Mesterligaen 2014/2015

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Current sport.svg Denne artikkelen inneholder informasjon om et fremtidig sportsarrangement.
Det kan forekomme spekulativ informasjon, og innholdet må forventes endret når arrangementet nærmer seg og mer informasjon blir tilgjengelig.
Finalearenaen Olympiastadion i Berlin

Mesterligaen 2014/2015 er den 60. utgaven av en europeisk turnering organisert av UEFA, og den 23. siden formatet og navnet ble innenfor dagens Mesterliga. Turneringen foregår fra juni 2014 til finalen spilles i slutten av mai 2015 på Olympiastadion i Berlin.[1]

Dette er den første sesongen hvor lagene må tilfredsstille kravene til økonomisk orden, nedfelt i UEFA Financial Fair Play Regulations.[2]

Koeffisienttabell for Europaspill i 2013-2014[rediger | rediger kilde]

Totalt deltar 76 eller 77 lag, fra de 52 av de 54 medlemsforbundene i UEFA. De ulike landene får deltakelse iht UEFA-koeffisientene, basert på de resultatene lag fra de ulike forbundene har oppnådd i Mesterligaen og UEFA Europa League i sesongene 2008/09 til 2012/13:[3]

  • De nasjonale forbundene som er rangert fra 1-3 stiller med fire lag.
  • De nasjonale forbundene som er rangert fra 4-6 stiller med tre lag.
  • De nasjonale forbundene som er rangert fra 7-15 stiller med to lag.
  • De nasjonale forbundene som er rangert fra 16-53 stiller med et lag. (unntatt Liechtenstein som ikke har en egen nasjonal liga)
  • Vinneren av Mesterligaen 2013/2014 vil få en tilleggsplass dersom de ikke kvalifiserer seg gjennom sitt nasjonale seriespill, bortsett fra om det kommer fra et av de tre høyeste rangerte forbundene, da ingen forbundene kan ha med mer enn fire lag og de vil da gå inngå i den nasjonale kvoten
Rangering Forbund Koeff. Lag
1 Spania Spania 88.025 4
2 England England 82.963
3 Tyskland Tyskland 79.614
4 Italia Italia 64.147 3
5 Portugal Portugal 59.168
6 Frankrike Frankrike 59.000
7 Ukraina Ukraina 49.758 2
8 Russland Russland 46.332
9 Nederland Nederland 44.792
10 Tyrkia Tyrkia 34.500
11 Belgia Belgia 34.400
12 Hellas Hellas 34.000
13 Sveits Sveits 28.925
14 Kypros Kypros 26.833
15 Danmark Danmark 27.700
16 Østerrike Østerrike 25.375 1
17 Tsjekkia Tsjekkia 23.725
18 Romania Romania 23.024
Rangering Forbund Koeff. Lag
19 Israel Israel 22.875 1
20 Hviterussland Hviterussland 20.875
21 Polen Polen 20.750
22 Kroatia Kroatia 19.583
23 Sverige Sverige 15.625
24 Skottland Skottland 15.191
25 Serbia Serbia 14.625
26 Slovakia Slovakia 14.208
27 Norge Norge 14.175
28 Bulgaria Bulgaria 12.250
29 Ungarn Ungarn 11.750
30 Slovenia Slovenia 9.708
31 Georgia Georgia 9.166
32 Aserbajdsjan Aserbajdsjan 8.541
33 Finland Finland 8.508
34 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 7.833
35 Moldova Moldova 7.666
36 Irland Irland 7.375
Rangering Forbund Koeff. Lag
37 Litauen Litauen 1 6.500
38 Kasakhstan Kasakhstan 5.958
39 Latvia Latvia 5.791
40 Island Island 5.416
41 Montenegro Montenegro 5.250
42 Republikken Makedonia Makedonia 5.250
43 Albania Albania 4.166
44 Malta Malta 3.958
45 Liechtenstein Liechtenstein 0 3.500
46 Luxembourg Luxembourg 1 3.375
47 Nord-Irland Nord-Irland 3.083
48 Wales Wales 2.583
49 Estland Estland 2.208
50 Armenia Armenia 1.750
51 Færøyene Færøyene 1.583
52 San Marino San Marino 0.666
53 Andorra Andorra 0.500
54 Gibraltar Gibraltar 1[4] 0.000

Deltakelse[rediger | rediger kilde]

