet», Utenriksdepartementet, 10. april 2006. Lest 16. februar 2015.
  8. ^ Thorvald Stoltenberg (2009). «Nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk : Forslag overlevert de nordiske utenriksministere på ekstraordinært nordisk utenriksministermøte, 9. februar 2009» (PDF). «Den 16. juni 2008 ble jeg bedt av de nordiske utenriksministrene om å legge frem forslag til styrking av det nordiske samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikk. | Hver av utenriksministrene oppnevnte to kontaktpersoner: Nanna Hvidt og Hans Hækkerup fra Danmark, Ulla Maria Antilla og Tuomas Forsberg fra Finland, Gudmundur Alfredsson og Kristrún Heimisdóttir fra Island, Julie Christiansen og Henrik Thune fra Norge og Urban Ahlin og Gøran Lennmarker fra Sverige. Kontaktpersonene har gitt meg nyttige bidrag, men jeg alene har ansvaret for de 13 forslagene som her legges frem.» 
  9. ^ VG: «Utvalg vil gi heroin til tunge misbrukere»
  10. ^ AFP: «Ex world leaders, Branson launch drugs campaign»
  11. ^ «Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan vil legalisere narkotika». VG. 2. juni 2011. 
  12. ^ Harald Stolt-Nielsen, Henning Carr Ekroll (13. juli 2018). «Thorvald Stoltenberg er død». Aftenposten. Besøkt 13. juli 2018. 
  13. ^ Lars-Christian Andersen Lofstad (13. juli 2018). «Thorvald Stoltenberg er død: Personlige tap, enorm karriere og kamp for kjærligheten. Slik var Thorvald Stoltenbergs liv». Dagbladet. Besøkt 17. juli 2018. 
  14. ^ «Thorvald Stoltenberg – gammel, men ingen gubbe». Dagsavisen. 31. mars 2017. Besøkt 13. juli 2018. 
  15. ^ Rogne, May Synnøve (8. mai 2000). «Norsk Rembrandt i København». dagbladet.no (norsk). Besøkt 31. mai 2021. «Den norske kunstneren Terje Ross Kolby åpnet lørdag sin separatutstilling i København. I likhet med Odd Nedrum er Kolby blitt beskyldt for å være reaksjonær. (---) Blant de 14 bildene som skal stilles ut i København, er det et portrett av Thorvald Stoltenberg. Stoltenberg er kjent for sitt humanitære engasjement og har vært fredsmekler i krigen på Balkan. Stoltenberg var selv til stede under åpningen av Kolbergs utstillingen.» 
  16. ^ «Thorvald Stoltenberg (1931– )» Arkivert 12. november 2014 hos Wayback Machine., Sør-Afrikas presidentkontor.
  17. ^ «Apdovanotų asmenų duomenų bazė» Arkivert 16. september 2009 hos Wayback Machine., database over tildelinger, Litauens presidentembete.
  18. ^ «Rusreformprisen 2020 tildeles Kenneth Arctander Johansen». Tryggere Ruspolitikk (norsk). 17. september 2019. Besøkt 19. desember 2022. «Rusreformprisen 2017 gikk til Thorvald Stoltenberg, som bidro til verdigere behandling av rusmiddelavhengige og nytenking i ruspolitikken gjennom sitt arbeid i Stoltenbergutvalget og Global Commission on Drug Policy.» 
  19. ^ Aftenposten, 8. september 2018, side 16.
  20. ^ «Valentina tildelt Thorvald Stoltenbergs pris for 2021 | Barents Secretariat». barents.no. Besøkt 31. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Baste Fanebust
Booth-prisen
(2001 (sammen med Nini Stoltenberg)
Neste mottaker:
Ole Fyrand