Lag som går inn i denne runden Lag som har avansert fra foregående runde
Første kvalifiseringsrunde
(8 lag)
  • 8 mestere fra forbund 47–54
Andre kvalifiseringsrunde
(34 lag)
  • 30 mestere fra forbund 16–46 (unntatt Liechtenstein)
  • 4 vinnere fra første kvalifiseringsrunde
Tredje kvalifiseringsrunde Mestere
(20 lag)
  • 3 mestere fra forbund 13–15
  • 17 vinnere fra andre kvalifiseringsrunde
Ikke-mestere
(10 lag)
  • 9 andreplasser fra forbund 7–15
  • 1 tredjeplass fra forbund 6 (Frankrike)
Play-off runde Mestere
(10 lag)
  • 10 vinnere fra tredje kvalifiseringsrunde for mestere
Ikke-mestere
(10 lag)
  • 2 tredjeplasser fra forbund 4 og 5
  • 3 fjerdeplasser fra forbund 1–3
  • 5 vinnere fra tredje kvalifiseringsrunde for ikke-mestere
Gruppespill
(32 lag)
  • Tittelforsvarer
  • 12 mestere fra forbund 1–12
  • 6 andreplasser fra forbund 1–6
  • 3 tredjeplasser fra forbund 1–3
  • 5 vinnere av play-off runden for mestere
  • 5 vinnere av play-off runden for ikke-mestere
8-delsfinaler
(16 lag)
  • 8 gruppevinnere fra gruppespillet
  • 8 andreplasser fra gruppespillet

Deltakende lag[rediger | rediger kilde]

Ligaplasseringen som danner grunnlaget for deltakelsen i parentes.

Gruppespill
(Tittelforsvarer) England (3. plass) Portugal (Vinner) Nederland (Vinner)
Spania (Vinner) Tyskland (Vinner) Portugal (2. plass) Tyrkia (Vinner)
Spania (2. plass) Tyskland (2.plass) Frankrike (Vinner) Belgia (Vinner)
Spania (3. plass) Tyskland (3.plass) Frankrike (2. plass) Hellas (Vinner)
England (Vinner) Italia (Vinner) Ukraina (Vinner)
England (2. plass) Italia (2.plass) Russland (Vinner)
Play-off runde
Mestre League Route
Spania (4. plass) Tyskland (4. plass) Portugal (3. plass)
England (4.plass) Italia (3. plass)
Tredje kvalifiseringsrunde
Mestre League Route
Sveits (Vinner) Frankrike (3. plass) Tyrkia (2.plass) Kypros (2.plass)
Kypros (Vinner) Ukraina (2. plass) Belgia (2.plass) Danmark (2.plass)
Danmark (Vinner) Russland (2.plass) Hellas (2.plass)
Nederland (2. plass) Sveits (2.plass)
Andre kvalifiseringsrunde
Østerrike Red Bull Salzburg (Vinner) Skottland Celtic (Vinner) Aserbajdsjan (Vinner) Island KR (Vinner)
Tsjekkia (Vinner) Serbia(Vinner) Finland HJK (Vinner) Montenegro (Vinner)
Romania(Vinner) Slovakia (Vinner) Bosnia-Hercegovina (Vinner) Republikken Makedonia (Vinner)
Israel (Vinner) Norge Strømsgodset (Vinner) Moldova (Vinner) Albania (Vinner)
Hviterussland BATE Borisov (Vinner) Bulgaria (Vinner) Irland St Patrick's Athletic (Vinner) Malta (Vinner)
Polen (Vinner) Ungarn (Vinner) Litauen Vilnius (Vinner) Luxemburg(Vinner)
Kroatia (Vinner) Slovenia (Vinner) Kasakhstan FCAktobe (Vinner)
Sverige Malmö (Vinner) Georgia (Vinner) Latvia Ventspils (Vinner)
Første kvalifiseringsrunde
Nord-Irland (Vinner) Estland Levadia Tallinn (Vinner) Færøyene Tórshavn (Vinner) Andorra(Vinner)
Wales (Vinner) Armenia (Vinner) San Marino (Vinner) Gibraltar (Vinner)

Spilletider og tekninger[rediger | rediger kilde]

Alle trekninger vil foregå i UEFAs hovedkontor i Nyon i Sveits, om ikke annet er oppgitt.[5]

Del Runde Trekning Første kamp Andre kamp
Kvalifisering Første kvalifiseringsrunde 23. juni 2014 1.–2. juli 2014 8.–9. juli 2014
Andre kvalifiseringsrunde 15.–16. juli 2014 22.–23. juli 2014
Tredje kvalifiseringsrunde 18. juli 2014 29.–30. juli 2014 5.–6. august 2014
Play-off Play-off runde 8. august 2014 19.–20. august 2014 26.–27. august 2014
Gruppespill Kampdag 1 28. august 2014
(Monaco)
16.–17. september 2014
Kampdag 2 30. september–1. oktober 2014
Kampdag 3 21.–22. oktober 2014
Kampdag 4 4.–5. november 2014
Kampdag 5 25.–26. november 2014
Kampdag 6 9.–10. desember 2014
Sluttspill Åttendedelsfinaler 15. desember 2014 17.–18. & 24.–25. februar 2015 10.–11. & 17.–18. mars 2015
Kvartfinaler 20. mars 2015 14.–15. april 2015 21.–22. april 2015
Semifinaler 24. april 2015 5.–6. mai 2015 12.–13. mai 2015
Finale 6. juni 2015 på Olympiastadion, Berlin

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]